< Johannes 12 >

1 Seks dager før påske kom da Jesus til Betania, hvor Lasarus var, han som Jesus hadde opvakt fra de døde.
Jesus however, six days before the passover, came to Bethany, where Lazarus was, who had been dead, and whom He raised from the dead.
2 Der gjorde de et måltid for ham, og Marta gikk til hånde; men Lasarus var en av dem som satt til bords med ham.
Therefore they made Him a supper there, and Martha waited at table, but Lazarus was one of them that sat down with Him.
3 Maria tok da et pund ekte, såre kostelig nardus-salve og salvet Jesu føtter, og tørket hans føtter med sitt hår; og huset blev fylt av salvens duft.
And Mary taking a pound of ointment of spikenard of great value, anointed the feet of Jesus, and wiped them with her hair; and the house was filled with the odour of the ointment.
4 En av hans disipler, Judas Iskariot, han som skulde forråde ham, sier da:
Therefore said one of his disciples, Judas Iscariot, the son of Simon, who was about to betray Him,
5 Hvorfor blev ikke denne salve solgt for tre hundre penninger og gitt til de fattige?
Why was not this ointment sold for three hundred pence and given to the poor?
6 Men dette sa han, ikke fordi de fattige lå ham på hjerte, men fordi han var en tyv og hadde pungen og tok det som blev lagt i den.
He said this, not that he cared for the poor, but because he was a thief, and having the common purse he carried what was put into it.
7 Jesus sa da: La henne være! hun har gjemt den til min jordeferds dag;
Jesus therefore said, Let her alone, she hath reserved this as for the day of my burial.
8 for de fattige har I alltid hos eder, men mig har I ikke alltid.
For the poor ye have always with you, but me ye have not always.
9 En stor mengde av jødene fikk da vite at han var der, og de kom, ikke bare for Jesu skyld, men også for å se Lasarus, som han hadde opvakt fra de døde.
And a great number of the Jews understanding that He was there, came not only on account of Jesus, but that they might see Lazarus also, whom He had raised from the dead.
10 Men yppersteprestene la råd op om også å drepe Lasarus,
Wherefore the chief priests took counsel to put Lazarus also to death.
11 fordi mange av jødene for hans skyld gikk dit og trodde på Jesus.
Because on his account many of the Jews went away from them, and believed on Jesus.
12 Den følgende dag, da meget folk som var kommet til høitiden, fikk høre at Jesus kom til Jerusalem,
The next day a great multitude that were come to the feast, hearing that Jesus was coming to Jerusalem, took branches of palm-trees,
13 tok de palmegrener og gikk ut for å møte ham, og ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn, Israels konge!
and went out to meet Him, and cried, Hosanna! blessed be the king of Israel, who cometh in the name of the Lord.
14 Men Jesus fant et ungt asen og satte sig på det, således som skrevet er:
And Jesus having gotten a young ass sat thereon,
15 Frykt ikke, Sions datter! Se, din konge kommer, sittende på en asenfole.
as it is written, "Fear not, O daughter of Sion, behold thy king cometh sitting on an ass's colt."
16 Dette skjønte ikke hans disipler i førstningen; men da Jesus var blitt herliggjort, da kom de i hu at dette var skrevet om ham, og at de hadde gjort dette for ham.
Now his disciples did not understand these things at the first: but when Jesus was glorified, then they remembered that these things were written concerning Him, and that they had done thus unto Him.
17 Den hop som var i følge med ham, vidnet da at han hadde kalt Lasarus ut av graven og opvakt ham fra de døde;
And the people that were with Him testified, that He called Lazarus out of the grave, and raised him from the dead:
18 derfor var det også folket gikk ham i møte, fordi de hadde hørt at han hadde gjort dette tegn.
and for this reason the people went to meet Him, because they heard that He had done this miracle.
19 Fariseerne sa da til hverandre: I ser at I intet utretter; se, all verden løper efter ham!
The pharisees therefore said among themselves, Do ye not see that ye prevail nothing? Behold, all the world is gone after Him.
20 Men der var nogen grekere blandt dem som pleide å dra op for å tilbede på høitiden;
And among those that came up to worship at the feast there were certain Greeks:
21 Disse gikk da til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og bad ham og sa: Herre! vi vil gjerne se Jesus.
that came to Philip who was of Bethsaida in Galilee, and asked him, saying, Sir, we have a desire to see Jesus.
22 Filip kommer og sier det til Andreas; Andreas og Filip kommer og sier det til Jesus.
And Philip cometh and telleth Andrew, and then Andrew and Philip told Jesus.
23 Men Jesus svarer dem og sier: Timen er kommet da Menneskesønnen skal herliggjøres.
And Jesus answered them saying, The time is come that the Son of man is to be glorified.
24 Sannelig, sannelig sier jeg eder: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene korn; men hvis det dør, bærer det megen frukt.
Though I tell you indeed and in truth, Except a grain of wheat fall into the ground and die, it remaineth alone; but if it die, it produceth much fruit.
25 Den som elsker sitt liv, mister det, og den som hater sitt liv i denne verden, skal bevare det til evig liv. (aiōnios g166)
So he, that loveth his life, shall lose it; and he that hateth his life in this world, shall preserve it unto life eternal. (aiōnios g166)
26 Om nogen er min tjener, han følge mig, og hvor jeg er, der skal også min tjener være; om nogen er min tjener, ham skal Faderen ære.
