< Johannes 20 >
1 Men på den første dag i uken kom Maria Magdalena tidlig til graven, mens det ennu var mørkt, og hun så at stenen var tatt bort fra graven.
Now on the first day of the week Mary Magdalene cometh early in the morning, while it was yet dark, to the sepulchre, and seeth the stone taken away from the sepulchre.
2 Hun løp da avsted, og kom til Simon Peter og til den andre disippel, han som Jesus elsket, og sa til dem: De har tatt Herren ut av graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.
She therefore runneth and cometh to Simon Peter, and to the other disciple whom Jesus loved, and saith unto them, They have taken away the Lord out of the sepulchre, and we know not where they have laid Him.
3 Peter og den andre disippel gikk da avsted og kom til graven.
Peter therefore went out, and that other disciple, and came to the sepulchre.
4 Men de to løp sammen, og den andre disippel løp i forveien, hurtigere enn Peter, og kom først til graven,
So they both ran together, but the other disciple out-ran Peter, and came first to the sepulchre:
5 og da han bøide sig ned, så han linklærne ligge der; men han gikk ikke inn.
and stooping down to look in saw the linen cloths lying; but did not go in.
6 Simon Peter kom da bakefter ham, og han gikk inn i graven, og så at linklærne lå der,
Then cometh Simon Peter, who followed him, and went into the sepulchre, and seeth the linen cloths lying there;
7 og at svededuken som hadde vært på hans hode, ikke lå sammen med linklærne, men var lagt sammen på et sted for sig selv.
and the napkin that was upon his head, not laid with the linen cloths, but folded up by itself.
8 Da gikk også den andre disippel inn, han som var kommet først til graven, og han så og trodde;
Then went in also the other disciple; who came first to the sepulchre, and he saw and believed.
9 for de forstod ennu ikke Skriften, at han skulde opstå fra de døde.
For they did not before understand the scripture, that He must rise from the dead.
10 Disiplene gikk da hjem igjen.
So the two disciples went away again to their own company.
11 Men Maria stod utenfor ved graven og gråt. Som hun nu gråt, bøide hun sig og så inn i graven,
But Mary stood without near the sepulchre weeping: and as she wept she stooped down to look into the sepulchre; and there seeth two angels in white sitting,
12 og hun fikk se to engler sitte i hvite klær, en ved hodet og en ved føttene, der hvor Jesu legeme hadde ligget.
one at the head, and one at the feet, where the body of Jesus had lain.
13 Og de sier til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun sier til dem: De har tatt min herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham!
And they said to her, Woman, why dost thou weep? She saith unto them, Because they have taken away my Lord, and I know not where they have laid Him.
14 Da hun hadde sagt dette, vendte hun sig om og så Jesus stå der; og hun visste ikke at det var Jesus.
And having said this, she turned back, and saw Jesus standing, and knew not that it was Jesus.
15 Jesus sier til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du efter? Hun trodde at det var urtegårdsmannen, og sa til ham: Herre! dersom du har båret ham bort, da si mig hvor du har lagt ham, så vil jeg ta ham!
Then said Jesus to her, Woman, why dost thou weep? whom dost thou seek? She thinking that it was the gardener, saith to Him, Sir, if thou hast carried Him hence, tell me where thou hast laid Him, and I will take Him away.
16 Jesus sier til henne: Maria! Da vender hun sig om og sier til ham på hebraisk: Rabbuni! det er mester.
Jesus saith unto her, Mary: and she turned herself and said unto Him, Rabboni, that is to say, Master.
17 Jesus sier til henne: Rør ikke ved mig! for jeg er ennu ikke faret op til Faderen; men gå til mine brødre og si til dem: Jeg farer op til min Fader og eders Fader, og til min Gud og eders Gud!
Jesus saith unto her, Touch me not now; for I am not yet ascended to my Father; but go directly to my brethren, and tell them, "I am to ascend to my Father and your Father, and to my God and your God."
18 Maria Magdalena kommer og forteller disiplene: Jeg har sett Herren, og at han hadde sagt dette til henne.
So Mary Magdalene came and told the disciples, that she had seen the Lord, and that He had said these things to her.
19 Da det nu var aften den dag, den første dag i uken, og dørene var lukket der hvor disiplene var, av frykt for jødene, kom Jesus og stod midt iblandt dem og sa til dem: Fred være med eder!
Now the same day at evening, being the first day of the week, and the doors where the disciples were being shut, for fear of the Jews, Jesus came and stood in the midst, and saith unto them, Peace be to you.
20 Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sin side. Da blev disiplene glade, da de så Herren.
And when He had said this, He shewed them his hands and his side. The disciples therefore rejoiced when they saw the Lord.
21 Han sa da atter til dem: Fred være med eder! Likesom Faderen har utsendt mig, sender også jeg eder.
Then said Jesus unto them again, Peace be to you. As my Father sent me, even so send I you.
22 Og da han hadde sagt dette, åndet han på dem og sa til dem: Ta imot den Hellige Ånd!
And when He said this, He breathed upon them, and saith unto them, Receive ye the holy Spirit:
23 Dersom I forlater nogen deres synder, da er de dem forlatt; dersom I fastholder dem for nogen, da er de fastholdt.
and whose soever sins ye remit, they are remitted unto them; but whose soever sins ye retain, they are retained.
24 Men en av de tolv, Tomas, det er tvilling, var ikke sammen med dem dengang Jesus kom.
But Thomas called Didymus, one of the twelve, was not with them when Jesus came.
25 De andre disipler sa da til ham: Vi har sett Herren. Men han sa til dem: Uten at jeg får se naglegapet i hans hender og stikke min finger i naglegapet og stikke min hånd i hans side, vil jeg ingenlunde tro.
The other disciples therefore told him, We have seen the Lord. But he said unto them, Except I see in his hands the mark of the nails, and put my finger into the place of the nails, and my hand into his side, I will not believe.
26 Og åtte dager derefter var hans disipler atter inne, og Tomas med dem. Jesus kom mens dørene var lukket, og stod midt iblandt dem og sa: Fred være med eder!
And after eight days his disciples were again within, and Thomas with them: and Jesus came (the doors being shut as before) and stood in the midst, and said, Peace be to you.
27 Derefter sier han til Tomas: Rekk din finger hit, og se mine hender, og rekk din hånd hit og stikk den i min side, og vær ikke vantro, men troende!
Then saith He to Thomas, Reach hither thy finger, and behold my hands, and reach hither thy hand, and put it into my side; and be not incredulous, but believing.
28 Tomas svarte og sa til ham: Min Herre og min Gud!
And Thomas answered, and said, "My Lord and my God."
29 Jesus sier til ham: Fordi du har sett mig, tror du; salige er de som ikke ser og dog tror.
Jesus saith unto him, Thomas, because thou hast seen me, thou hast believed: blessed are they that have not seen, and yet have believed.
30 Også mange andre tegn gjorde Jesus for sine disiplers øine, tegn som ikke er skrevet i denne bok;
And indeed Jesus wrought many other signs also in the presence of his disciples, which are not written in this book:
31 men disse er skrevet forat I skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og forat I ved troen skal ha liv i hans navn.
but these things are written, that ye may believe, that Jesus is the Christ, the Son of God; and that believing ye may have life through his name.