Johannes 12
1 Seks dager før påske kom da Jesus til Betania, hvor Lasarus var, han som Jesus hadde opvakt fra de døde.
Faasika bonchchiya gallasappe usuppun gallas sinthattidi, Yesuusi hayqoppe denthida Alaazari de7iya gutaa, Bitaaniya bis.
2 Der gjorde de et måltid for ham, og Marta gikk til hånde; men Lasarus var en av dem som satt til bords med ham.
He bessan entti iyaw kaho giigisidosona. Alaazari Yesuusara issife gayta bolla uttidashin Martta enttana imatawusu.
3 Maria tok da et pund ekte, såre kostelig nardus-salve og salvet Jesu føtter, og tørket hans føtter med sitt hår; og huset blev fylt av salvens duft.
Mayraama narddoose giya daro al77o geeshsha shitto ehada Yesuusa tohuwa tiyasu. Ba binaanan iya tohuwa quchchasu; keetha ubbay shitto sawon tongu gis.
4 En av hans disipler, Judas Iskariot, han som skulde forråde ham, sier da:
Shin Yesuusa tamaaretappe issoy, Yesuusa aathi immanayssi, Yihuda Asqorooti,
5 Hvorfor blev ikke denne salve solgt for tre hundre penninger og gitt til de fattige?
“Ays ha shittoy heedzu xeetu dinaaren bayzettidi, miishey manqotas imettenne?” yaagis.
6 Men dette sa han, ikke fordi de fattige lå ham på hjerte, men fordi han var en tyv og hadde pungen og tok det som blev lagt i den.
I kayso gidida gisho hessa gisippe attin manqotas qadhettidi gibeenna. I miishe karxiita oykkeyssa gidiya gisho ubba wode iyappe baw ekkees.
7 Jesus sa da: La henne være! hun har gjemt den til min jordeferds dag;
Yesuusi, “Iya baw de7iyabaa ta moogo gallasaas minjjida gisho iyo aggaagite.
8 for de fattige har I alltid hos eder, men mig har I ikke alltid.
Manqoti ubba wode hinttera daana, shin taani ubba wode hinttera de7ikke” yaagis.
9 En stor mengde av jødene fikk da vite at han var der, og de kom, ikke bare for Jesu skyld, men også for å se Lasarus, som han hadde opvakt fra de døde.
He wode daro asay Yesuusi Bitaaniyan de7eyssa si7idi yaa bidosona. Entti Yesuusa xalaala gidonnashin, I hayqoppe denthida Alaazarakka be7anaw bidosona.
10 Men yppersteprestene la råd op om også å drepe Lasarus,
Hessa gisho, kahine halaqati Alaazarakka qassi wodhanaw maqettidosona.
11 fordi mange av jødene for hans skyld gikk dit og trodde på Jesus.
Ays giikko, Alaazara gaason daro Ayhudeti enttana ixxidi Yesuusa ammanoosona.
12 Den følgende dag, da meget folk som var kommet til høitiden, fikk høre at Jesus kom til Jerusalem,
Wonttetha gallas Faasika bonchchiya bessaa yida daro asay Yesuusi Yerusalaame beyssa si7idi,
13 tok de palmegrener og gikk ut for å møte ham, og ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn, Israels konge!
Zambba haythi ekkidi iya mokkanaw keyidosona. Bantta qaala dhoqqu oothidi, “Hosaana! Xoossay galatetto! Godaa sunthan yeyssi anjjetto! Xoossay Isra7eele Kawuwa anjjo!” yaagidosona.
14 Men Jesus fant et ungt asen og satte sig på det, således som skrevet er:
Geeshsha Maxaafan, “Xiyoone katamaw, babbofa! Hekko, ne Kawoy hare mara bolla uttidi yees” geetettidayssada Yesuusi hare mari demmidi iya toggis.
15 Frykt ikke, Sions datter! Se, din konge kommer, sittende på en asenfole.
16 Dette skjønte ikke hans disipler i førstningen; men da Jesus var blitt herliggjort, da kom de i hu at dette var skrevet om ham, og at de hadde gjort dette for ham.
Yesuusa tamaareti hessa kase akeekibookkona. Shin Yesuusi bonchchettidaappe guye entti hessa ubbaa akeekidosona. Hessi ubbay Geeshsha Maxaafay gidayssada hanis.
17 Den hop som var i følge med ham, vidnet da at han hadde kalt Lasarus ut av graven og opvakt ham fra de døde;
Yesuusi Alaazara duufoppe xeegidi, hayqoppe denthida wode iyara de7iya daro asay Yesuusabaa markkattidosona.