If any man would serve me, let him follow me; and where I am, there shall also my servant be: and if any one serve me, him will my Father honour.
27 Nu er min sjel forferdet, og hvad skal jeg si? Fader, frels mig fra denne time! Dog nei, derfor er jeg kommet til denne time.
Now is my soul troubled, and what shall I say? Father, save me from this hour: but for this cause came I to this hour.
28 Fader, herliggjør ditt navn! Da kom en røst fra himmelen: Både har jeg herliggjort det og skal atter herliggjøre det.
Father, glorify thy name. Then came a voice from heaven, saying, I have both glorified it, and will glorify it again.
29 Folket som stod der og hørte det, sa da at det hadde tordnet; andre sa: Det var en engel som talte til ham.
The people therefore that stood by, and heard it, said, That it was thunder: but others said, it was an angel spake to Him.
30 Jesus svarte og sa: Ikke for min skyld kom denne røst, men for eders skyld.
Jesus answered and said, This voice came not for my sake, but for yours.
31 Nu holdes dom over denne verden; nu skal denne verdens fyrste kastes ut,
Now is the judgement of this world: now shall the prince of this world be cast out.
32 og når jeg blir ophøiet fra jorden, skal jeg drage alle til mig.
And I, when I am lifted up from the earth, shall draw all men unto me.
33 Dette sa han for å gi til kjenne hvad for en død han skulde dø.
This He said, signifying what death He should die.
34 Folket svarte ham: Vi har hørt av loven at Messias blir til evig tid; hvorledes kan da du si at Menneskesønnen skal ophøies? Hvem er denne Menneskesønn? (aiōn g165)
The people answered Him, We have heard out of the law, that the Messiah abideth for ever: and how sayest thou, the Son of man must be lifted up? who is this Son of man? (aiōn g165)
35 Jesus sa da til dem: Ennu en kort stund er lyset iblandt eder; vandre den stund I har lyset, forat ikke mørket skal komme over eder; den som vandrer i mørket, vet ikke hvor han går hen.
Then Jesus said unto them, Yet a little while the light is to be with you; walk while ye have the light, least darkness overtake you; for he that walketh in the dark knoweth not whither he goeth.
36 Tro på lyset den stund I har lyset, forat I kan bli lysets barn! Dette talte Jesus, og han gikk bort og skjulte sig for dem.
While ye have the light, believe in the light, that ye may be the children of light. These things spake Jesus, and then went away, and concealed himself from them.
37 Men enda han hadde gjort så mange tegn for deres øine, trodde de ikke på ham,
But though He had done so many miracles before their eyes, yet they did not believe on Him:
38 forat det ord av profeten Esaias skulde opfylles som han har sagt: Herre! hvem trodde det budskap vi hørte, og for hvem blev Herrens arm åpenbaret?
so that the word of Esaias the prophet was fulfilled, which he spake, saying, Lord, who hath believed our report? and to whom hath the arm of the Lord been revealed?
39 Og de kunde ikke tro, fordi Esaias atter har sagt:
And therefore they could not believe; for Esaias had also said,
40 Han har blindet deres øine og forherdet deres hjerte, forat de ikke skal se med øinene og forstå med hjertet og omvende sig, så jeg kunde læge dem.
He hath blinded their eyes, and hardened their heart, that they might not see with their eyes, and understand with their heart, and be converted, and I should heal them.
41 Dette sa Esaias fordi han så hans herlighet og talte om ham.
These things said Esaias when he saw his glory, and spake concerning Him.
42 Allikevel var det mange som trodde på ham, også av rådsherrene, men for fariseernes skyld bekjente de det ikke, forat de ikke skulde bli utstøtt av synagogen;
There were however many of the chief rulers that believed on Him; but because of the pharisees they did not confess it, lest they should be excommunicated.
43 for de vilde heller ha ære av mennesker enn ære av Gud.
For they loved the praise of men more than the praise of God.
44 Men Jesus ropte og sa: Den som tror på mig, tror ikke på mig, men på ham som har sendt mig,
And Jesus raised his voice, and said, He that believeth on me, believeth not on me only, but on Him that sent me:
45 og den som ser mig, ser ham som har sendt mig.
and he that beholdeth me, beholdeth Him that sent me.
46 Jeg er kommet som et lys til verden, forat hver den som tror på mig, ikke skal bli i mørket.
I am come a light into the world, that whosoever believeth on me, might not abide in darkness.
47 Og dersom nogen hører mine ord og ikke tar vare på dem, så dømmer ikke jeg ham; for jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden;
And if any one hear my words and believe not, I do not condemn him: for I am not now come to condemn the world, but to save the world.
48 den som forkaster mig og ikke tar imot mine ord, har den som dømmer ham: det ord jeg har talt, det skal dømme ham på den ytterste dag.
He that rejecteth me, and receiveth not my words, hath one that judgeth him: the word, that I have spoken, will condemn him at the last day.
49 For jeg har ikke talt av mig selv, men Faderen, som har sendt mig, han har gitt mig befaling om hvad jeg skal si og hvad jeg skal tale,
For I have not spoken of myself; but the Father, who sent me, gave me a commandment, what I should say and what I should speak.
50 og jeg vet at hans befaling er evig liv. Derfor, det jeg taler, det taler jeg således som Faderen har sagt mig. (aiōnios g166)
And I know that his commandment is life eternal: the things therefore which I speak, I so speak, as the Father hath directed me. (aiōnios g166)

< Johannes 12 >