Johannes 5

1 Derefter var det en av jødenes høitider, og Jesus drog op til Jerusalem.

To pacoengah Judahnawk ih poih to oh; to naah Jesu loe Jerusalem ah caeh tahang.

2 Men det er ved Fåreporten i Jerusalem en dam som på hebraisk heter Betesda og har fem bueganger;

Jerusalem vangpui ih tuu khongkha taengah, Hebru lok hoi Bethesda, tiah kawk ih tuili maeto oh, toah imphu kaom anghakhaih ahmuen pangato oh.

3 i dem lå en mengde syke: blinde, halte, visne.

To ahmuen ah mikmaeng, khokkhaem, kangoi hoi nganna kaminawk angsong o mangh moe, kangphui tui to a zing o.

4 For en engel steg til visse tider ned i dammen og oprørte vannet. Den som da først steg ned efterat vannet var blitt oprørt, han blev helbredet, hvad sykdom han så led av.

Atue atue naah van kami to angzoh tathuk moe, tui to angphuisak: mi kawbaktih doeh tui angphui naah lungpung hmaloe loe a tawnh ih kawbaktih nathaih doeh hoih.

5 Nu var der en mann som hadde vært syk i åtte og tretti år;

To naah saning quithumto pacoeng, tazetto kangoi kami maeto tui taengah oh.

6 da Jesus så ham ligge der, og visste at han allerede hadde vært syk i lang tid, sa han til ham: Vil du bli frisk?

Jesu mah to kami loe saning paroeai kasawk ah to ahmuen ah angsong boeh, tito panoek naah, anih mah to kami khaeah, Ngantui han na koeh maw? tiah a naa.

7 Den syke svarte ham: Herre! jeg har ingen til å kaste mig ned i dammen når vannet blir oprørt; og i det samme jeg kommer, stiger en annen ned før mig.

Nganna kami mah anih khaeah, Angraeng, tui angphui naah kai tui thungah va kami om ai: kang thawk moe, ka caeh li naah, kalah kaminawk ka hma ah lungpung o ving boeh, tiah a naa.

8 Jesus sier til ham: Stå op, ta din seng og gå!

Jesu mah anih khaeah, Angthawk ah, nangmah ih nambaih to la ah loe, caeh laih, tiah a naa.

9 Og straks blev mannen frisk og han tok sin seng og gikk. Men det var sabbat den dag.

Akra ai ah to kami to ngantui roep, angmah ih kahni to lak moe, a caeh: to na ni loe Sabbath ah oh.

10 Jødene sa da til ham som var blitt helbredet: Det er sabbat, og det er dig ikke tillatt å bære sengen.

To naah Judahnawk mah ngantui kami khaeah, Vaihni loe Sabbath niah oh: kahni lak han daan na ai ni, tiah a naa o.

11 Han svarte dem: Han som gjorde mig frisk, han sa til mig: Ta din seng og gå!

Toe anih mah nihcae khaeah, Kai ngantuisak kami mah, kai khaeah, nangmah ih kahni to la ah loe, caeh laih, tiah ang naa, tiah pathim pae.

12 De spurte ham: Hvem er det menneske som sa til dig: Ta den og gå?

To naah nihcae mah anih khaeah, Nangmah ih kahni to la ah loe, caeh laih, tiah thui kami loe mi aa? tiah dueng o.

13 Men han som var blitt helbredet, visste ikke hvem det var; for Jesus hadde trukket sig tilbake, da det var meget folk på stedet.

Jesu loe toah kangpop paroeai kaminawk salakah caeh ving boeh pongah, ngantui kami mah anih loe mi kawbaktih maw, tito panoek ai boeh.

14 Siden traff Jesus ham i templet og sa til ham: Se, du er blitt frisk; synd ikke mere, forat ikke noget verre skal vederfares dig!

To pacoengah Jesu mah anih to tempul thungah hnuk, anih khaeah, Khenah, ngan na tui boeh: zaehaih sah let hmah lai ah, to tih ai nahaeloe kanung aep hmuen na nuiah pha tih, tiah a naa.

15 Mannen gikk bort, og fortalte jødene at det var Jesus som hadde gjort ham frisk.

To kami loe caeh moe, anih ngantuisak kami loe Jesu ni, tiah Judahnawk khaeah thuih pae.

16 Og derfor forfulgte jødene Jesus, fordi han gjorde dette på en sabbat.

Jesu mah Sabbath niah to baktih hmuennawk sak pongah, Judahnawk mah Jesu to pacaekthlaek moe, hum hanah pacaeng o.

