< Johannes 4 >

1 Da nu Herren fikk vite at fariseerne hadde hørt at Jesus vant flere disipler og døpte flere enn Johannes
When therefore the Lord knew that the Pharisees had heard that Jesus was making and immersing more disciples than John
2 - dog var det ikke Jesus selv som døpte, men hans disipler -
(although Jesus himself did not immerse, but his disciples),
3 da forlot han Judea og drog atter bort til Galilea.
he left Judea, and departed into Galilee.
4 Han måtte da reise gjennem Samaria.
And it was necessary for him to pass through Samaria.
5 Så kom han til en by i Samaria, som heter Sykar, nær ved det stykke land som Jakob gav sin sønn Josef;
So he comes to a city of Samaria, called Sychar, near the place that Jacob gave to his son Joseph.
6 og der var Jakobs brønn. Jesus, som var trett av reisen, satt nu der ved brønnen; det var omkring den sjette time.
And Jacob's well was there. Jesus therefore being wearied from the journey, thus was sitting on the well. It was about the sixth hour.
7 En kvinne fra Samaria kommer for å dra op vann. Jesus sier til henne: Gi mig å drikke!
A woman of Samaria comes to draw water. Jesus says to her, Give me to drink.
8 Hans disipler var gått bort til byen for å kjøpe mat.
For his disciples had gone away into the city so that they might buy food.
9 Den samaritanske kvinne sier da til ham: Hvorledes kan du som er jøde, be mig, en samaritansk kvinne, om å få drikke? - for jøder har ikke samkvem med samaritaner.
The Samaritan woman therefore says to him, How do thou, being Jewish, ask to drink from me, being a Samaritan woman, for Jews do not associate with Samaritans?
10 Jesus svarte og sa til henne: Kjente du Guds gave, og visste du hvem det er som sier til dig: Gi mig å drikke! da hadde du bedt ham, og han hadde gitt dig levende vann.
Jesus answered and said to her, If thou had known the gift of God, and who it is who says to thee, Give me to drink, thou would have asked him, and he would have given thee living water.
11 Kvinnen sier til ham: Herre! du har jo ikke noget å dra op vann med, og brønnen er dyp; hvor har du da det levende vann fra?
The woman says to him, Sir, thou have not even a container, and the well is deep. From where then have thou the living water?
12 Du er da vel ikke større enn vår far Jakob, som gav oss brønnen og selv drakk av den, han og hans sønner og hans fe?
Are thou greater than our father Jacob who gave us the well, and drank from it himself, and his sons, and his livestock?
13 Jesus svarte og sa til henne: Enhver som drikker av dette vann, skal tørste igjen;
Jesus answered and said to her, Every man who drinks of this water will thirst again,
14 men den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vann jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller frem til evig liv. (aiōn g165, aiōnios g166)
but whoever drinks of the water that I will give him will, no, not thirst into the age. But the water that I will give him will become in him a well of water springing up to eternal life. (aiōn g165, aiōnios g166)
15 Kvinnen sier til ham: Herre! gi mig dette vann, så jeg kan slippe å tørste og å gå hit for å dra op vann!
The woman says to him, Give me this water, sir, that I may not thirst, nor come here to draw out.
16 Han sier til henne: Gå avsted, kall på din mann, og kom så hit!
Jesus says to her, Go, call thy husband, and come here.
17 Kvinnen svarte: Jeg har ingen mann. Jesus sa til henne: Med rette sa du: Jeg har ingen mann;
The woman answered and said to him, I have no husband. Jesus says to her, Thou said correctly, I have no husband.
18 for du har hatt fem menn, og den du nu har, er ikke din mann. Der talte du sant.
For thou have had five husbands, and he whom thou now have is not thy husband. This thou have said true.
19 Kvinnen sier til ham: Herre! jeg ser at du er en profet.
The woman says to him, Sir, I perceive that thou are a prophet.
20 Våre fedre tilbad på dette fjell, og I sier at i Jerusalem er det sted hvor en skal tilbede.
Our fathers worshiped on this mountain, and ye say that in Jerusalem is the place where it is necessary to worship.
21 Jesus sier til henne: Tro mig, kvinne! den time kommer da I hverken skal tilbede Faderen på dette fjell eller i Jerusalem.
Jesus says to her, Woman, believe me, that the hour is coming when neither on this mountain, nor in Jerusalem will ye worship the Father.
22 I tilbeder det I ikke kjenner, vi tilbeder det vi kjenner; for frelsen kommer fra jødene;
Ye worship what ye do not know. We worship what we know, because salvation is from the Jews.
23 men den time kommer, og er nu, da de sanne tilbedere skal tilbede Faderen i ånd og sannhet; for det er sådanne tilbedere Faderen vil ha.
But an hour comes, and now is, when the true worshipers will worship the Father in spirit and truth, for also the Father seeks such kind who worship him.
24 Gud er ånd, og de som tilbeder ham, bør tilbede i ånd og sannhet.
God is Spirit, and those who worship him must worship in spirit and truth.
25 Kvinnen sier til ham: Jeg vet at Messias kommer, det er utlagt: Kristus; når han kommer, skal han forkynne oss alt.
The woman says to him, I know that Messiah comes, he who is called Christ. When that man comes he will declare all things to us.
26 Jesus sier til henne: Det er mig, jeg som taler med dig!
Jesus says to her, I who speak to thee am the man.
27 Og i det samme kom hans disipler, og de undret sig over at han talte med en kvinne; dog sa ingen: Hvad vil du henne, eller: hvorfor taler du med henne?
