Johannes 12
1 Seks dager før påske kom da Jesus til Betania, hvor Lasarus var, han som Jesus hadde opvakt fra de døde.
Magono sita kwakona mselebuko wa Pasaka, Yesu ahikili ku Betania kweatamayi Lazalu, mundu yula mweamyukisi.
2 Der gjorde de et måltid for ham, og Marta gikk til hånde; men Lasarus var en av dem som satt til bords med ham.
Kwenuko vamtendelakili chakulya cha kimihi, Malita akavya kuvahengela. Lazalu avi mmonga wa vala vevatamili pameza pamonga na Yesu.
3 Maria tok da et pund ekte, såre kostelig nardus-salve og salvet Jesu føtter, og tørket hans føtter med sitt hår; og huset blev fylt av salvens duft.
Kangi Maliya akatola libotolo la pinga la mahuta geginungalila bwina, gegatenganizwi kwa mkongo wa nado, gegiguliswa kwa mashonga gamahele, akamnyala Yesu mumagendelu na kuhungula kwa mayunju gaki. Nyumba yoha yikanungalila mahuta gala.
4 En av hans disipler, Judas Iskariot, han som skulde forråde ham, sier da:
Nambu Yuda Isikalioti mmonga wa vawuliwa vaki kumi na vavili vala ndi mweabweli kumng'anamukila Yesu, akajova,
5 Hvorfor blev ikke denne salve solgt for tre hundre penninger og gitt til de fattige?
Ndava kyani mahuta ago gaguliswi lepi kwa hipandi miya zidatu ya madini ga feza, vapewayi vangangu.
6 Men dette sa han, ikke fordi de fattige lå ham på hjerte, men fordi han var en tyv og hadde pungen og tok det som blev lagt i den.
Ajovili genago lepi ndava ya lipyana kwa vangangu, nambu avi mvika kahaku ka mashonga. Na pamahele ayivayi mashonga gegavikwayi mu kahaku kala muni avi mhiji.
7 Jesus sa da: La henne være! hun har gjemt den til min jordeferds dag;
Nambu Yesu akajova, “Mkoto kumung'aha mau mwenuyu! Muleka agavika ndava ya ligono la kunizika.
8 for de fattige har I alltid hos eder, men mig har I ikke alltid.
Vangangu yati mwivya nawu magono goha, nambu mwivya lepi na nene magono goha.”
9 En stor mengde av jødene fikk da vite at han var der, og de kom, ikke bare for Jesu skyld, men også for å se Lasarus, som han hadde opvakt fra de døde.
Vayawudi vamahele vayuwini kuvya Yesu avi ku Betania. Vakahika kwenuko lepi ndava ya kumlola Yesu ndi ndava ya kumlola Lazalu mweayukiswi na Yesu.
10 Men yppersteprestene la råd op om også å drepe Lasarus,
Hinu Vamteta vakulu mewawa vayidakilini kumkoma lazalu.
11 fordi mange av jødene for hans skyld gikk dit og trodde på Jesus.
Ndava ya kuyukiswa kwa Lazalu Vayawudi vamahele vavabelili vachilongosi wavi, vakamsadika Yesu.
12 Den følgende dag, da meget folk som var kommet til høitiden, fikk høre at Jesus kom til Jerusalem,
Chilau yaki, msambi uvaha wa vandu vevabwelili kumselebuko vakayuwana Yesu avi munjila kubwela pa Yelusalemu.
13 tok de palmegrener og gikk ut for å møte ham, og ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn, Israels konge!
Hinu vakatola matutu ga mavali, vakawuka kuhamba kumpokela, vakajova kwa lwami luvaha. “Chapanga alumbiwa! Amotisiwa mwenuyo mweibwela kwa liina la Bambu. Amotisiwa Nkosi wa Isilaeli.”
14 Men Jesus fant et ungt asen og satte sig på det, således som skrevet er:
Yesu akapewa mwana lipunda, akakwela panani yaki ngati chegijova Mayandiku Gamsopi.
15 Frykt ikke, Sions datter! Se, din konge kommer, sittende på en asenfole.
“Vandu va muji wa Siyoni mkotoka kuyogopa! Ulola, Nkosi waku ibwela. Akweli mwana lipunda!”
16 Dette skjønte ikke hans disipler i førstningen; men da Jesus var blitt herliggjort, da kom de i hu at dette var skrevet om ham, og at de hadde gjort dette for ham.
Vawuliwa vaki nakumanya mambu ago, nambu Yesu peamali kupewa ukulu, ndi vakamanya kuvya gala gamali kuyandikwa kumvala mwene, kuvya vandu vamkitili genago.
17 Den hop som var i følge med ham, vidnet da at han hadde kalt Lasarus ut av graven og opvakt ham fra de døde;
Msambi wa vandu vala vevavi pamonga na Yesu ligono leamkemili Lazalu kuhuma mulitinda, amyukisi. Vavajovili vandu mambu gala gegahumalili.
