< Johannes 3 >
1 Og det var en mann av fariseerne som hette Nikodemus, en av jødenes rådsherrer;
Yǝⱨudiylar [kengǝxmisining] Pǝrisiylǝrdin bolƣan Nikodim isimlik bir yolbaxqisi bar idi.
2 han kom til ham om natten og sa til ham: Rabbi! vi vet at du er en lærer kommet fra Gud; for ingen kan gjøre disse tegn som du gjør, uten at Gud er med ham.
Bu adǝm bir keqisi Əysaning aldiƣa kelip: — Ustaz, sening Hudadin kǝlgǝn tǝlim bǝrgüqi ikǝnlikingni bilimiz. Qünki Huda uning bilǝn billǝ bolmisa, ⱨeqkimning sǝn kɵrsǝtkǝn bu mɵjizilik alamǝtlǝrni kɵrsitixi ⱪǝt’iy mumkin ǝmǝs, — dedi.
3 Jesus svarte og sa til ham: Sannelig, sannelig sier jeg dig: Uten at nogen blir født på ny, kan han ikke se Guds rike.
Əysa uningƣa jawabǝn: — Bǝrⱨǝⱪ, bǝrⱨǝⱪ, mǝn sanga xuni eytip ⱪoyayki, ⱨeqkim yuⱪiridin tuƣulmiƣiqǝ, Hudaning padixaⱨliⱪini kɵrǝlmǝs! — dedi.
4 Nikodemus sier til ham: Hvorledes kan et menneske fødes når han er gammel? kan han vel annen gang komme inn i sin mors liv og fødes?
Nikodim: — Adǝm ⱪeriƣinida ⱪandaⱪmu ⱪaytidin tuƣulsun? Anisining ⱪorsiⱪiƣa ⱪayta kirip tuƣuluxi mumkinmu?! — dǝp soridi.
5 Jesus svarte: Sannelig, sannelig sier jeg dig: Uten at nogen blir født av vann og Ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike.
Əysa mundaⱪ jawab bǝrdi: — Bǝrⱨǝⱪ, bǝrⱨǝⱪ, mǝn sanga xuni eytip ⱪoyayki, ⱨǝm sudin, ⱨǝm Roⱨtin tuƣulmiƣiqǝ, ⱨeqkim Hudaning padixaⱨliⱪiƣa kirǝlmǝs!
6 Det som er født av kjødet, er kjød, og det som er født av Ånden, er ånd.
Əttin tuƣulƣan bolsa ǝttur; roⱨtin tuƣulƣan bolsa roⱨtur.
7 Undre dig ikke over at jeg sa til dig: I må fødes på ny!
Sanga: «Yuⱪiridin tuƣuluxunglar kerǝk» deginimgǝ ⱨǝyran ⱪalma.
8 Vinden blåser dit den vil, og du hører den suser; men du vet ikke hvor den kommer fra, og hvor den farer hen; således er det med hver den som er født av Ånden.
Xamal haliƣan tǝrǝpkǝ soⱪidu, sǝn uning awazini anglaysǝn, lekin ⱪǝyǝrdin kelip, ⱪǝyǝrgǝ baridiƣinini bilmǝysǝn. Roⱨtin tuƣulƣan ⱨǝrbirimu xundaⱪtur.
9 Nikodemus svarte og sa til ham: Hvorledes kan dette skje?
Nikodim yǝnǝ jawabǝn Əysaƣa: — Bu ixlar ⱪandaⱪmu mumkin bolar? — dedi.
10 Jesus svarte og sa til ham: Du er Israels lærer, og vet ikke dette?
Əysa uningƣa jawabǝn mundaⱪ dedi: — «Sǝn Israilning ɵlimasi turup, bunimu bilmǝmsǝn?
11 Sannelig, sannelig sier jeg dig: Vi taler det vi vet, og vi vidner det vi har sett, og I tar ikke imot vårt vidnesbyrd.
Bǝrⱨǝⱪ, bǝrⱨǝⱪ, mǝn sanga xuni eytip ⱪoyayki, biz bilginimizni eytimiz wǝ kɵrginimizgǝ guwaⱨliⱪ berimiz, lekin silǝr bizning guwaⱨliⱪimizni ⱪobul ⱪilmaysilǝr.
12 Når jeg har sagt eder de jordiske ting, og I ikke tror, hvorledes skal I da tro om jeg sier eder de himmelske?
Silǝrgǝ zemindiki ixlarni eytsam ixǝnmigǝn yǝrdǝ, ǝrxtiki ixlarni eytsam ⱪandaⱪmu ixinisilǝr?
