Johannes 5

1 Derefter var det en av jødenes høitider, og Jesus drog op til Jerusalem.

After these things, there was a Judean [Person from Praise] festival, and Yeshua [Salvation] went up to Jerusalem [City of peace].

2 Men det er ved Fåreporten i Jerusalem en dam som på hebraisk heter Betesda og har fem bueganger;

Now in Jerusalem [City of peace] by the sheep gate, there is a pool with five porches, which is called in Hebrew [Immigrant], “Bethesda [House of mercy]”.

3 i dem lå en mengde syke: blinde, halte, visne.

In these lay a great multitude of those who were sick, blind, lame, or paralyzed, waiting for the moving of the water;

4 For en engel steg til visse tider ned i dammen og oprørte vannet. Den som da først steg ned efterat vannet var blitt oprørt, han blev helbredet, hvad sykdom han så led av.

for an angel went down at certain times into the pool, and stirred up the water. Whoever stepped in first after the stirring of the water was healed of whatever disease he had.

5 Nu var der en mann som hadde vært syk i åtte og tretti år;

A certain man was there, who had been sick for thirty-eight years.

6 da Jesus så ham ligge der, og visste at han allerede hadde vært syk i lang tid, sa han til ham: Vil du bli frisk?

When Yeshua [Salvation] saw him lying there, and knew that he had been sick for a long time, he asked him, “Do you want to be made well?”

7 Den syke svarte ham: Herre! jeg har ingen til å kaste mig ned i dammen når vannet blir oprørt; og i det samme jeg kommer, stiger en annen ned før mig.

The sick man answered him, “Sir, I have no one to put me into the pool when the water is stirred up, but while I’m coming, another steps down before me.”

8 Jesus sier til ham: Stå op, ta din seng og gå!

Yeshua [Salvation] said to him, “Arise, take up your mat, and walk.”

9 Og straks blev mannen frisk og han tok sin seng og gikk. Men det var sabbat den dag.

Immediately, the man was made well, and took up his mat and walked. Now it was the Sabbath ·To cease· on that day.

10 Jødene sa da til ham som var blitt helbredet: Det er sabbat, og det er dig ikke tillatt å bære sengen.

So the Jews [Praisers] said to him who was cured, “It is the Sabbath ·To cease·! It is against Torah ·Teaching· for you to carry your mat!”

11 Han svarte dem: Han som gjorde mig frisk, han sa til mig: Ta din seng og gå!

He answered them, “He who made me well, the same said to me, ‘Take up your mat, and walk.’”

12 De spurte ham: Hvem er det menneske som sa til dig: Ta den og gå?

Then they asked him, “Who is the man who said to you, ‘Take up your mat, and walk’?”

13 Men han som var blitt helbredet, visste ikke hvem det var; for Jesus hadde trukket sig tilbake, da det var meget folk på stedet.

But he who was healed didn’t know who it was, for Yeshua [Salvation] had withdrawn, a crowd being in the place.

14 Siden traff Jesus ham i templet og sa til ham: Se, du er blitt frisk; synd ikke mere, forat ikke noget verre skal vederfares dig!

Afterward Yeshua [Salvation] found him in the temple, and said to him, “Behold, you are made well. Commit sin ·miss the mark and be without share· no more, so that nothing worse happens to you.”

15 Mannen gikk bort, og fortalte jødene at det var Jesus som hadde gjort ham frisk.

The man went away, and told the Jews [Praisers] that it was Yeshua [Salvation] who had made him well.

16 Og derfor forfulgte jødene Jesus, fordi han gjorde dette på en sabbat.

For this cause the Jews [Praisers] persecuted Yeshua [Salvation], and sought to kill him, because he did these things on the Sabbath ·To cease·.

17 Men Jesus svarte dem: Min Fader arbeider inntil nu; også jeg arbeider.

But Yeshua [Salvation] answered them, “'Avi [My Father] is still working, so I am working, too.”

18 Derfor stod da jødene ham enn mere efter livet, fordi han ikke bare brøt sabbaten, men også kalte Gud sin Fader og gjorde sig selv Gud lik.

For this cause therefore the Jews [Praisers] sought all the more to kill him, because he not only broke the Sabbath ·To cease·, but also called God 'Aviv ·his Father·, making himself equal with God.

19 Jesus svarte da og sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Sønnen kan ikke gjøre noget av sig selv, men bare det han ser Faderen gjør; for det han gjør, det gjør Sønnen likeså;

Yeshua [Salvation] therefore answered them, “Most certainly, I tell you, the Son can do nothing of himself, but what he sees Abba ·Father· doing. For whatever things he does, these the Son also does likewise.

20 for Faderen elsker Sønnen, og viser ham alt det han selv gjør; og han skal vise ham større gjerninger enn disse, forat I skal undre eder.

For Abba ·Father· has phileo ·affectionate love, high regard· for the Son, and shows him all things that he himself does. He will show him greater works than these, that you may marvel.

21 For likesom Faderen opvekker de døde og gjør levende, således gjør også Sønnen levende hvem han vil.

For as Abba ·Father· raises the dead and gives them life, even so the Son also gives life to whom he desires.