18 derfor var det også folket gikk ham i møte, fordi de hadde hørt at han hadde gjort dette tegn.
Ndava ya yeniyo msambi wa vandu ukahamba kumpokela, muni vayuwini kuvya akitili chinamtiti chenicho.
19 Fariseerne sa da til hverandre: I ser at I intet utretter; se, all verden løper efter ham!
Hinu Vafalisayu vakakotana vene kwa vene, “Wu, mwilola? Nakuhotola kukita chochoha! Mlolayi, vandu voha va mulima vakumlanda.”
20 Men der var nogen grekere blandt dem som pleide å dra op for å tilbede på høitiden;
Kwavi na Vagiliki vadebe pagati ya vandu vala vevahikili ku Yelusalemu kumfugamila lukumbi lwa mselebuko wa pasaka.
21 Disse gikk da til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og bad ham og sa: Herre! vi vil gjerne se Jesus.
Venavo vamhambili Filipi, mkolonjinji wa Betisaida mweavili pamulima wa Galilaya, vakajova “Mtopeswa tete tigana kumlola Yesu.”
22 Filip kommer og sier det til Andreas; Andreas og Filip kommer og sier det til Jesus.
Filipi akahamba kumjovela Andelea, voha vavili vakahamba kumjovela Yesu.
23 Men Jesus svarer dem og sier: Timen er kommet da Menneskesønnen skal herliggjøres.
Yesu akavajovela, “Saa ya Mwana wa Mundu kupewa ukulu yihikili.”
24 Sannelig, sannelig sier jeg eder: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene korn; men hvis det dør, bærer det megen frukt.
Chakaka nikujovela, mbeyu ya nganu yisigalila kuvya mbeyu ndu, mbaka yigwai muludaka na kufwa. Ngati yikafwayi ndi yimela na kupambika mbeyu yamahele.
25 Den som elsker sitt liv, mister det, og den som hater sitt liv i denne verden, skal bevare det til evig liv. (aiōnios g166)
Mundu yoyoha mweakuugana wumi waki yati akuuyagisa, nambu mundu yoyoha mweakuuyomela wumi waki pamulima apa, akuuvika wumi wa magono goha gangali mwishu. (aiōnios g166)
26 Om nogen er min tjener, han følge mig, og hvor jeg er, der skal også min tjener være; om nogen er min tjener, ham skal Faderen ære.
Mundu mweigana kunihengala yikumgana kunilanda, mewa pala penivya nene, ndi peivya mtangatila wangu. Mundu akanihengelayi nene Dadi wangu yati akumtopesa.
27 Nu er min sjel forferdet, og hvad skal jeg si? Fader, frels mig fra denne time! Dog nei, derfor er jeg kommet til denne time.
“Hinu mpungu wangu uvagaya, nijova wuli? ‘Dadi unisangulayi na lukumbi lwenulo?’ Nambu ndava ya genago nibwelili muni nipitilayi lukumbi ulu lwa mang'ahiso.
28 Fader, herliggjør ditt navn! Da kom en røst fra himmelen: Både har jeg herliggjort det og skal atter herliggjøre det.
Dadi, ugubukula ukulu waku.” Penapo lwami lukajova kuhuma kunani kwa Chapanga, “Nimali kuugubukula ukulu wangu na yati nikuugubukula kavili.”
29 Folket som stod der og hørte det, sa da at det hadde tordnet; andre sa: Det var en engel som talte til ham.
Msambi wa vandu vevayimili penapo vayuwini lwami lula, nambu vangi vavi vakajova, mbulumu na vangi vakajova “Mtumu wa kunani kwa Chapanga alongili naku!”
30 Jesus svarte og sa: Ikke for min skyld kom denne røst, men for eders skyld.
Nambu Yesu akavajovela, “Malovi gemuyuwini lepi ndava ya nene, nambu ndava ya nyenye.
31 Nu holdes dom over denne verden; nu skal denne verdens fyrste kastes ut,
Hinu ndi lukumbi lwa vandu va mulima uwu kuhamuliwa, Setani mweavi chilongosi wa mulima uwu yati ivingiwa.
32 og når jeg blir ophøiet fra jorden, skal jeg drage alle til mig.
Nene peniyinuliwa panani kuhuma pamulima yati kila mmonga yati ihutika kwangu.”
33 Dette sa han for å gi til kjenne hvad for en død han skulde dø.
Ajovili genago kulangisa lifwa leifwa.