13 Og dog er ingen steget op til himmelen uten han som er steget ned fra himmelen, Menneskesønnen, som er i himmelen.
Ɵzi ǝrxtǝ bolup, ǝrxtin qüxküqidin, yǝni Insan’oƣlidin baxⱪa ⱨeqkim ǝrxkǝ qiⱪmidi.
14 Og likesom Moses ophøiet slangen i ørkenen, således skal Menneskesønnen ophøies,
Musa qɵldǝ [tuq] yilanni kɵtürgǝndǝk, Insan’oƣlimu ohxaxla xundaⱪ egiz kɵtürülüxi kerǝk.
15 forat hver den som tror på ham, skal ha evig liv. (aiōnios )
Xundaⱪ bolƣanda, uningƣa etiⱪad ⱪilƣanlarning ⱨǝmmisi ⱨalak bolmay, mǝnggülük ⱨayatⱪa erixǝlǝydu». (aiōnios )
16 For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, forat hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv; (aiōnios )
Qünki Huda dunyadiki insanlarni xu ⱪǝdǝr sɵyiduki, Ɵzining birdinbir yeganǝ Oƣlini pida boluxⱪa bǝrdi. Mǝⱪsiti, uningƣa etiⱪad ⱪilƣan ⱨǝrbirining ⱨalak bolmay, mǝnggülük ⱨayatⱪa erixixi üqündur. (aiōnios )
17 for Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men forat verden skulde bli frelst ved ham.
Huda Oƣlini dunyadiki insanlarni gunaⱨⱪa bekitix üqün ǝmǝs, bǝlki ularning u arⱪiliⱪ ⱪutⱪuzuluxi üqün dunyaƣa ǝwǝtti.
18 Den som tror på ham, blir ikke dømt; den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn.
Kimki uningƣa etiⱪad ⱪilƣuqi bolsa, gunaⱨⱪa bekitilmǝydu; lekin etiⱪad ⱪilmiƣuqi bolsa alliⱪaqan gunaⱨⱪa bekitilgǝndur; qünki u Hudaning yǝkkǝ-yeganǝ Oƣlining namiƣa etiⱪad ⱪilmiƣan.
19 Og dette er dommen, at lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørket fremfor lyset; for deres gjerninger var onde.
Wǝ gunaⱨⱪa bekitix sǝwǝbi mana xuki, nur dunyaƣa kǝlgǝn bolsimu, insanlar nurni ǝmǝs, bǝlki ⱪarangƣuluⱪni yahxi kɵrdi; qünki ularning ǝmǝlliri rǝzil idi.
20 For hver den som gjør ondt, hater lyset og kommer ikke til lyset, forat hans gjerninger ikke skal bli refset;
Qünki rǝzillik ⱪilƣuqi ⱨǝrbiri nurni yaman kɵrüp wǝ ɵzining ⱪilƣan-ǝtkǝnlirining axkara ⱪilinmasliⱪi üqün nurƣa kǝlmǝydu;
21 men den som gjør sannheten, han kommer til lyset, forat hans gjerninger må bli åpenbaret; for de er gjort i Gud.
lekin ⱨǝⱪiⱪǝtni yürgüzgüqi bolsa, ǝmǝllirini Hudaƣa tayinip ⱪilƣanliⱪi ayan bolsun dǝp, nurƣa kelidu.
22 Derefter kom Jesus og hans disipler til Judea, og han blev der sammen med dem og døpte.
Bu ixlardin keyin, Əysa muhlisliri bilǝn Yǝⱨudiyǝ zeminiƣa bardi; u u yǝrdǝ ular bilǝn billǝ turup, kixilǝrni qɵmüldürdi.
23 Men også Johannes døpte, i Ænon, nær ved Salim, fordi det var meget vann der, og folk kom dit og lot sig døpe;
Xu qaƣda Yǝⱨya [pǝyƣǝmbǝrmu] Salim yezisining yenidiki Aynon degǝn yǝrdǝ kixilǝrni qɵmüldürüwatatti. Qünki u yǝrning süyi mol idi. Kixilǝr uning aldiƣa kelixip, qɵmüldürüxni ⱪobul ⱪilixatti
24 for Johannes var enda ikke kastet i fengsel.
(qünki xu qaƣda Yǝⱨya tehi zindanƣa taxlanmiƣanidi).
