Johannes 4
1 Da nu Herren fikk vite at fariseerne hadde hørt at Jesus vant flere disipler og døpte flere enn Johannes
Yesuusi Yohaannisayssafe dariya kaalleyssata baakko shiisheyssanne xammaqeyssa Farisaaweti si7idosona.
2 - dog var det ikke Jesus selv som døpte, men hans disipler -
Gidikkoka Yesuusa tamaareti xammaqidosonappe attin Yesuusi oonakka xammaqibeena.
3 da forlot han Judea og drog atter bort til Galilea.
Yesuusi asay iyabaa geyssa si7ida wode Yihudappe denddidi Galiila bis.
4 Han måtte da reise gjennem Samaria.
Galiila bishe Samaarera aadhdhanayssi iyaw attonnabaa gidis.
5 Så kom han til en by i Samaria, som heter Sykar, nær ved det stykke land som Jakob gav sin sønn Josef;
Hessa gisho, Yayqoobi ba na7aa Yoosefas immida gadiya matan de7iya Sikaare giya Samaare katamaa bis.
6 og der var Jakobs brønn. Jesus, som var trett av reisen, satt nu der ved brønnen; det var omkring den sjette time.
He bessan Yayqooba haathaa ollay de7ees. Yesuusi hamuthan daaburidi he haathaa olla matan uttis. He wode sa7ay usuppun saate heera.
7 En kvinne fra Samaria kommer for å dra op vann. Jesus sier til henne: Gi mig å drikke!
Issi Samaare katamaa maccas he ollaafe haathe tikkanaw yasu. Yesuusi he maccaseekko, “Tana haathe ushsharkkii” yaagis.
8 Hans disipler var gått bort til byen for å kjøpe mat.
He wode Yesuusa tamaareti kathi shammanaw katama bidosonashin.
9 Den samaritanske kvinne sier da til ham: Hvorledes kan du som er jøde, be mig, en samaritansk kvinne, om å få drikke? - for jøder har ikke samkvem med samaritaner.
He maccasiya zaarada, “Neeni Ayhude ase gidashe, Samaare maccas gidiya tana waanada haathe ushsha gay?” yaagasu. Hessa iya giday Ayhudeti Samaaretara gayttonna gishossa.
10 Jesus svarte og sa til henne: Kjente du Guds gave, og visste du hvem det er som sier til dig: Gi mig å drikke! da hadde du bedt ham, og han hadde gitt dig levende vann.
Yesuusi zaaridi, “Neeni Xoossaa imotaanne haathe tana ushsha geyssi ooneekko eridabaa gidiyakko iya ne woossana; ikka new de7o immiya haathi immanashin” yaagis.
11 Kvinnen sier til ham: Herre! du har jo ikke noget å dra op vann med, og brønnen er dyp; hvor har du da det levende vann fra?
Maccasiya zaarada, “Godaw, new duuqqiyabay baawa; ollayka ziqqa. Yaatin, de7o immiya haathi ne awuppe ekkanee?
12 Du er da vel ikke større enn vår far Jakob, som gav oss brønnen og selv drakk av den, han og hans sønner og hans fe?
Nuus ha haathaa olla immida nu aawa Yayqoobappe neeni aadhdhay? I, iya naytinne iya mehey ha ollaafe uyidosona” yaagasu.
13 Jesus svarte og sa til henne: Enhver som drikker av dette vann, skal tørste igjen;
Yesuusi, “Ha haathaafe uyida oonikka zaari saamottana.
15 Kvinnen sier til ham: Herre! gi mig dette vann, så jeg kan slippe å tørste og å gå hit for å dra op vann!
Maccasiya zaarada, “Godaw, taani saamottonna melanne haathe tikkanaw ha bessaa yoonna mela taw he haathaa imma” yaagasu.
16 Han sier til henne: Gå avsted, kall på din mann, og kom så hit!
Yesuusi iikko, “Bada ne azina xeegada ya” yaagis.
17 Kvinnen svarte: Jeg har ingen mann. Jesus sa til henne: Med rette sa du: Jeg har ingen mann;
Maccasiya zaarada, “Taw azini baawa” yaagasu. Yesuusi iikko, “Taw azini baawa guussan balabaakka.
18 for du har hatt fem menn, og den du nu har, er ikke din mann. Der talte du sant.
New kase ichchashu azinati de7oosona. Ha77i neera de7iya addey ne azina gidenna. Neeni ha77i tuma odadasa” yaagis.
19 Kvinnen sier til ham: Herre! jeg ser at du er en profet.
Maccasiya zaarada, “Godaw, neeni nabe gideyssa taani eras.