And upon this his disciples came. And they marveled that he spoke with the woman, yet no man said, What seek thou? or, Why do thou speak with her?
28 Kvinnen lot da sin vannkrukke stå og gikk bort til byen og sa til folket der:
The woman therefore left her water pot, and departed into the city, and says to the men,
29 Kom og se en mann som har sagt mig alt jeg har gjort! Han skulde vel ikke være Messias?
Come, see a man who told me all, as many things as I did. Is not this the Christ?
30 De gikk ut av byen og var på veien til ham.
They went out of the city, and came to him.
31 Imens bad disiplene ham og sa: Rabbi, et!
In the meanwhile the disciples asked him, saying, Rabbi, eat.
32 Men han sa til dem: Jeg har mat å ete som I ikke vet om.
But he said to them, I have food to eat that ye know not.
33 Disiplene sa da til hverandre: Skulde nogen ha båret mat til ham?
The disciples therefore said to each other, Did any man bring him to eat?
34 Jesus sier til dem: Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt mig, og å fullføre hans gjerning.
Jesus says to them, My food is that I do the will of him who sent me, and may finish his work.
35 Sier ikke I at det ennu er fire måneder, så kommer høsten? Se, jeg sier eder: Løft eders øine og se markene, de er alt hvite til høsten!
Do ye not say, There are still four months and the harvest comes? Behold, I say to you, lift up your eyes and see the fields, that they are already white for harvest.
36 Den som høster, får lønn og samler frukt til evig liv, forat både den som sår og den som høster, kan glede sig sammen; (aiōnios g166)
And he who reaps receives a wage and gathers fruit for eternal life, so that both he who sows and he who reaps may rejoice together. (aiōnios g166)
37 for her er det et sant ord at en sår og en annen høster.
For in this the saying is true, One is who sows, and another who reaps.
38 Jeg har utsendt eder for å høste det som ikke I har arbeidet med; andre har arbeidet, og I er kommet inn i deres arbeid.
I sent you to reap what ye have not labored. Others have labored, and ye have entered into their labor.
39 Men mange av samaritanene fra den by trodde på ham for kvinnens ords skyld, da hun vidnet: Han har sagt mig alt jeg har gjort.
And many of the Samaritans from that city believed in him because of the word of the woman, who testified, He told me all, as many things as I did.
40 Da nu samaritanene kom til ham, bad de ham bli hos dem; og han blev der to dager.
So when the Samaritans came to him they asked him to remain with them, and he remained there two days.
41 Og mange flere trodde for hans ords skyld,
And many more believed because of his word.
42 og de sa til kvinnen: Nu tror vi ikke lenger for din tales skyld; for vi har selv hørt, og vi vet nu at han sannelig er verdens frelser.
And they said to the woman, We no longer believe because of thy speaking, for we have heard ourselves, and know that this really is the Savior of the world, the Christ.
43 Efter de to dager drog han derfra til Galilea;
And after the two days he departed from there and went into Galilee.
44 for Jesus vidnet selv at en profet blir ikke aktet på sitt eget hjemsted.
For Jesus himself testified that a prophet has no honor in his own fatherland.
45 Da han nu kom til Galilea, tok galileerne imot ham, fordi de hadde sett alt det han hadde gjort i Jerusalem på høitiden; for også de var kommet til høitiden.
So when he came into Galilee, the Galileans received him, having seen all the things that he did in Jerusalem at the feast, for they also went to the feast.
46 Han kom da atter til Kana i Galilea, der hvor han hadde gjort vann til vin. Og det var en kongens mann i Kapernaum, som hadde en syk sønn;
Jesus therefore came again to Cana of Galilee where he made the water wine. And there was a certain nobleman whose son was sick at Capernaum.
47 da han fikk høre at Jesus var kommet fra Judea til Galilea, drog han til ham og bad at han vilde komme ned og helbrede hans sønn; for han var nær ved å dø.
This man having heard that Jesus comes out of Judea into Galilee, he went to him and besought him that he would come down and heal his son, for he was going to die.
48 Jesus sa da til ham: Uten at I ser tegn og under, tror I ikke.
Jesus therefore said to him, Unless ye may see signs and wonders, ye will, no, not believe.
49 Kongens mann sier til ham: Herre! kom ned før mitt barn dør!
The nobleman says to him, Sir, come down before my child dies.
50 Jesus sier til ham: Gå hjem, din sønn lever! Mannen trodde det ord Jesus sa til ham, og gikk.
Jesus says to him, Go, thy son lives. And the man believed the word that Jesus said to him, and he departed.
51 Da han nu alt var på hjemveien, møtte hans tjenere ham og fortalte at hans barn levde.
And as he was now going down, his bondmen met him and reported, saying, Thy boy lives.
52 Han spurte dem da om den time da det var blitt bedre med ham; de sa til ham: Igår ved den syvende time forlot feberen ham.
So he inquired of them the hour in which he fared well. And they said to him, Yesterday at the seventh hour the fever left him.
53 Faren skjønte da at det var den time da Jesus sa til ham: Din sønn lever; og han trodde selv, og hele hans hus.
So the father knew that it was at that hour in which Jesus said to him, Thy son lives. And he himself believed and his whole house.
54 Dette var det annet tegn som Jesus gjorde da han var kommet fra Judea til Galilea.
This again is a second sign that Jesus did, having come out of Judea into Galilee.

< Johannes 4 >