Johannes 4
1 Da nu Herren fikk vite at fariseerne hadde hørt at Jesus vant flere disipler og døpte flere enn Johannes
Jesuh naw Johana kthaka Baptican jah pe lü, axüisaw hea jah pyangki tia mawng, Pharisee naw ngjakie.
2 - dog var det ikke Jesus selv som døpte, men hans disipler -
(Akcanga ta, Jesuh amät naw baptican am jah pe, axüisaw he naw ami jah peta kyaki),
3 da forlot han Judea og drog atter bort til Galilea.
Ami pyena mawng Jesuh naw a ngjak ja Judah khaw ceh ta lü, Kalile khaw da,
4 Han måtte da reise gjennem Samaria.
Samarih khaw sunpah lü cit yahki.
5 Så kom han til en by i Samaria, som heter Sykar, nær ved det stykke land som Jakob gav sin sønn Josef;
Jakop naw a capa Josep üng a peta khaw pei, Samarih khaw hne Sukhar mlüha pha lawki.
6 og der var Jakobs brønn. Jesus, som var trett av reisen, satt nu der ved brønnen; det var omkring den sjette time.
Acuia Jakopa tuikhui veki. Jesuh lam a lawnak bawngbai lü, tuikhui peia ngawki. Acun cun mhnüp ngsunga kyaki.
7 En kvinne fra Samaria kommer for å dra op vann. Jesus sier til henne: Gi mig å drikke!
Samarih nghnumi tui than khaia law se Jesuh naw, “Ka awk vai tui na pea,” a ti.
8 Hans disipler var gått bort til byen for å kjøpe mat.
(Acun k'um üng, axüisaw he cun mlüh k’uma ei vai khyäi acun hea citkie.)
9 Den samaritanske kvinne sier da til ham: Hvorledes kan du som er jøde, be mig, en samaritansk kvinne, om å få drikke? - for jøder har ikke samkvem med samaritaner.
Samarih nghnumi naw, “Ihawkba, nang Judah khyang naw, kei Samarih nghnumia veia tui na awk vai na täeiki ni?” ti lü, a kthäh be. (Judah khyang mjüe cun Samarih khyangea eiawknak tuikhawt üng eiawk am thum na u.)
10 Jesus svarte og sa til henne: Kjente du Guds gave, og visste du hvem det er som sier til dig: Gi mig å drikke! da hadde du bedt ham, og han hadde gitt dig levende vann.
Jesuh naw, “Pamhnam naw nang üng i ning pet hlüki ti am ksingki, u naw tui ning täeiki ti pi am ksingki. Na ksinga ta, angsäia xünnak tui ning pet vaia na na täei khai sü,” a ti.
11 Kvinnen sier til ham: Herre! du har jo ikke noget å dra op vann med, og brønnen er dyp; hvor har du da det levende vann fra?
Nghnumi naw, “Saja aw, tuikhui thuki, vähnak vai tuipung pi am na taki. Hawia kaa xünnak tui na taki ni?
12 Du er da vel ikke større enn vår far Jakob, som gav oss brønnen og selv drakk av den, han og hans sønner og hans fe?
“Hina tuikhui, amät naw aw khawi lü, a cae ja, a khyüngseie naw pi ami awk khawi, kami pu Jakop naw a jah pet, nang ania kthaka kyäp bawk aih lü,” a ti.
13 Jesus svarte og sa til henne: Enhver som drikker av dette vann, skal tørste igjen;
Jesuh naw msang lü, “Hina tui awki naküt ta, tui cawi be ham khai.
15 Kvinnen sier til ham: Herre! gi mig dette vann, så jeg kan slippe å tørste og å gå hit for å dra op vann!
Nghnumi naw, “Saja aw, tui am cawi ti lü, tui than khaia hia käh ka law be ti vaia, acuna tui na pea,” a ti.
16 Han sier til henne: Gå avsted, kall på din mann, og kom så hit!
Jesuh naw, “Cita, na cei va khü lü, law bea,” a ti.
17 Kvinnen svarte: Jeg har ingen mann. Jesus sa til henne: Med rette sa du: Jeg har ingen mann;
Nghnumi naw, “Ka cei am ve,” ti se, Jesuh naw, “Ka cei am ve na ti cang veki,
18 for du har hatt fem menn, og den du nu har, er ikke din mann. Der talte du sant.
Na cei mhma ve pängki, tuh na vepüi pi na ceia am kya; acen üng akcang pyen veki,” a ti.
19 Kvinnen sier til ham: Herre! jeg ser at du er en profet.
Nghnumi naw, “Saja aw, sahma mata na kya khaia ning ksing veng.