20 Våre fedre tilbad på dette fjell, og I sier at i Jerusalem er det sted hvor en skal tilbede.
Nu aawati ha deriya bolla Xoossaa goynnidosona. Shin hintte Ayhudeti asi Xoossas goynnanaw bessiya bessay Yerusalaamena geeta” yaagasu.
21 Jesus sier til henne: Tro mig, kvinne! den time kommer da I hverken skal tilbede Faderen på dette fjell eller i Jerusalem.
Yesuusi, “Ha maccasete tana ammana; ha deriya bolla woykko Yerusalaamen Aawas hintte goynnona wodey yaana.
22 I tilbeder det I ikke kjenner, vi tilbeder det vi kjenner; for frelsen kommer fra jødene;
Hintte Samaareti eronnayssa goynneeta. Shin nuuni atotethay Ayhudeppe yaa gisho nu ereyssa goynnos.
23 men den time kommer, og er nu, da de sanne tilbedere skal tilbede Faderen i ånd og sannhet; for det er sådanne tilbedere Faderen vil ha.
Shin Aawas tuman goynneyssati Ayyaananinne tumatethan goynnana wodey matattis; ha77ika gakkis. Hiza, Aaway koyey hayssa mela ogiyan goynneyssata.
24 Gud er ånd, og de som tilbeder ham, bør tilbede i ånd og sannhet.
Xoossay Ayyaana; iyaw goynneyssati Ayyaananinne tumatethan goynnanaw bessees” yaagis.
25 Kvinnen sier til ham: Jeg vet at Messias kommer, det er utlagt: Kristus; når han kommer, skal han forkynne oss alt.
Maccasiya zaarada, “Kiristtoosi yaanayssa taani erays. I yaa wode nuus ubbabaa odana” yaagasu.
26 Jesus sier til henne: Det er mig, jeg som taler med dig!
Yesuusi, “Ha neera odettey taani iya” yaagis.
27 Og i det samme kom hans disipler, og de undret sig over at han talte med en kvinne; dog sa ingen: Hvad vil du henne, eller: hvorfor taler du med henne?
Entti odettishin, Yesuusa tamaareti bida bessaafe simmidosona. Yesuusi maccasara odettishin entti be7idi daro malaalettidosona. Shin maccaseekko, “Ay koyay?” giday woykko Yesuusakko, “Iira ays odettay?” giday oonikka baawa.
28 Kvinnen lot da sin vannkrukke stå og gikk bort til byen og sa til folket der:
Hessafe guye, maccasiya ba haatha otuwa aggada guye katamaa bada asaakko,
29 Kom og se en mann som har sagt mig alt jeg har gjort! Han skulde vel ikke være Messias?
“Taani oothidabaa ubbaa taw odida addiya be7anaw yedhdhite. I Kiristtoosa gidanddeshshaa?” yaagasu.
30 De gikk ut av byen og var på veien til ham.
Asay katamaappe keyidi Yesuusakko bidosona.
31 Imens bad disiplene ham og sa: Rabbi, et!
Hessi hanishin, iya tamaareti Yesuusakko, “Guuthabaa markkii” yaagidi woossidosona.
32 Men han sa til dem: Jeg har mat å ete som I ikke vet om.
Shin I, “Taw hintte eronna kathi ta meyssi de7ees” yaagis.
33 Disiplene sa da til hverandre: Skulde nogen ha båret mat til ham?
Hessa gisho, iya tamaareti bantta giddon, “Iyaw miyabaa asi ehonna aggenna?” yaagidosona.
34 Jesus sier til dem: Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt mig, og å fullføre hans gjerning.
Yesuusi enttako, “Ta kathay tana kiittidayssa sheniya oothanayssanne iya oosuwa polanayssa.
35 Sier ikke I at det ennu er fire måneder, så kommer høsten? Se, jeg sier eder: Løft eders øine og se markene, de er alt hvite til høsten!
Hintte, ‘Oyddu ageenappe guye kathay cakettana’ geekketiyye? Shin taani hinttew odays; kathay kaxidi shiishoos gakkidayssa loythi xeellite.
36 Den som høster, får lønn og samler frukt til evig liv, forat både den som sår og den som høster, kan glede sig sammen; (aiōnios g166)
Zereyssinne cakkeyssi issife ufayttana mela cakkeyssi damooziya ekkees qassi kathaa merinaa de7os shiishees. (aiōnios g166)
37 for her er det et sant ord at en sår og en annen høster.
Hiza, ‘Issoy zerees; hankkoy qassi cakkees’ giya oday tuma.
38 Jeg har utsendt eder for å høste det som ikke I har arbeidet med; andre har arbeidet, og I er kommet inn i deres arbeid.