18 derfor var det også folket gikk ham i møte, fordi de hadde hørt at han hadde gjort dette tegn.
Daro asay iya mokkanaw keyiday, I he malaatata oothidaysssa si7ida gishossa.
19 Fariseerne sa da til hverandre: I ser at I intet utretter; se, all verden løper efter ham!
Hessa gisho, Farisaaweti issoy issuwako, “Nu aykkoka oothanaw dandda7onnayssa be7ite; dere ubbay iya kaallees” yaagidosona.
20 Men der var nogen grekere blandt dem som pleide å dra op for å tilbede på høitiden;
Faasika bonchchiya gallas goynnanaw Yerusalaame bidayssata giddon issi issi Girike asati de7oosona.
21 Disse gikk da til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og bad ham og sa: Herre! vi vil gjerne se Jesus.
Entti Galiilan biittan Beetesayda katamaappe yida Filiphphoosakko bidi, “Godaw, nuuni Yesuusa be7anaw koyoos” yaagidi woossidosona.
22 Filip kommer og sier det til Andreas; Andreas og Filip kommer og sier det til Jesus.
Filiphphoosi bidi Inddiriyasas odin nam77ay bidi, Yesuusas odidosona.
23 Men Jesus svarer dem og sier: Timen er kommet da Menneskesønnen skal herliggjøres.
Yesuusi enttako, “Asa Na7ay, bonchchettiya wodey gakkis.
24 Sannelig, sannelig sier jeg eder: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene korn; men hvis det dør, bærer det megen frukt.
Taani hinttew tuma odays; issi gistte ayfey biittan wodhdhidi wooqonna ixxiko barkka attees. Shin he gistte ayfey wooqiko daro ayfe ayfees.
25 Den som elsker sitt liv, mister det, og den som hater sitt liv i denne verden, skal bevare det til evig liv. (aiōnios g166)
Ba shemppuwa dosiya oonikka dhayssees; ba shemppuwa ha alamiyan ixxiya oonikka merinaa de7os ashshees. (aiōnios g166)
26 Om nogen er min tjener, han følge mig, og hvor jeg er, der skal også min tjener være; om nogen er min tjener, ham skal Faderen ære.
Taani de7iyasuwan taara daana mela taw oothanaw koyaa oonikka tana kaallanaw bessees. Taw oothiya oonakka ta Aaway bonchchana.
27 Nu er min sjel forferdet, og hvad skal jeg si? Fader, frels mig fra denne time! Dog nei, derfor er jeg kommet til denne time.
“Ha77i ta shemppoy daro un77ettis; yaatin woygo? ‘Ta Aawaw, tana ha saateppe ashsharkkii’ yaago? Akkay, taani yiday waaye ekkanaassa.
28 Fader, herliggjør ditt navn! Da kom en røst fra himmelen: Både har jeg herliggjort det og skal atter herliggjøre det.
Ta Aawaw, ne sunthaa bonchcha” yaagis. He wode saloppe, “Taani ta sunthaa bonchchas; zaaradakka bonchchana” yaagiya qaalay yis.
29 Folket som stod der og hørte det, sa da at det hadde tordnet; andre sa: Det var en engel som talte til ham.
He bessan eqqida daro asay he qaala si7idi, “Hessi dada” yaagidosona. Harati qassi, “Kiitanchchoy iyaw odis” yaagidosona.
30 Jesus svarte og sa: Ikke for min skyld kom denne røst, men for eders skyld.
Yesuusi zaaridi enttako, “Ha qaalay hintte gisho yisippe attin ta gisho gidenna.
31 Nu holdes dom over denne verden; nu skal denne verdens fyrste kastes ut,
Ha alamey pirddettiya wodey ha77i; ha alamiya haareyssi ha77i kare holettana.
32 og når jeg blir ophøiet fra jorden, skal jeg drage alle til mig.
Qassi taani sa7appe dhoqqu oosettida wode asa ubbaa taakko ehana” yaagis.
33 Dette sa han for å gi til kjenne hvad for en død han skulde dø.
I hessa giday ay mela hayqo hayqqaneekko enttaw qonccisanassa.