17 Men Jesus svarte dem: Min Fader arbeider inntil nu; også jeg arbeider.

Toe Jesu mah nihcae khaeah, Kam Pa loe vaihi khoek to toksak vop, to pongah kai doeh tok ka sak toeng, tiah a naa.

18 Derfor stod da jødene ham enn mere efter livet, fordi han ikke bare brøt sabbaten, men også kalte Gud sin Fader og gjorde sig selv Gud lik.

Anih loe Sabbath ni to zaa ai khue na ai ah, Sithaw loe Kam Pa ni, tiah thui moe, angmah hoi angmah to Sithaw hoi kangvan ah suek pongah, Judahnawk mah anih to hum hanah pacaeng o aep.

19 Jesus svarte da og sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Sønnen kan ikke gjøre noget av sig selv, men bare det han ser Faderen gjør; for det han gjør, det gjør Sønnen likeså;

Jesu mah nihcae khaeah hae tiah lok pathim pae, Loktang to, loktang ah, Kang thuih o, Ampa mah sak ih hmuen hnu ai ah, Capa loe angmah koeh ah tidoeh sah thai ai: ampa mah sak ih hmuennawk baktih toengah ni, Capa mah doeh sak toeng.

20 for Faderen elsker Sønnen, og viser ham alt det han selv gjør; og han skal vise ham større gjerninger enn disse, forat I skal undre eder.

Ampa mah Capa to palung pongah, a sak ih hmuennawk boih to anih hanah patuek: na dawnrai o hanah, hae hmuennawk pongah kalen kue anih han patuek vop tih.

21 For likesom Faderen opvekker de døde og gjør levende, således gjør også Sønnen levende hvem han vil.

Ampa mah kadueh kaminawk to pathawk moe, nihcae han hinghaih paek baktih toengah, Capa mah doeh angmah koeh ih kaminawk khaeah hinghaih to paek.

22 For Faderen dømmer heller ikke nogen, men har gitt Sønnen hele dommen,

Ampa loe mi doeh lokcaek ai, lokcaekhaih to Capa khaeah paek boih boeh:

23 forat alle skal ære Sønnen, likesom de ærer Faderen. Den som ikke ærer Sønnen, ærer ikke Faderen, som har sendt ham.

Ampa to saiqat o baktih toengah, Capa to kami boih mah saiqat o thai hanah to tiah paek. A Capa saiqat ai kami loe, anih patoehkung ampa doeh saiqat ai.

24 Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som hører mitt ord og tror ham som har sendt mig, han har evig liv og kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet. (aiōnios g166)

Loktang to, loktang ah, Kang thuih o, Ka lok hae tahngai moe, kai patoehkung Anih to tang kami loe, dungzan hinghaih to tawnh boeh pongah, lokcaekhaih tong mak ai; duekhaih thung hoiah a poeng boeh moe, hinghaih thungah akun boeh. (aiōnios g166)

25 Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den time kommer, og er nu, da de døde skal høre Guds Sønns røst, og de som hører, skal leve.

Loktang to, loktang ah, Kang thuih o, Kadueh kaminawk mah Sithaw Capa ih lok to thai o tih: lok thaih kaminawk loe hing o tih, to baktih atue to angzo tih, vaihi doeh angzoh boeh.

26 For likesom Faderen har liv i sig selv, således har han også gitt Sønnen å ha liv i sig selv,

Ampa loe angmah ah hinghaih to tawnh boeh, to baktih toengah Capa mah doeh angmah ah hinghaih tawnh hanah ampa mah paek boeh.

27 og han har gitt ham makt til å holde dom, fordi han er en menneskesønn.

Anih loe Kami Capa ah oh pongah, lokcaek thaihaih doeh anih hanah paek boeh.

28 Undre eder ikke over dette! For den time kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst,

Hae pongah dawnrai o sak hmah: taprong thung kaom kaminawk boih mah anih ih lok thaihaih atue to pha tih,

29 og de skal gå ut, de som har gjort godt, til livets opstandelse, de som har gjort ondt, til dommens opstandelse.

kahoih hmuen sah kaminawk loe, hinghaih to toep hanah, angthawk o let ueloe, kasae hmuen sah kaminawk doeh, lokcaekhaih hnuk hanah, angthawk o let tih.

30 Jeg kan ikke gjøre noget av mig selv; som jeg hører, så dømmer jeg, og min dom er rettferdig; for jeg søker ikke min vilje, men hans vilje som har sendt mig.

Kai loe kaimah koeh ah tidoeh sah thai ai: ka thaih ih baktih toengah lok ka caek: kaimah koehhaih to ka pakrong ai, kai patoehkung Pa koehhaih to ni ka pakrong, to pongah ka lokcaekhaih loe amsoem.