Hintte daaburiboonayssa shiishana mela taani hinttena kiittas. Harati oothi daaburidasuwan gelidi hintte entta daaburaa ayfiyaa ekkideta” yaagis.
39 Men mange av samaritanene fra den by trodde på ham for kvinnens ords skyld, da hun vidnet: Han har sagt mig alt jeg har gjort.
Maccasiya, “I, taani oothida ubbabaa odis” gada markkattida gisho he kataman de7iya Samaare asaappe daroti Yesuusa ammanidosona.
40 Da nu samaritanene kom til ham, bad de ham bli hos dem; og han blev der to dager.
Samaare asay Yesuusakko yidi, bantta matan gam77ana mela Yesuusa woossin I yan nam77u gallas uttis.
41 Og mange flere trodde for hans ords skyld,
I odiya qaala gisho kaseyssafe daro asay ammanidosona.
42 og de sa til kvinnen: Nu tror vi ikke lenger for din tales skyld; for vi har selv hørt, og vi vet nu at han sannelig er verdens frelser.
Qassi entti maccaseekko, “Ha77i nu ammaney nu huu7en I geyssa si7ida gishossafe attin neeni markkattida gishossa gidenna. Qassi I tuma ha alamiya ashsheyssa gideyssa nuuni erida” yaagidosona.
43 Efter de to dager drog han derfra til Galilea;
Nam77u gallasappe guye, Yesuusi yaappe keyidi Galiila biitta bis.
44 for Jesus vidnet selv at en profet blir ikke aktet på sitt eget hjemsted.
Yesuusi ba huu7en, “Nabey ba biittan bonchchettena” yaagidi kasetidi odis.
45 Da han nu kom til Galilea, tok galileerne imot ham, fordi de hadde sett alt det han hadde gjort i Jerusalem på høitiden; for også de var kommet til høitiden.
Yesuusi Galiila gakkida wode Galiila asay iya mokkidosona. Ays giikko, Faasika Baale bonchchiya gallas entti Yerusalaamen de7iya gisho I oothidabaa ubbaa be7idosona.
46 Han kom da atter til Kana i Galilea, der hvor han hadde gjort vann til vin. Og det var en kongens mann i Kapernaum, som hadde en syk sønn;
Yesuusi haathaa woyne ushshi laammida bessaa, Galiilan de7iya Qaana katama bis. Qifirnahoomen kawo keethan oothiya issi shuumaas na7ay harggettis.
47 da han fikk høre at Jesus var kommet fra Judea til Galilea, drog han til ham og bad at han vilde komme ned og helbrede hans sønn; for han var nær ved å dø.
Yesuusi Yihudappe Galiila yidayssa he shuumay si7idi iyaakko yis. Hayqqanaw matida ba na7aa bidi pathana mela Yesuusa woossis.
48 Jesus sa da til ham: Uten at I ser tegn og under, tror I ikke.
Yesuusi shuumakko, “Xoossay oothiya malaatatanne oorathabata be7onna de7ishe hintte ubbarakka ammanekketa” yaagis.
49 Kongens mann sier til ham: Herre! kom ned før mitt barn dør!
Shuumay zaaridi, “Godaw, ta na7ay hayqqonna de7ishin taara yedhdharkki” yaagis.
50 Jesus sier til ham: Gå hjem, din sønn lever! Mannen trodde det ord Jesus sa til ham, og gikk.
Yesuusi, “Ne soo ba; ne na7ay paxana” yaagis. He shuumay Yesuusi gidayssa ammanidi ba soo bis.
51 Da han nu alt var på hjemveien, møtte hans tjenere ham og fortalte at hans barn levde.
I ba soo bishin iya aylleti iyaakko yishe iyara ogen gayttidi, “Ne na7ay paxis” gidosona.
52 Han spurte dem da om den time da det var blitt bedre med ham; de sa til ham: Igår ved den syvende time forlot feberen ham.
I ba aylleta ba na7aas ay saaten lo77idaakko oychchis. Entti zaaridi, “Zine laappun saaten mishay aggis” yaagidosona.
53 Faren skjønte da at det var den time da Jesus sa til ham: Din sønn lever; og han trodde selv, og hele hans hus.
Na7aa aaway Yesuusi baakko, “Ne na7ay paxana” giday he saatiyan gideyssa akeekis. Hessa gisho, inne iya soo asay ubbay ammanidosona.
54 Dette var det annet tegn som Jesus gjorde da han var kommet fra Judea til Galilea.
Hessi Yesuusi Yihudappe Galiila yidi oothida nam77antho malaataa.
