< Johannes 4 >
1 Da nu Herren fikk vite at fariseerne hadde hørt at Jesus vant flere disipler og døpte flere enn Johannes
When Jesus realized that the Pharisees had discovered that he was gaining and baptizing more disciples than John,
2 - dog var det ikke Jesus selv som døpte, men hans disipler -
(although it wasn't Jesus who was baptizing, but his disciples),
3 da forlot han Judea og drog atter bort til Galilea.
he left Judea and returned to Galilee.
4 Han måtte da reise gjennem Samaria.
On the way he had to pass through Samaria.
5 Så kom han til en by i Samaria, som heter Sykar, nær ved det stykke land som Jakob gav sin sønn Josef;
So he came to the Samaritan city of Sychar, near to the field that Jacob had given his son Joseph.
6 og der var Jakobs brønn. Jesus, som var trett av reisen, satt nu der ved brønnen; det var omkring den sjette time.
Jacob's well was there, and Jesus, who was tired from the journey, sat straight down beside the well. It was around noon.
7 En kvinne fra Samaria kommer for å dra op vann. Jesus sier til henne: Gi mig å drikke!
A Samaritan woman came to fetch water. Jesus said to her, “Please could you give me a drink?”
8 Hans disipler var gått bort til byen for å kjøpe mat.
for his disciples had gone to the town to buy food.
9 Den samaritanske kvinne sier da til ham: Hvorledes kan du som er jøde, be mig, en samaritansk kvinne, om å få drikke? - for jøder har ikke samkvem med samaritaner.
“You're a Jew, and I'm a Samaritan woman. How can you ask me for a drink?” the woman replied, for Jews don't associate with Samaritans.
10 Jesus svarte og sa til henne: Kjente du Guds gave, og visste du hvem det er som sier til dig: Gi mig å drikke! da hadde du bedt ham, og han hadde gitt dig levende vann.
Jesus answered her, “If you only recognized God's gift, and who is asking you, ‘Please could you give me a drink?’ you would have asked him and he would have given you the water of life.”
11 Kvinnen sier til ham: Herre! du har jo ikke noget å dra op vann med, og brønnen er dyp; hvor har du da det levende vann fra?
“Sir, you don't have a bucket, and the well is deep. Where are you going to get the water of life from?” she replied.
12 Du er da vel ikke større enn vår far Jakob, som gav oss brønnen og selv drakk av den, han og hans sønner og hans fe?
“Our father Jacob gave us the well. He drank from it himself, as well as his sons and his livestock. Are you greater than he?”
13 Jesus svarte og sa til henne: Enhver som drikker av dette vann, skal tørste igjen;
Jesus answered, “Everyone who drinks water from this well will become thirsty again.
14 men den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vann jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller frem til evig liv. (aiōn , aiōnios )
But those who drink the water I give won't ever be thirsty again. The water I give becomes a bubbling spring of water inside them, bringing them eternal life.” (aiōn , aiōnios )
15 Kvinnen sier til ham: Herre! gi mig dette vann, så jeg kan slippe å tørste og å gå hit for å dra op vann!
“Sir,” replied the woman, “Please give me this water so I won't be thirsty, and I won't have to come here to fetch water!”
16 Han sier til henne: Gå avsted, kall på din mann, og kom så hit!
“Go and call your husband, and come back here,” Jesus told her.
17 Kvinnen svarte: Jeg har ingen mann. Jesus sa til henne: Med rette sa du: Jeg har ingen mann;
“I don't have a husband,” the woman answered. “You're right in saying you don't have a husband,” Jesus told her.
18 for du har hatt fem menn, og den du nu har, er ikke din mann. Der talte du sant.
“You've had five husbands, and the one you're living with now is not your husband. So what you say is true!”
19 Kvinnen sier til ham: Herre! jeg ser at du er en profet.
“I can see you're a prophet, sir,” the woman replied.
20 Våre fedre tilbad på dette fjell, og I sier at i Jerusalem er det sted hvor en skal tilbede.
“Tell me this: our ancestors worshiped here on this mountain, but you say that Jerusalem is where we must worship.”
21 Jesus sier til henne: Tro mig, kvinne! den time kommer da I hverken skal tilbede Faderen på dette fjell eller i Jerusalem.
Jesus replied, “Believe me the time is coming when you won't worship the Father either on this mountain or in Jerusalem.
22 I tilbeder det I ikke kjenner, vi tilbeder det vi kjenner; for frelsen kommer fra jødene;
You really don't know the God you're worshiping, while we worship the God we know, for salvation comes from the Jews.
23 men den time kommer, og er nu, da de sanne tilbedere skal tilbede Faderen i ånd og sannhet; for det er sådanne tilbedere Faderen vil ha.
But the time is coming—and in fact it's here already—when true worshipers will worship the Father in spirit and in truth, for these are the kind of worshipers the Father wants.
24 Gud er ånd, og de som tilbeder ham, bør tilbede i ånd og sannhet.
God is Spirit, so worshipers must worship in spirit and in truth.”
25 Kvinnen sier til ham: Jeg vet at Messias kommer, det er utlagt: Kristus; når han kommer, skal han forkynne oss alt.
The woman said, “Well, I know that the Messiah is coming,” (the one who is called Christ). “When he comes he will explain it all to us.”
26 Jesus sier til henne: Det er mig, jeg som taler med dig!
Jesus replied, “I AM—the one who is speaking to you.”