31 Vidner jeg om mig selv, da er mitt vidnesbyrd ikke sant;

Kaimah hoi kaimah hnukung ah ka oh nahaeloe, hnukung ah ka ohhaih to amsoem mak ai.

32 det er en annen som vidner om mig, og jeg vet at det vidnesbyrd han vidner om mig, er sant.

Toe kai hnukung kalah maeto oh; anih mah kai hnukung ah ohhaih lok loe amsoem, tiah ka panoek.

33 I har sendt bud til Johannes, og han har vidnet for sannheten;

Anih loe loktang hnukung ah oh pongah, Johan khaeah kami na patoeh o.

34 jeg tar ikke imot vidnesbyrd av et menneske, men jeg sier dette forat I skal bli frelst.

Toe kami mah thuih ih hnukung ah ohhaih to ka tapom ai: toe pahlonghaih na hnuk o thai han ih ni hae loknawk hae ka thuih.

35 Han var det brennende og skinnende lys, men I vilde bare en tid fryde eder i hans lys.

Johan loe kangqong, aanghaih paekkung hmai-im ah oh: nangcae loe anih aanghaih thungah nawnetta thung khue anghoe han ih ni na koeh o.

36 Men jeg har det vidnesbyrd som er større enn det Johannes har vidnet; for de gjerninger som Faderen har gitt mig å fullbyrde, selve disse gjerninger som jeg gjør, de vidner om mig at Faderen har utsendt mig.

Toe kai loe Johan pong kalen kue hnukung to ka tawnh: kai loe toksak pacoeng hanah Pa mah ang paek ih toknawk to ni ka sak, to toknawk loe Pa mah ang patoeh, tiah hnukung ah oh o.

37 Og Faderen, som har sendt mig, han har vidnet om mig; hverken har I nogensinne hørt hans røst eller sett hans skikkelse,

Kai patoehkung, Pa loe kai hnukung ah oh. Nangcae mah loe anih ih lok to na thaih o vai ai, anih ih krang doeh na hnu o vai ai.

38 og hans ord har I ikke blivende i eder; for den han har sendt, ham tror I ikke.

Nangcae thungah anih ih lok om ai pongah, anih mah patoeh ih kami to na tang o ai.

39 I ransaker skriftene, fordi I tenker at i dem har I evig liv, og det er de som vidner om mig; (aiōnios g166)

Nangcae dungzan hinghaih loe Cabu thungah oh, tiah na poek o pongah, Cabunawk to na khet o; to Cabunawk loe kai kawng thuikung ah ni oh o. (aiōnios g166)

40 og I vil ikke komme til mig for å få liv.

Toe hinghaih na hnuk o hanah, kai khaeah angzoh han na koeh o ai.

41 Jeg tar ikke ære av mennesker;

Kai loe kaminawk pakoehhaih to tiah doeh ka poek ai.

42 men jeg kjenner eder og vet at I ikke har kjærligheten til Gud i eder.

Toe nangcae thungah Sithaw amlunghaih om ai, tito ka panoek.

43 Jeg er kommet i min Faders navn, og I tar ikke imot mig; kommer en annen i sitt eget navn, ham tar I imot.

Kai loe kam Pa ih ahmin hoiah ni kang zoh, toe kai to nang talawk o ai: angmah ih ahmin hoiah kalah kami to angzo nahaeloe, anih to na talawk o tih.

44 Hvorledes kan I tro, I som tar ære av hverandre, og den ære som er av den eneste Gud, den søker I ikke?

Sithaw khae khue hoiah angzo pakoehhaih to pakrong ai ah, kami maeto hoi maeto pakoehhaih to na koeh o pongah, kawbangmaw na tang o thai tih?

45 I må ikke tenke at jeg vil anklage eder hos Faderen; det er en som anklager eder, Moses, han som I har satt eders håp til.

Kai mah Pa hmaa ah nangcae zaehaih net tih, tiah poek o hmah: nangcae zaehaih net kami loe na oep o ih, Mosi ni.

46 For hadde I trodd Moses, da hadde I trodd mig; for det er om mig han har skrevet;

Mosi na tang o nahaeloe, kai doeh nang tang o tih: anih loe kai kawng ni tarik.

47 men tror I ikke hans skrifter, hvorledes kan I da tro mine ord?

Toe anih mah tarik ih loknawk to na tang o ai nahaeloe, kawbangmaw ka thuih ih loknawk to na tang o thai tih? tiah a naa.