Johannes 4
1 Da nu Herren fikk vite at fariseerne hadde hørt at Jesus vant flere disipler og døpte flere enn Johannes
Now, when the Master heard that the Pharisees had been told that he was making and baptizing more disciples than John
2 - dog var det ikke Jesus selv som døpte, men hans disipler -
(Though it was not Jesus himself, but his disciples, who baptized),
3 da forlot han Judea og drog atter bort til Galilea.
he left Judea, and set out again for Galilee.
4 Han måtte da reise gjennem Samaria.
He had to pass through Samaria,
5 Så kom han til en by i Samaria, som heter Sykar, nær ved det stykke land som Jakob gav sin sønn Josef;
and, on his way, he came to a Samaritan town called Shechem, near the plot of land that Jacob gave to his son Joseph.
6 og der var Jakobs brønn. Jesus, som var trett av reisen, satt nu der ved brønnen; det var omkring den sjette time.
Jacob’s Spring was there, and Jesus, being tired after his journey, sat down beside the spring, just as he was. It was then about mid-day.
7 En kvinne fra Samaria kommer for å dra op vann. Jesus sier til henne: Gi mig å drikke!
A woman of Samaria came to draw water; and Jesus said to her — “Give me some to drink,”
8 Hans disipler var gått bort til byen for å kjøpe mat.
For his disciples had gone into the town to buy food.
9 Den samaritanske kvinne sier da til ham: Hvorledes kan du som er jøde, be mig, en samaritansk kvinne, om å få drikke? - for jøder har ikke samkvem med samaritaner.
“How is it,” replied the Samaritan woman, “that you who are a Jew ask for water from a Samaritan woman like me?” (For Jews do not associate with Samaritans).
10 Jesus svarte og sa til henne: Kjente du Guds gave, og visste du hvem det er som sier til dig: Gi mig å drikke! da hadde du bedt ham, og han hadde gitt dig levende vann.
“If you knew of the gift of God,” replied Jesus, “and who it is that is saying to you ‘Give me some water,’ you would have asked him, and he would have given you ‘living water’.”
11 Kvinnen sier til ham: Herre! du har jo ikke noget å dra op vann med, og brønnen er dyp; hvor har du da det levende vann fra?
“You have no bucket, Sir, and the well is deep,” she said; “where did you get that ‘living water?’
12 Du er da vel ikke større enn vår far Jakob, som gav oss brønnen og selv drakk av den, han og hans sønner og hans fe?
Surely you are not greater than our ancestor Jacob who gave us the well, and used to drink from it himself, and his sons, and his cattle!”
13 Jesus svarte og sa til henne: Enhver som drikker av dette vann, skal tørste igjen;
“All who drink of this water,” replied Jesus, “will be thirsty again;
15 Kvinnen sier til ham: Herre! gi mig dette vann, så jeg kan slippe å tørste og å gå hit for å dra op vann!
“Give me this water, Sir,” said the woman, “so that I may not be thirsty, nor have to come all the way here to draw water.”
16 Han sier til henne: Gå avsted, kall på din mann, og kom så hit!
“Go and call your husband,” said Jesus, “and then come back.”
17 Kvinnen svarte: Jeg har ingen mann. Jesus sa til henne: Med rette sa du: Jeg har ingen mann;
“I have no husband,” answered the woman. “You are right in saying ‘I have no husband,’” replied Jesus,
18 for du har hatt fem menn, og den du nu har, er ikke din mann. Der talte du sant.
“For you have had five husbands, and the man with whom you are now living is not your husband; in saying that, you have spoken the truth.”
19 Kvinnen sier til ham: Herre! jeg ser at du er en profet.
“I see, Sir, that you are a Prophet!” exclaimed the woman.
20 Våre fedre tilbad på dette fjell, og I sier at i Jerusalem er det sted hvor en skal tilbede.
“It was on this mountain that our ancestors worshiped; and yet you Jews say that the proper place for worship is in Jerusalem.”
21 Jesus sier til henne: Tro mig, kvinne! den time kommer da I hverken skal tilbede Faderen på dette fjell eller i Jerusalem.
“Believe me,” replied Jesus, “a time is coming when it will be neither on this mountain nor in Jerusalem that you will worship the Father.
22 I tilbeder det I ikke kjenner, vi tilbeder det vi kjenner; for frelsen kommer fra jødene;
You Samaritans do not know what you worship; we know what we worship, for Salvation comes from the Jews.
23 men den time kommer, og er nu, da de sanne tilbedere skal tilbede Faderen i ånd og sannhet; for det er sådanne tilbedere Faderen vil ha.
But a time is coming, indeed it is already here, when the true worshipers will worship the Father spiritually and truly; for such are the worshipers that the Father desires.
24 Gud er ånd, og de som tilbeder ham, bør tilbede i ånd og sannhet.
God is Spirit; and those who worship him must worship spiritually and truly.”
25 Kvinnen sier til ham: Jeg vet at Messias kommer, det er utlagt: Kristus; når han kommer, skal han forkynne oss alt.
“I know,” answered the woman, “that the Messiah, who is called the Christ, is coming; when once he has come, he will tell us everything.”
26 Jesus sier til henne: Det er mig, jeg som taler med dig!
“I am he,” Jesus said to her, “I who am speaking to you.”
27 Og i det samme kom hans disipler, og de undret sig over at han talte med en kvinne; dog sa ingen: Hvad vil du henne, eller: hvorfor taler du med henne?