20 Våre fedre tilbad på dette fjell, og I sier at i Jerusalem er det sted hvor en skal tilbede.
“Kami pupae naw hina mcung üng Pamhnam a na hjawkhah khawikie. Nangmi Judahe naw, ‘Jerusalema ni Pamhnam hjawkhahnak’ nami tiki” a ti.
21 Jesus sier til henne: Tro mig, kvinne! den time kommer da I hverken skal tilbede Faderen på dette fjell eller i Jerusalem.
Jesuh naw, “Nghnumi aw, ka pyen hin juma. Khyang he naw Pa cun ahina mcung ja Jerusalem mlüha am ami hjawkhahnak tia kcün pha law khai.
22 I tilbeder det I ikke kjenner, vi tilbeder det vi kjenner; for frelsen kommer fra jødene;
“Nangmi Samarihe naw nami hjawkhah am ksing uki. Cunüngpi, keimi Judahe naw ta u kami hjawkhahki ti kami ksingki. Isetiakyaküng, küikyannak cun Judahe üngka naw lawkia kyaki.
23 men den time kommer, og er nu, da de sanne tilbedere skal tilbede Faderen i ånd og sannhet; for det er sådanne tilbedere Faderen vil ha.
“Acunsepi, akcün pha law khai, hjawkhahkie naw Ngmüimkhya ja akcanga ami hjawkhah vai cun tukbäih yea kya ve. Pa naw acukba hjawkhah khaie jah hlüeiki.
24 Gud er ånd, og de som tilbeder ham, bør tilbede i ånd og sannhet.
“Mhnam cun Ngmüimkhyaa kyaki. Hjawkhahki naküt naw Ngmüimkhya ja ngthungtak am hjawkhah yah vai,” a ti.
25 Kvinnen sier til ham: Jeg vet at Messias kommer, det er utlagt: Kristus; når han kommer, skal han forkynne oss alt.
Nghnumi naw, “Mesijah law khai ti ka ksingki. Ani a law üng, ani naw ahmäi naküt jah mtheh law khai,” a ti.
26 Jesus sier til henne: Det er mig, jeg som taler med dig!
Jesuh naw, “Nang ning ngthuheipüiki hin ani ni,” a ti.
27 Og i det samme kom hans disipler, og de undret sig over at han talte med en kvinne; dog sa ingen: Hvad vil du henne, eller: hvorfor taler du med henne?
Acunüng axüisaw he law bekie naw nghnumi am a na ngthuhei se hmuh u lü müncankie. Acunsepi, u naw pi, “I na ngaihki? Ise hina nghnumi na ngthuheipüiki ni?” ti lü, am kthäh u.
28 Kvinnen lot da sin vannkrukke stå og gikk bort til byen og sa til folket der:
Nghnumi naw a tui um hawih hüt lü, a lawnak khaw da citki naw khyange üng jah mtheh lü,
29 Kom og se en mann som har sagt mig alt jeg har gjort! Han skulde vel ikke være Messias?
“Law ua, ka awmih khawi naküt ksingkia khyang mat ve ve, teng law u. Mesijah am niki aw?” a ti.
30 De gikk ut av byen og var på veien til ham.
Mlüh ceh ta u lü, Jesuha veia citkie.
31 Imens bad disiplene ham og sa: Rabbi, et!
Acun k'um üng axüisaw he naw, “Rabbi, na ei eia” ti lü, ami mtheh.
32 Men han sa til dem: Jeg har mat å ete som I ikke vet om.
Acunsepi Jesuh naw, “Nangmi naw am nami ksing ka ei vai ta veng,” a ti.
33 Disiplene sa da til hverandre: Skulde nogen ha båret mat til ham?
Axüisawe amimät üng, “A ei vai tha lawki veki aw” ti lü, ngthähkie.
34 Jesus sier til dem: Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt mig, og å fullføre hans gjerning.
Jesuh naw, “Na tüih lawkia a ngjak hlü bilawh ja, a khut kpäng vai cun keia eiawka kyaki ni.
35 Sier ikke I at det ennu er fire måneder, så kommer høsten? Se, jeg sier eder: Løft eders øine og se markene, de er alt hvite til høsten!
“‘Khya kphyü ve hamki, acun käna cang ahnaka kcün pha law khai’ am nami ti khawiki aw? Teng u, ka ning jah mthehki, mang hü u lü, loe jah teng süm ua, hmin päng lü, ah vai kcün ve u.
36 Den som høster, får lønn og samler frukt til evig liv, forat både den som sår og den som høster, kan glede sig sammen; (aiōnios g166)
“Atki naw ngkhyengnak yah lü anglät xünnak vaia a ktheipai mcun ve, sawki ja atki ani nghngih atänga je yüm khai xawi. (aiōnios g166)
37 for her er det et sant ord at en sår og en annen høster.
“Ahin üng, ‘mat naw saw se, mat naw atki’ tia khuisui cun cang ve.