34 Folket svarte ham: Vi har hørt av loven at Messias blir til evig tid; hvorledes kan da du si at Menneskesønnen skal ophøies? Hvem er denne Menneskesønn? (aiōn g165)
Hinu, msambi wa vandu wula ukamyangula “Tete tijoviwi na malagizu gitu kuvya Kilisitu yati ilama magono goha. Hinu uhotola wuli, kujova yikumgana Mwana wa Mundu kuyinuliwa? Mwana wa mundu mwenuyo ndi yani?” (aiōn g165)
35 Jesus sa da til dem: Ennu en kort stund er lyset iblandt eder; vandre den stund I har lyset, forat ikke mørket skal komme over eder; den som vandrer i mørket, vet ikke hvor han går hen.
Yesu akavajovela, “Lumuli lwakona na nyenye mu lukumbi luhupi. Mgenda kwakona muvi nalu lumuli lwenulo muni chitita chikoto kuvakolela, muni mweigenda muchitita angamanya kweihamba.
36 Tro på lyset den stund I har lyset, forat I kan bli lysets barn! Dette talte Jesus, og han gikk bort og skjulte sig for dem.
Lukumbi muvi na lumuli mwasadiki lumuli lwenulo muni mpata kuvya vandu va lumuli.” Peamali kujova malovi genago, Yesu akawuka mwene na kuhamba kujifiya patali na vandu.
37 Men enda han hadde gjort så mange tegn for deres øine, trodde de ikke på ham,
Nambu pamonga Yesu ahengili gachinamtiti goha palongolo yavi, vene vamsadiki lepi.
38 forat det ord av profeten Esaias skulde opfylles som han har sagt: Herre! hvem trodde det budskap vi hørte, og for hvem blev Herrens arm åpenbaret?
Hinu malovi geajovili Isaya mweavili mlota wa Chapanga gakatimalila. “Bambu, yani mweasadiki ujumbi witu? Na uhotola wa Bambu agubukuliwi yani?”
39 Og de kunde ikke tro, fordi Esaias atter har sagt:
Mewa vangahotola kusadika ndava Isaya ajovili kavili,
40 Han har blindet deres øine og forherdet deres hjerte, forat de ikke skal se med øinene og forstå med hjertet og omvende sig, så jeg kunde læge dem.
“Chapanga agakoywisi mihu gavi Avahimwisi luhala lwavi. Vakoto kulola kwa mihu gavi. Vakoto kumanya kwa luhala lwavi. Nambu vakoto kuniwuyila. Muni nivalamisa.”
41 Dette sa Esaias fordi han så hans herlighet og talte om ham.
Isaya ajovili ndava auwene ukulu wa Yesu na kujova ndava ya Yesu.
42 Allikevel var det mange som trodde på ham, også av rådsherrene, men for fariseernes skyld bekjente de det ikke, forat de ikke skulde bli utstøtt av synagogen;
Pamonga na ago, vachilongosi vamahele va Vayawudi vamsadiki Yesu. Nambu ndava ya kuvayogopa Vafalisayu nakujova hotohoto. Vayogwipi kuvingiwa munyumba za kukonganekela Vayawudi.
43 for de vilde heller ha ære av mennesker enn ære av Gud.
Ndava muni vachilongosi avo vaganili kukwihiwa na vandu kuliku kukwihiwa na Chapanga.
44 Men Jesus ropte og sa: Den som tror på mig, tror ikke på mig, men på ham som har sendt mig,
Kangi Yesu akajova, kwa lwami luvaha, “Mundu mweakunisadika nene, akunisadika lepi namwene ndu, mewawa akumsadika yula mweanitumili nene.
45 og den som ser mig, ser ham som har sendt mig.
Mweakunilola nene mewawa akumlola yula mweanitumili.
46 Jeg er kommet som et lys til verden, forat hver den som tror på mig, ikke skal bli i mørket.
Nene nibwelili pamulima muni nivyayi lumuli, mundu yoyoha mweakunisadika akotoka kusigalila muchitita.
47 Og dersom nogen hører mine ord og ikke tar vare på dem, så dømmer ikke jeg ham; for jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden;
Mundu yoyoha mweiyuwana malovi gangu, na akugahengela lepi, nene nikumuhamula lepi. Muni nibweli hee ndava ya kuvahamula vandu va mumulima nambu kuvasangula.
48 den som forkaster mig og ikke tar imot mine ord, har den som dømmer ham: det ord jeg har talt, det skal dømme ham på den ytterste dag.
Yula mweakunibela nene, mweangayidakila malovi gangu avi naku wa kumuhamula. Malovi ga Yesu yati gakuvahamula vandu ligono la mwishu.
49 For jeg har ikke talt av mig selv, men Faderen, som har sendt mig, han har gitt mig befaling om hvad jeg skal si og hvad jeg skal tale,
Nene nakujova kwa uhotola wangu namwene, nambu Dadi mweanitumili ndi mweanijovela nijova kyani na cheyiganikiwa kuvajovela vandu.