34 Folket svarte ham: Vi har hørt av loven at Messias blir til evig tid; hvorledes kan da du si at Menneskesønnen skal ophøies? Hvem er denne Menneskesønn? (aiōn g165)
Daro asay zaaridi, “Nu higgey Kiristtoosi merinaw de7eyssa odees. Yaatin, neeni woygada, ‘Asa Na7ay dhoqqu gaanaw bessees’ gay? ‘I, Asa Na7ay oonee?’” yaagidosona. (aiōn g165)
35 Jesus sa da til dem: Ennu en kort stund er lyset iblandt eder; vandre den stund I har lyset, forat ikke mørket skal komme over eder; den som vandrer i mørket, vet ikke hvor han går hen.
Yesuusi, “Poo7oy hinttera guutha wode gam77ana. Hinttew dhumonna mela poo7oy de7ishin, poo7uwan hamuttite. Dhuman hamuttiya asi aw biyakko erenna.
36 Tro på lyset den stund I har lyset, forat I kan bli lysets barn! Dette talte Jesus, og han gikk bort og skjulte sig for dem.
Poo7o nayta gidana mela poo7oy de7ishin poo7uwa ammanite” yaagis. Yesuusi hessa odettidaappe guye bidi enttafe geemmis.
37 Men enda han hadde gjort så mange tegn for deres øine, trodde de ikke på ham,
I hessa mela malaatata entta sinthan oothinkka ammanibookkona.
38 forat det ord av profeten Esaias skulde opfylles som han har sagt: Herre! hvem trodde det budskap vi hørte, og for hvem blev Herrens arm åpenbaret?
Nabiya Isayaasi, “Godaw, nu markkatethaa ooni ammanidee? Goday ba wolqqaa oodes qonccisidee?” Gidayssi tuma gidana mela entti iya ammanibookkona.
39 Og de kunde ikke tro, fordi Esaias atter har sagt:
Qassika Isayaasi, “Entta ayfey xeellonna mela, entta wozanay akeekonna mela, entti Xoossaakko simmin, I entta pathonna mela, Xoossay entta ayfiyaa qooqisis. Entta wozanaa minthis” gida gisho entti ammananaw dandda7ibookkona.
40 Han har blindet deres øine og forherdet deres hjerte, forat de ikke skal se med øinene og forstå med hjertet og omvende sig, så jeg kunde læge dem.
41 Dette sa Esaias fordi han så hans herlighet og talte om ham.
Isayaasi hessa giday, Yesuusa bonchchuwa be7ida gishonne iyabaa odida gishossa.
42 Allikevel var det mange som trodde på ham, også av rådsherrene, men for fariseernes skyld bekjente de det ikke, forat de ikke skulde bli utstøtt av synagogen;
Gidikkoka, Ayhudeta halaqatappekka daroti Yesuusa ammanidosona. Shin Farisaaweti banttana Ayhudeta Woosa Keethafe kessoosona gidi yayyida gisho ammanida gidi qonccen markkattibookkona.
43 for de vilde heller ha ære av mennesker enn ære av Gud.
Hessa entti oothiday, Xoossaa erettanayssafe aathidi asan erettanayssa dosida gishossa.
44 Men Jesus ropte og sa: Den som tror på mig, tror ikke på mig, men på ham som har sendt mig,
Yesuusi ba qaalaa dhoqqu oothidi, “Tana ammaniyaa oonikka tana kiittidayssaka ammaneesppe attin ta xalaala ammanenna.
45 og den som ser mig, ser ham som har sendt mig.
Tana be7iya oonikka tana kiittidayssaka be7ees.
46 Jeg er kommet som et lys til verden, forat hver den som tror på mig, ikke skal bli i mørket.
Tana ammaniyaa ubbay dhuman doonna mela taani poo7o gidada alamiya yas.
47 Og dersom nogen hører mine ord og ikke tar vare på dem, så dømmer ikke jeg ham; for jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden;
Ta qaalaa si7idi kiitettonna oonakka taani pirddike. Ays giikko, taani alamiya ashshanaw yasippe attin pirddanaw yabiikke.
48 den som forkaster mig og ikke tar imot mine ord, har den som dømmer ham: det ord jeg har talt, det skal dømme ham på den ytterste dag.
Tana ixxeyssanne ta qaalaa ekkonna oonakka pirddeyssi de7ees. Taani odida qaalay wurssetha gallas he uraa pirddana.
49 For jeg har ikke talt av mig selv, men Faderen, som har sendt mig, han har gitt mig befaling om hvad jeg skal si og hvad jeg skal tale,
Ays giikko, taani hessa taappe odikke, shin tana kiittida ta Aaway taani gaanayssanne odanayssa kiittis.
