Johannes 20
1 Men på den første dag i uken kom Maria Magdalena tidlig til graven, mens det ennu var mørkt, og hun så at stenen var tatt bort fra graven.
Early on the first day of the week, while it was still dark, Mary Magdalene went to the tomb and saw that the stone had been moved from the entrance.
2 Hun løp da avsted, og kom til Simon Peter og til den andre disippel, han som Jesus elsket, og sa til dem: De har tatt Herren ut av graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.
So she ran to tell Simon Peter and the other disciple, the one Jesus loved, “They've taken the Lord out of the tomb, and we don't know where they've put him.”
3 Peter og den andre disippel gikk da avsted og kom til graven.
Then Peter and the other disciple went to the tomb.
4 Men de to løp sammen, og den andre disippel løp i forveien, hurtigere enn Peter, og kom først til graven,
The two of them were running together, but the other disciple ran faster and reached the tomb first.
5 og da han bøide sig ned, så han linklærne ligge der; men han gikk ikke inn.
He bent down, and looking in he saw the grave-clothes lying there, but he didn't go in.
6 Simon Peter kom da bakefter ham, og han gikk inn i graven, og så at linklærne lå der,
Then Simon Peter arrived after him and went right into the tomb. He saw the linen grave-clothes lying there,
7 og at svededuken som hadde vært på hans hode, ikke lå sammen med linklærne, men var lagt sammen på et sted for sig selv.
and that the cloth that had been on Jesus' head wasn't with the other grave-clothes but had been folded and placed on its own.
8 Da gikk også den andre disippel inn, han som var kommet først til graven, og han så og trodde;
Then the other disciple who had reached the tomb first went inside as well.
9 for de forstod ennu ikke Skriften, at han skulde opstå fra de døde.
He looked around and believed it was true—for up till then they hadn't understood the Scripture that Jesus had to rise from the dead.
10 Disiplene gikk da hjem igjen.
Then the disciples went back to where they were staying.
11 Men Maria stod utenfor ved graven og gråt. Som hun nu gråt, bøide hun sig og så inn i graven,
But Mary stayed outside the tomb crying, and as she was crying, she bent down and looked into the tomb.
12 og hun fikk se to engler sitte i hvite klær, en ved hodet og en ved føttene, der hvor Jesu legeme hadde ligget.
She saw two angels in white, one sitting at the head and the other at the foot of where Jesus' body had been lying.
13 Og de sier til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun sier til dem: De har tatt min herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham!
“Why are you crying?” they asked her. She answered, “Because they've taken my Lord away, and I don't know where they've put him.”
14 Da hun hadde sagt dette, vendte hun sig om og så Jesus stå der; og hun visste ikke at det var Jesus.
After she'd said this, she turned round and saw Jesus standing there, but she didn't realize it was Jesus.
15 Jesus sier til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du efter? Hun trodde at det var urtegårdsmannen, og sa til ham: Herre! dersom du har båret ham bort, da si mig hvor du har lagt ham, så vil jeg ta ham!
“Why are you crying?” he asked her. “Who are you looking for?” Assuming he was the gardener, she said to him, “Sir, if you've taken him away, tell me where you've put him so I can go and get him.”
16 Jesus sier til henne: Maria! Da vender hun sig om og sier til ham på hebraisk: Rabbuni! det er mester.
Jesus said to her, “Mary!” She turned to him and said, “Rabboni,” which means “Teacher” in Hebrew.
17 Jesus sier til henne: Rør ikke ved mig! for jeg er ennu ikke faret op til Faderen; men gå til mine brødre og si til dem: Jeg farer op til min Fader og eders Fader, og til min Gud og eders Gud!
“Don't hold onto me,” Jesus said to her, “for I haven't yet ascended to my Father; but go to my brothers and tell them I am ascending to my Father and your Father, my God and your God.”
18 Maria Magdalena kommer og forteller disiplene: Jeg har sett Herren, og at han hadde sagt dette til henne.
So Mary Magdalene went and told the disciples, “I've seen the Lord,” and she explained to them what he had said to her.
19 Da det nu var aften den dag, den første dag i uken, og dørene var lukket der hvor disiplene var, av frykt for jødene, kom Jesus og stod midt iblandt dem og sa til dem: Fred være med eder!
That evening, on the first day of the week, as the disciples were meeting together behind locked doors because they were afraid of the Jews, Jesus came and stood among them and said, “May you have peace.”
20 Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sin side. Da blev disiplene glade, da de så Herren.
After this greeting he showed them his hands and his side. The disciples were full of joy to see the Lord.
21 Han sa da atter til dem: Fred være med eder! Likesom Faderen har utsendt mig, sender også jeg eder.
“May you have peace!” Jesus told them again. “In the same way the Father sent me, so I'm sending you.”
22 Og da han hadde sagt dette, åndet han på dem og sa til dem: Ta imot den Hellige Ånd!
Saying this, he breathed on them, and told them, “Receive the Holy Spirit.
23 Dersom I forlater nogen deres synder, da er de dem forlatt; dersom I fastholder dem for nogen, da er de fastholdt.
If you forgive anyone's sins, they are forgiven; if you hold them unforgiven, unforgiven they remain.”
24 Men en av de tolv, Tomas, det er tvilling, var ikke sammen med dem dengang Jesus kom.
One of the twelve disciples, Thomas, who was called the Twin, wasn't with them when Jesus came.
25 De andre disipler sa da til ham: Vi har sett Herren. Men han sa til dem: Uten at jeg får se naglegapet i hans hender og stikke min finger i naglegapet og stikke min hånd i hans side, vil jeg ingenlunde tro.
So the other disciples told him, “We've seen the Lord.” But he replied, “I won't believe it unless I see the nail marks in his hands and put my finger in them, and put my hand in his side.”
26 Og åtte dager derefter var hans disipler atter inne, og Tomas med dem. Jesus kom mens dørene var lukket, og stod midt iblandt dem og sa: Fred være med eder!
One week later the disciples were together inside the house; and Thomas was with them. The doors were closed, and Jesus came and stood among them. “May you have peace!” he said.
27 Derefter sier han til Tomas: Rekk din finger hit, og se mine hender, og rekk din hånd hit og stikk den i min side, og vær ikke vantro, men troende!
Then he said to Thomas, “Put your finger here, and look at my hands. Put your hand in the wound on my side. Stop doubting and trust in me!”
28 Tomas svarte og sa til ham: Min Herre og min Gud!
“My Lord and my God!” Thomas responded.
29 Jesus sier til ham: Fordi du har sett mig, tror du; salige er de som ikke ser og dog tror.
“You trust in me because you've seen me,” Jesus told him. “Happy are those that haven't seen me yet still trust in me.”
30 Også mange andre tegn gjorde Jesus for sine disiplers øine, tegn som ikke er skrevet i denne bok;
Jesus did many other miraculous signs while he was with his disciples that are not recorded in this book.
31 men disse er skrevet forat I skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og forat I ved troen skal ha liv i hans navn.
But these are written down here so that you may trust that Jesus is the Messiah, the Son of God, and that by trusting in him as he is you will have life.
