Johannes 12
1 Seks dager før påske kom da Jesus til Betania, hvor Lasarus var, han som Jesus hadde opvakt fra de døde.
Then Iesus sixe dayes before ester came to Bethany where Lazarus was which was deed and who Iesus raysed from deeth.
2 Der gjorde de et måltid for ham, og Marta gikk til hånde; men Lasarus var en av dem som satt til bords med ham.
There they made him a supper and Martha served: But Lazarus was one of them that sate at the table with him.
3 Maria tok da et pund ekte, såre kostelig nardus-salve og salvet Jesu føtter, og tørket hans føtter med sitt hår; og huset blev fylt av salvens duft.
Then toke Mary a pounde of oyntmet called Nardus perfecte and precious and anoynted Iesus fete and wipt his fete with her heer and the housse was filled of the savre of the oyntmet.
4 En av hans disipler, Judas Iskariot, han som skulde forråde ham, sier da:
Then sayde one of his disciples name Iudas Iscariot Simos sonne which afterwarde betrayed him:
5 Hvorfor blev ikke denne salve solgt for tre hundre penninger og gitt til de fattige?
why was not this oyntmet solde for thre hondred pence and geve to the poore?
6 Men dette sa han, ikke fordi de fattige lå ham på hjerte, men fordi han var en tyv og hadde pungen og tok det som blev lagt i den.
This sayde he not that he cared for the pooer: but because he was a thefe and kept the bagge and bare that which was geven.
7 Jesus sa da: La henne være! hun har gjemt den til min jordeferds dag;
Then sayde Iesus: Let her alone agaynst the daye of my buryinge she kept it.
8 for de fattige har I alltid hos eder, men mig har I ikke alltid.
The poore all wayes shall ye have with you but me shall ye not all wayes have.
9 En stor mengde av jødene fikk da vite at han var der, og de kom, ikke bare for Jesu skyld, men også for å se Lasarus, som han hadde opvakt fra de døde.
Moche people of the Iewes had knowledge that he was there. And they came not for Iesus sake only but yt they myght se Lazarus also whom he raysed from deeth.
10 Men yppersteprestene la råd op om også å drepe Lasarus,
The hye prestes therfore held a counsell that they myght put Lazarus to deeth also
11 fordi mange av jødene for hans skyld gikk dit og trodde på Jesus.
because that for his sake many of the Iewes went awaye and beleved on Iesus.
12 Den følgende dag, da meget folk som var kommet til høitiden, fikk høre at Jesus kom til Jerusalem,
On the morowe moche people that were come to the feast when they hearde yt Iesus shuld come to Ierusalem
13 tok de palmegrener og gikk ut for å møte ham, og ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn, Israels konge!
toke braunches of palme trees and went and met him and cryed: Hosanna blessed is he that in the name of the Lorde commeth kynge of Israel.
14 Men Jesus fant et ungt asen og satte sig på det, således som skrevet er:
And Iesus got a yonge asse and sate thero accordinge to that which was writte:
15 Frykt ikke, Sions datter! Se, din konge kommer, sittende på en asenfole.
feare not doughter of Sio beholde thy kynge cometh sittinge on an asses coolte.
16 Dette skjønte ikke hans disipler i førstningen; men da Jesus var blitt herliggjort, da kom de i hu at dette var skrevet om ham, og at de hadde gjort dette for ham.
These thinges vnderstode not his disciples at ye fyrst: but when Iesus was gloryfied then remembryd they that soche thinges were written of him and that soche thinges they had done vnto him.
17 Den hop som var i følge med ham, vidnet da at han hadde kalt Lasarus ut av graven og opvakt ham fra de døde;
The people that was with him when he called Lazarus out of his grave and raysed him from deeth bare recorde.
18 derfor var det også folket gikk ham i møte, fordi de hadde hørt at han hadde gjort dette tegn.
Therfore met him the people be cause they hearde yt he had done soche a myracle.
19 Fariseerne sa da til hverandre: I ser at I intet utretter; se, all verden løper efter ham!
The Pharises therfore sayde amonge them selves: perceave ye how we prevayle no thinge? beholde the worlde goth awaye after him.
20 Men der var nogen grekere blandt dem som pleide å dra op for å tilbede på høitiden;
Ther were certayne Grekes amoge them that came to praye at the feast:
21 Disse gikk da til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og bad ham og sa: Herre! vi vil gjerne se Jesus.
the same cam to Philip which was of Bethsayda a cyte in Galile and desired him sayinge: Syr we wolde fayne se Iesus.
22 Filip kommer og sier det til Andreas; Andreas og Filip kommer og sier det til Jesus.
Philip came and tolde Andrew. And agayne Andrew and Philip tolde Iesus.
23 Men Jesus svarer dem og sier: Timen er kommet da Menneskesønnen skal herliggjøres.
And Iesus answered them sayinge: the houre is come yt the sonne of ma must be glorified.
24 Sannelig, sannelig sier jeg eder: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene korn; men hvis det dør, bærer det megen frukt.
Verely verely I saye vnto you except ye wheate corne fall into the grounde and dye it bydeth alone. Yf it dye it brengeth forth moche frute.
25 Den som elsker sitt liv, mister det, og den som hater sitt liv i denne verden, skal bevare det til evig liv. (aiōnios g166)
He that loveth his lyfe shall destroye it: and he yt hateth his lyfe in this worlde shall kepe it vnto lyfe eternall. (aiōnios g166)
26 Om nogen er min tjener, han følge mig, og hvor jeg er, der skal også min tjener være; om nogen er min tjener, ham skal Faderen ære.