27 Og i det samme kom hans disipler, og de undret sig over at han talte med en kvinne; dog sa ingen: Hvad vil du henne, eller: hvorfor taler du med henne?
Just then the disciples returned. They were shocked that he was talking to a woman, but none of them asked “What are you doing?” or “Why are you talking with her?”
28 Kvinnen lot da sin vannkrukke stå og gikk bort til byen og sa til folket der:
The woman left her water jar behind and ran back to the town, telling the people,
29 Kom og se en mann som har sagt mig alt jeg har gjort! Han skulde vel ikke være Messias?
“Come and meet a man who told me everything I ever did! Could this be the Messiah?”
30 De gikk ut av byen og var på veien til ham.
So they went out of the town to go and see him.
31 Imens bad disiplene ham og sa: Rabbi, et!
Meanwhile Jesus' disciples were urging him, “Rabbi, please eat something!”
32 Men han sa til dem: Jeg har mat å ete som I ikke vet om.
But Jesus replied, “I have food to eat that you know nothing about.”
33 Disiplene sa da til hverandre: Skulde nogen ha båret mat til ham?
“Did someone bring him food?” the disciples asked one another.
34 Jesus sier til dem: Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt mig, og å fullføre hans gjerning.
Jesus told them, “My food is to do the will of the one who sent me, and to complete his work.
35 Sier ikke I at det ennu er fire måneder, så kommer høsten? Se, jeg sier eder: Løft eders øine og se markene, de er alt hvite til høsten!
Don't you have a saying, ‘four more months until harvest?’ Open your eyes and look around! The crops in the fields are ripe, ready for harvest.
36 Den som høster, får lønn og samler frukt til evig liv, forat både den som sår og den som høster, kan glede sig sammen; (aiōnios )
The reaper is being paid and harvesting a crop for eternal life so that both the sower and the reaper can celebrate. (aiōnios )
37 for her er det et sant ord at en sår og en annen høster.
So the proverb ‘one sows, another reaps,’ is true.
38 Jeg har utsendt eder for å høste det som ikke I har arbeidet med; andre har arbeidet, og I er kommet inn i deres arbeid.
I sent you to reap what you didn't work for. Others did the hard work and you have reaped the benefits of what they did.”
39 Men mange av samaritanene fra den by trodde på ham for kvinnens ords skyld, da hun vidnet: Han har sagt mig alt jeg har gjort.
Many Samaritans from that town trusted in him because of what the woman said: “He told me everything I ever did.”
40 Da nu samaritanene kom til ham, bad de ham bli hos dem; og han blev der to dager.
So when they came to see him they pleaded with him to stay with them. He stayed for two days,
41 Og mange flere trodde for hans ords skyld,
and because of what he told them many more trusted in him.
42 og de sa til kvinnen: Nu tror vi ikke lenger for din tales skyld; for vi har selv hørt, og vi vet nu at han sannelig er verdens frelser.
They said to the woman, “Now our trust in him isn't just because of what you told us but because we have heard him for ourselves. We're convinced that he really is the Savior of the world.”
43 Efter de to dager drog han derfra til Galilea;
After the two days he continued on to Galilee.
44 for Jesus vidnet selv at en profet blir ikke aktet på sitt eget hjemsted.
Jesus himself had made the comment that a prophet is not respected in his own country.
45 Da han nu kom til Galilea, tok galileerne imot ham, fordi de hadde sett alt det han hadde gjort i Jerusalem på høitiden; for også de var kommet til høitiden.
But when he arrived in Galilee, the people welcomed him, because they had also been at the Passover feast and had seen everything he'd done in Jerusalem.
46 Han kom da atter til Kana i Galilea, der hvor han hadde gjort vann til vin. Og det var en kongens mann i Kapernaum, som hadde en syk sønn;
He visited Cana in Galilee again, where he had turned water into wine. Nearby in the town of Capernaum lived a royal official whose son was very sick.
47 da han fikk høre at Jesus var kommet fra Judea til Galilea, drog han til ham og bad at han vilde komme ned og helbrede hans sønn; for han var nær ved å dø.
When he heard that Jesus had returned from Judea to Galilee, he went to Jesus and begged him to come and heal his son who was close to death.
48 Jesus sa da til ham: Uten at I ser tegn og under, tror I ikke.
“Unless you see signs and wonders you people really won't trust me,” said Jesus.
49 Kongens mann sier til ham: Herre! kom ned før mitt barn dør!
“Lord, just come before my child dies,” the official pleaded.
50 Jesus sier til ham: Gå hjem, din sønn lever! Mannen trodde det ord Jesus sa til ham, og gikk.
“Go on home,” Jesus told him. “Your son will live!” The man trusted what Jesus told him and left for home.
51 Da han nu alt var på hjemveien, møtte hans tjenere ham og fortalte at hans barn levde.
While he was on his way, his servants met him with the news that his son was alive and recovering.
52 Han spurte dem da om den time da det var blitt bedre med ham; de sa til ham: Igår ved den syvende time forlot feberen ham.
He asked them what time it was when his son began to get better. “Yesterday at one p.m. the fever left him,” they told him.
53 Faren skjønte da at det var den time da Jesus sa til ham: Din sønn lever; og han trodde selv, og hele hans hus.
Then the father realized this was the precise time when Jesus had told him, “Your son will live!” So he and everyone in his household trusted in Jesus.
54 Dette var det annet tegn som Jesus gjorde da han var kommet fra Judea til Galilea.
This was the second miraculous sign Jesus did after coming from Judea to Galilee.