25 Det blev nu en trette mellem Johannes' disipler og en jøde om renselsen,
[xu waⱪitlarda] Yǝⱨyaning muhlisliri bir Yǝⱨudiy kixi bilǝn taⱨarǝt ⱪaidiliri toƣrisida bǝs-munazirǝ ⱪilixip ⱪaldi.
26 og de kom til Johannes og sa til ham: Rabbi! han som var hos dig på hin side Jordan, han som du har gitt vidnesbyrd, se, han døper, og alle kommer til ham!
Andin muhlislar Yǝⱨyaning yeniƣa kelip: — Ustaz, Iordan dǝryasining u ⱪetida sǝn bilǝn birgǝ bolƣan, ɵzüng [tǝriplǝp] guwaⱨliⱪ bǝrgǝn ⱨeliⱪi kixi mana ⱨazir ɵzi kixilǝrni qɵmüldürüwatidu, wǝ ⱨǝmmǝ adǝm uning yeniƣa ketixiwatidu, — dedi.
27 Johannes svarte og sa: Et menneske kan ikke få noget uten at det er gitt ham fra himmelen.
Yǝⱨya mundaⱪ jawab bǝrdi: — Əgǝr uningƣa ǝrxtin ata ⱪilinmiƣan bolsa, insan ⱨeqnǝrsigǝ igǝ bolalmaydu.
28 I er selv mine vidner at jeg sa: Jeg er ikke Messias, men: Jeg er utsendt foran ham.
Mening silǝrgǝ: «Mǝn Mǝsiⱨ ǝmǝs, pǝⱪǝt uning aldida ǝwǝtilgǝnmǝn» deginimgǝ ɵzünglar guwaⱨqisilǝr.
29 Den som har bruden, han er brudgom; men brudgommens venn, som står og hører på ham, gleder sig storlig over brudgommens røst. Denne min glede er nu blitt fullkommen.
Kelinqǝkni ǝmrigǝ alƣuqi yigittur; ⱪoldixi yigitning awazini kütidu; ⱪoldax uning awazini anglap, ⱪǝlbidǝ tolimu hursǝn bolidu. Xuningƣa ohxax, mǝndimu hursǝnlik tolup taxidu.
30 Han skal vokse, jeg skal avta.
Uning yüksilixi, mening ajizlixixim muⱪǝrrǝrdur.
31 Han som kommer ovenfra, er over alle; den som er av jorden, er av jorden og taler av jorden. Han som kommer fra himmelen, er over alle;
Üstündin kǝlgüqi ⱨǝmmidin üstündur. Zemindin kǝlgüqi zeminƣa tǝwǝ bolup zemindiki ixlarni sɵzlǝydu. Ərxtin kǝlgüqi ⱨǝmmidin üstündur;
32 det han har sett og hørt, det vidner han, og ingen tar imot hans vidnesbyrd;
ɵzining [ǝrxtǝ] kɵrgǝn wǝ angliƣanliri bolsa, u bular toƣruluⱪ guwaⱨliⱪ beridu; biraⱪ ⱨeqkim uning guwaⱨliⱪini ⱪobul ⱪilmaydu.
33 den som har tatt imot hans vidnesbyrd, han har stadfestet at Gud er sanndru.
[Ⱨalbuki], kimki uning guwaⱨliⱪini ⱪobul ⱪilƣan bolsa, Hudaning ⱨǝⱪ ikǝnlikigimu mɵⱨürini basⱪan bolidu.
34 For han som Gud har utsendt, taler Guds ord; for Gud gir ikke Ånden efter mål.
Qünki Huda ǝwǝtkini Hudaning sɵzlirini sɵzlǝydu; qünki Huda Roⱨni [uningƣa] ɵlqǝm bilǝn kǝmlǝp bǝrmǝs.
35 Faderen elsker Sønnen, og alt har han gitt i hans hånd.
Ata Oƣulni sɵyidu wǝ ⱨǝmmǝ ixlarni uning ⱪoliƣa tapxurƣandur.
36 Den som tror på Sønnen, har evig liv; men den som ikke vil tro på Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham. (aiōnios )
Oƣulƣa etiⱪad ⱪilƣuqi mǝnggülük ⱨayatⱪa igidur. Lekin Oƣulƣa itaǝt ⱪilmiƣuqi ⱨayatni ⱨeq kɵrmǝydu, bǝlki Hudaning ƣǝzipi xundaⱪlarning üstidǝ turidu. (aiōnios )