If eny man mynister vnto me let him folowe me and where I am there shall also my minister be. And yf eny man minister vnto me him will my father honoure.
27 Nu er min sjel forferdet, og hvad skal jeg si? Fader, frels mig fra denne time! Dog nei, derfor er jeg kommet til denne time.
Now is my soule troubled and what shall I saye? Father delyver me from this houre: but therfore came I vnto this houre
28 Fader, herliggjør ditt navn! Da kom en røst fra himmelen: Både har jeg herliggjort det og skal atter herliggjøre det.
Father glorify thy name. Then came ther a voyce fro heaven: I have glorified it and will glorify it agayne.
29 Folket som stod der og hørte det, sa da at det hadde tordnet; andre sa: Det var en engel som talte til ham.
Then sayd the people yt stode by and hearde: it thoundreth. Other sayde an angell spake to him.
30 Jesus svarte og sa: Ikke for min skyld kom denne røst, men for eders skyld.
Iesus answered and sayde: this voyce cam not because of me but for youre sakes.
31 Nu holdes dom over denne verden; nu skal denne verdens fyrste kastes ut,
Now is the iudgement of this worlde: now shall ye prince of this worlde be cast out.
32 og når jeg blir ophøiet fra jorden, skal jeg drage alle til mig.
And I yf I were lifte vp from the erthe will drawe all men vnto me.
33 Dette sa han for å gi til kjenne hvad for en død han skulde dø.
This sayde Iesus signifyinge what deeth he shuld dye.
34 Folket svarte ham: Vi har hørt av loven at Messias blir til evig tid; hvorledes kan da du si at Menneskesønnen skal ophøies? Hvem er denne Menneskesønn? (aiōn g165)
The people answered him: We have hearde of ye lawe yt Christ bydeth ever: and how sayest thou then that the sonne of man must be lifte vp? who is yt sonne of ma? (aiōn g165)
35 Jesus sa da til dem: Ennu en kort stund er lyset iblandt eder; vandre den stund I har lyset, forat ikke mørket skal komme over eder; den som vandrer i mørket, vet ikke hvor han går hen.
Then Iesus sayde vnto them: yet a lytell whyle is the light wt you. Walke whill ye have light lest the darcknes come on you. He that walketh in the darke wotteth not whither he goeth.
36 Tro på lyset den stund I har lyset, forat I kan bli lysets barn! Dette talte Jesus, og han gikk bort og skjulte sig for dem.
Whyll ye have light beleve on the light that ye maye be the chyldren of light. These thinges spake Iesus and departed and hyd him silfe fro them.
37 Men enda han hadde gjort så mange tegn for deres øine, trodde de ikke på ham,
And though he had done so many myracles before them yet beleved not they on him
38 forat det ord av profeten Esaias skulde opfylles som han har sagt: Herre! hvem trodde det budskap vi hørte, og for hvem blev Herrens arm åpenbaret?
yt the sayinge of Esayas the Prophet myght be fulfilled yt he spake. Lorde who shall beleve oure sayinge? And to whom ys the arme of ye Lorde opened?
39 Og de kunde ikke tro, fordi Esaias atter har sagt:
Therfore coulde they not beleve because yt Esaias sayth agayne:
40 Han har blindet deres øine og forherdet deres hjerte, forat de ikke skal se med øinene og forstå med hjertet og omvende sig, så jeg kunde læge dem.
he hath blinded their eyes and hardened their hertes that they shuld not se with their eyes and vnderstonde with their hertes and shuld be converted and I shuld heale the.
41 Dette sa Esaias fordi han så hans herlighet og talte om ham.
Soche thinges sayde Esaias when he sawe his glory and spake of him.
42 Allikevel var det mange som trodde på ham, også av rådsherrene, men for fariseernes skyld bekjente de det ikke, forat de ikke skulde bli utstøtt av synagogen;
Neverthelesse amoge ye chefe rulers many beleved on him. But because of the pharises they wolde not be a knowen of it lest they shuld be excommunicate.
43 for de vilde heller ha ære av mennesker enn ære av Gud.
For they loved the prayse yt is geven of men more then the prayse that cometh of God.
44 Men Jesus ropte og sa: Den som tror på mig, tror ikke på mig, men på ham som har sendt mig,
And Iesus cryed and sayde: he that beleveth on me beleveth not on me but on him yt sent me.
45 og den som ser mig, ser ham som har sendt mig.
And he that seeth me seeth him that sent me.
46 Jeg er kommet som et lys til verden, forat hver den som tror på mig, ikke skal bli i mørket.
I am come a light into the worlde that whosoever beleveth on me shuld not byde in darcknes.
47 Og dersom nogen hører mine ord og ikke tar vare på dem, så dømmer ikke jeg ham; for jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden;
And yf eny man heare my wordes and beleve not I iudge him not. For I came not to iudge the worlde: but to save ye worlde.
48 den som forkaster mig og ikke tar imot mine ord, har den som dømmer ham: det ord jeg har talt, det skal dømme ham på den ytterste dag.
He that refuseth me and receaveth not my wordes hath one that iudgeth him. The wordes that I have spoken they shall iudge him in ye last daye.
49 For jeg har ikke talt av mig selv, men Faderen, som har sendt mig, han har gitt mig befaling om hvad jeg skal si og hvad jeg skal tale,
For I have not spoken of my selfe: but the father which sent me he gave me a commaundemet what I shuld saye and what I shuld speake.