22 For Faderen dømmer heller ikke nogen, men har gitt Sønnen hele dommen,

For the Abba ·Father· judges no one, but he has given all judgment to the Son,

23 forat alle skal ære Sønnen, likesom de ærer Faderen. Den som ikke ærer Sønnen, ærer ikke Faderen, som har sendt ham.

that all may honor the Son, even as they honor haAbba ·the Father·. He who does not honor the Son does not honor haAbba ·the Father· who sent him.

24 Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som hører mitt ord og tror ham som har sendt mig, han har evig liv og kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet. (aiōnios g166)

“Most certainly I tell you, he who hears my word, and trusts him who sent me, has eternal life, and does not come into judgment, but has passed out of death into life. (aiōnios g166)

25 Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den time kommer, og er nu, da de døde skal høre Guds Sønns røst, og de som hører, skal leve.

Most certainly, I tell you, the hour comes, and now is, when the dead will hear the Ben-Elohim ·Son of Elohim God·’s voice; and those who hear will live.

26 For likesom Faderen har liv i sig selv, således har han også gitt Sønnen å ha liv i sig selv,

For as Abba Father has life in himself, even so he gave to the Son also to have life in himself.

27 og han har gitt ham makt til å holde dom, fordi han er en menneskesønn.

He also gave him authority to execute judgment, because he is a son of man.

28 Undre eder ikke over dette! For den time kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst,

Don’t marvel at this, for the hour comes, in which all that are in the tombs will hear his voice,

29 og de skal gå ut, de som har gjort godt, til livets opstandelse, de som har gjort ondt, til dommens opstandelse.

and will come out; those who have done good, to the resurrection of life; and those who have done evil, to the resurrection of judgment.

30 Jeg kan ikke gjøre noget av mig selv; som jeg hører, så dømmer jeg, og min dom er rettferdig; for jeg søker ikke min vilje, men hans vilje som har sendt mig.

I can of myself do nothing. As I hear, I judge, and my judgment is upright; because I don’t seek my own will, but the will of 'Avi ·my Father· who sent me.

31 Vidner jeg om mig selv, da er mitt vidnesbyrd ikke sant;

“If I testify about myself, my witness is not valid.

32 det er en annen som vidner om mig, og jeg vet at det vidnesbyrd han vidner om mig, er sant.

It is another who testifies about me. I know that the testimony which he testifies about me is true.

33 I har sendt bud til Johannes, og han har vidnet for sannheten;

You have sent to John [Yah is gracious], and he has testified to the truth.

34 jeg tar ikke imot vidnesbyrd av et menneske, men jeg sier dette forat I skal bli frelst.

But the testimony which I receive is not from man. However, I say these things that you may be saved.

35 Han var det brennende og skinnende lys, men I vilde bare en tid fryde eder i hans lys.

He was the burning and shining lamp, and you were willing to rejoice for a while in his light.

36 Men jeg har det vidnesbyrd som er større enn det Johannes har vidnet; for de gjerninger som Faderen har gitt mig å fullbyrde, selve disse gjerninger som jeg gjør, de vidner om mig at Faderen har utsendt mig.

But the testimony which I have is greater than that of John [Yah is gracious], for the works which Abba Father gave me to accomplish, the very works that I do, testify about me, that the Abba ·Father· has sent me.

37 Og Faderen, som har sendt mig, han har vidnet om mig; hverken har I nogensinne hørt hans røst eller sett hans skikkelse,

Abba ·Father· himself, who sent me, has testified about me. You have neither heard his voice at any time, nor seen his form.

38 og hans ord har I ikke blivende i eder; for den han har sendt, ham tror I ikke.

You don’t have his word living in you; because you don’t trust him whom he sent.

39 I ransaker skriftene, fordi I tenker at i dem har I evig liv, og det er de som vidner om mig; (aiōnios g166)

“You search the Scriptures, because you think that in them you have eternal life; and these are they which testify about me. (aiōnios g166)

40 og I vil ikke komme til mig for å få liv.

Yet you will not come to me, that you may have life.

41 Jeg tar ikke ære av mennesker;

I don’t receive glory from men.

42 men jeg kjenner eder og vet at I ikke har kjærligheten til Gud i eder.

But I know you, that you don’t have God’s agape ·unconditional love· in yourselves.

43 Jeg er kommet i min Faders navn, og I tar ikke imot mig; kommer en annen i sitt eget navn, ham tar I imot.

I have come in 'Avi ·my Father·’s name, and you don’t receive me. If another comes in his own name, you will receive him.

44 Hvorledes kan I tro, I som tar ære av hverandre, og den ære som er av den eneste Gud, den søker I ikke?

How can you trust, who receive glory from one another, and you don’t seek the glory that comes from the only God?

45 I må ikke tenke at jeg vil anklage eder hos Faderen; det er en som anklager eder, Moses, han som I har satt eders håp til.

“Don’t think that I will accuse you to Abba Father. There is one who accuses you, even Moses [Drawn out], on whom you have set your hope.

46 For hadde I trodd Moses, da hadde I trodd mig; for det er om mig han har skrevet;

For if you trusted Moses [Drawn out], you would trust me; for he wrote about me.

47 men tror I ikke hans skrifter, hvorledes kan I da tro mine ord?

But if you don’t trust his writings, how will you trust my words?”