38 Jeg har utsendt eder for å høste det som ikke I har arbeidet med; andre har arbeidet, og I er kommet inn i deres arbeid.
“Am nami khüinak khawia loa cang at khaia ka ning jah tüihki. Acuia akce he naw khüi u se, ami khüinak kce cun nangmia ngmangnak ni,” a ti.
39 Men mange av samaritanene fra den by trodde på ham for kvinnens ords skyld, da hun vidnet: Han har sagt mig alt jeg har gjort.
Acunüng, “Ka awmih naküt ksingki ve ve,” tia, ngthu, nghnumi naw a pyena phäha Samarih khyang khawhah naw Jesuh jum lawkie.
40 Da nu samaritanene kom til ham, bad de ham bli hos dem; og han blev der to dager.
Samarih khyange Jesuh veia ami law üng ami veia a ve vaia nghui na u se, acuia Jesuh cun mhnüp nghngih awmki.
41 Og mange flere trodde for hans ords skyld,
Jesuh a ngthu pyena phäh khyang khawkän naw jum lawkie.
42 og de sa til kvinnen: Nu tror vi ikke lenger for din tales skyld; for vi har selv hørt, og vi vet nu at han sannelig er verdens frelser.
Acunakyase, nghnumia veia, “Tuh ta, nanga pyena phäha am kya lü, kamimät naw kami ngjak ja akcanga hin hin khawmdeka Küikyan Bawia kyaki ti, kami ksinga phäha kami jumki,” ami ti.
43 Efter de to dager drog han derfra til Galilea;
Amhnüp nghngih käna, acun üngka naw Kalile hne da citki.
44 for Jesus vidnet selv at en profet blir ikke aktet på sitt eget hjemsted.
Isetiakyaküng, Jesuh amät naw, “Sahma cun amäta hminaka khawa mhlünmtainak am yah khawi naw,” a ti.
45 Da han nu kom til Galilea, tok galileerne imot ham, fordi de hadde sett alt det han hadde gjort i Jerusalem på høitiden; for også de var kommet til høitiden.
Jerusalem Lätnak Pawia cit u lü Pawi k’um üng Jesuh naw a jah pawhmsah naküt jah hmukie naw ta, Kalile khawa Jesuh a law üng, Kalile khyange naw dokhamkie.
46 Han kom da atter til Kana i Galilea, der hvor han hadde gjort vann til vin. Og det var en kongens mann i Kapernaum, som hadde en syk sønn;
Acun käna Jesuh Kalile khaw Kana, tui cun capyituia a nglatnak sak hnüna law beki. Acuia khyang ngvai mat a capa Kapenawm mlüha a mhnatei veki.
47 da han fikk høre at Jesus var kommet fra Judea til Galilea, drog han til ham og bad at han vilde komme ned og helbrede hans sønn; for han var nær ved å dø.
Ani naw Jesuh Judah khaw üngka naw Kalile khawa lawki ti a ngjak üng, a capa thih law hlüki, law lü a mdaw law be vaia cit lü a va nghuinak.
48 Jesus sa da til ham: Uten at I ser tegn og under, tror I ikke.
Jesuh naw, “U naw pi müncanksee ja cäiletnake am nami hmuh üng amdanga am jum hlü uki,” a ti.
49 Kongens mann sier til ham: Herre! kom ned før mitt barn dør!
Khyang ngvai naw, “Saja aw, ka ca am a thih ham üng akjanga lawa,” a ti.
50 Jesus sier til ham: Gå hjem, din sønn lever! Mannen trodde det ord Jesus sa til ham, og gikk.
Jesuh naw, “Cit bea, na capa daw be khai ni,” a ti. Khyang ngvai cun Jesuha pyen jum lü nghlat beki.
51 Da han nu alt var på hjemveien, møtte hans tjenere ham og fortalte at hans barn levde.
A nghlat be lama a mpyae naw a na khyum u lü, “Na capa dawei law be ve,” ti lü, ami mtheh.
52 Han spurte dem da om den time da det var blitt bedre med ham; de sa til ham: Igår ved den syvende time forlot feberen ham.
Ngvai naw iti üng a capa a daw law bea mawng jah kthäh se, amimi naw, “Müta, mü lam naji mat üng mhnat naw khyah ve,” ti lü, ami mtheh.
53 Faren skjønte da at det var den time da Jesus sa til ham: Din sønn lever; og han trodde selv, og hele hans hus.
Jesuh naw, “Na capa daw be khai ni,” a tinaka kcüna kyaki ti a ksing. Acunakyase, amät ja a khuiim kyawnglawng ami van naw jumkie.
54 Dette var det annet tegn som Jesus gjorde da han var kommet fra Judea til Galilea.
Ahin cun Jesuh Judah khaw üngka naw Kalile khawa a law käna anghngihnak müncankse a pawha kyaki.