At this moment his disciples came up, and were surprised to find him talking with a woman; but none of them asked ‘What do you want?’ or ‘Why are you talking with her?’
28 Kvinnen lot da sin vannkrukke stå og gikk bort til byen og sa til folket der:
So the woman, leaving her pitcher, went back to the town, and said to the people:
29 Kom og se en mann som har sagt mig alt jeg har gjort! Han skulde vel ikke være Messias?
“Come and see someone who has told me everything that I have done. Can he be the Christ?”
30 De gikk ut av byen og var på veien til ham.
And the people left the town and went to see Jesus.
31 Imens bad disiplene ham og sa: Rabbi, et!
Meanwhile the disciples kept saying to him: “Take something to eat, Rabbi.”
32 Men han sa til dem: Jeg har mat å ete som I ikke vet om.
“I have food to eat,” he answered, “of which you know nothing.”
33 Disiplene sa da til hverandre: Skulde nogen ha båret mat til ham?
“Can any one have brought him anything to eat?” the disciples said to one another.
34 Jesus sier til dem: Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt mig, og å fullføre hans gjerning.
“My food,” replied Jesus, “is to do the will of him who sent me, and to complete his work.
35 Sier ikke I at det ennu er fire måneder, så kommer høsten? Se, jeg sier eder: Løft eders øine og se markene, de er alt hvite til høsten!
Do not you say that it still wants four months to harvest? Why, look up, and see how white the fields are for harvest!
36 Den som høster, får lønn og samler frukt til evig liv, forat både den som sår og den som høster, kan glede sig sammen; (aiōnios g166)
Already the reaper is receiving wages and gathering in sheaves for Immortal Life, so that sower and reaper rejoice together. (aiōnios g166)
37 for her er det et sant ord at en sår og en annen høster.
For here the proverb holds good — ‘One sows, another reaps.’
38 Jeg har utsendt eder for å høste det som ikke I har arbeidet med; andre har arbeidet, og I er kommet inn i deres arbeid.
I have sent you to reap that on which you have spent no labour; others have laboured, and you have entered upon the results of their labour.”
39 Men mange av samaritanene fra den by trodde på ham for kvinnens ords skyld, da hun vidnet: Han har sagt mig alt jeg har gjort.
Many from that town came to believe in Jesus — Samaritans though they were — on account of the woman’s statement — ‘He has told me everything that I have done.’
40 Da nu samaritanene kom til ham, bad de ham bli hos dem; og han blev der to dager.
And, when these Samaritans had come to Jesus, they begged him to stay with them, and he stayed there two days.
41 Og mange flere trodde for hans ords skyld,
But far more came to believe in him on account of what he said himself,
42 og de sa til kvinnen: Nu tror vi ikke lenger for din tales skyld; for vi har selv hørt, og vi vet nu at han sannelig er verdens frelser.
and they said to the woman: “It is no longer because of what you say that we believe in him, for we have heard him ourselves and know that he really is the Saviour of the world.”
43 Efter de to dager drog han derfra til Galilea;
After these two days Jesus went on to Galilee;
44 for Jesus vidnet selv at en profet blir ikke aktet på sitt eget hjemsted.
for he himself declared that ‘a Prophet is not honoured in his own country.’
45 Da han nu kom til Galilea, tok galileerne imot ham, fordi de hadde sett alt det han hadde gjort i Jerusalem på høitiden; for også de var kommet til høitiden.
When he entered Galilee, the Galileans welcomed him, for they had seen all that he did at Jerusalem during the Festival, at which they also had been present.
46 Han kom da atter til Kana i Galilea, der hvor han hadde gjort vann til vin. Og det var en kongens mann i Kapernaum, som hadde en syk sønn;
So Jesus came again to Cana in Galilee, where he had turned the water into wine. Now there was one of the King’s officers whose son was lying ill at Capernaum.
47 da han fikk høre at Jesus var kommet fra Judea til Galilea, drog han til ham og bad at han vilde komme ned og helbrede hans sønn; for han var nær ved å dø.
When this man heard that Jesus had returned from Judea to Galilee, he went to him, and begged him to come down and cure his son; for he was at the point of death.
48 Jesus sa da til ham: Uten at I ser tegn og under, tror I ikke.
Jesus answered: “Unless you all see signs and wonders, you will not believe.”
49 Kongens mann sier til ham: Herre! kom ned før mitt barn dør!
“Sir,” said the officer, “come down before my child dies.” And Jesus answered: “Go, your son is living.”
50 Jesus sier til ham: Gå hjem, din sønn lever! Mannen trodde det ord Jesus sa til ham, og gikk.
The man believed what Jesus said to him, and went;
51 Da han nu alt var på hjemveien, møtte hans tjenere ham og fortalte at hans barn levde.
and, while he was on his way down, his servants met him, and told him that his child was living.
52 Han spurte dem da om den time da det var blitt bedre med ham; de sa til ham: Igår ved den syvende time forlot feberen ham.
So he asked them at what time the boy began to get better. “It was yesterday, about one o’clock,” they said, “that the fever left him.”
53 Faren skjønte da at det var den time da Jesus sa til ham: Din sønn lever; og han trodde selv, og hele hans hus.
By this the father knew that it was at the very time when Jesus had said to him ‘Your son is living’; and he himself, with all his household, believed in Jesus.
54 Dette var det annet tegn som Jesus gjorde da han var kommet fra Judea til Galilea.
This was the second occasion on which Jesus gave a sign of his mission on coming from Judea to Galilee.
