Johannes 12
1 Seks dager før påske kom da Jesus til Betania, hvor Lasarus var, han som Jesus hadde opvakt fra de døde.
Jesus therefore six days before the passover came to Bethany, where Lazarus was, whom Jesus raised from the dead.
2 Der gjorde de et måltid for ham, og Marta gikk til hånde; men Lasarus var en av dem som satt til bords med ham.
So they made him a supper there: and Martha served; but Lazarus was one of them that sat at meat with him.
3 Maria tok da et pund ekte, såre kostelig nardus-salve og salvet Jesu føtter, og tørket hans føtter med sitt hår; og huset blev fylt av salvens duft.
Mary therefore took a pound of ointment of spikenard, very precious, and anointed the feet of Jesus, and wiped his feet with her hair: and the house was filled with the odour of the ointment.
4 En av hans disipler, Judas Iskariot, han som skulde forråde ham, sier da:
But Judas Iscariot, one of his disciples, which should betray him, saith,
5 Hvorfor blev ikke denne salve solgt for tre hundre penninger og gitt til de fattige?
Why was not this ointment sold for three hundred pence, and given to the poor?
6 Men dette sa han, ikke fordi de fattige lå ham på hjerte, men fordi han var en tyv og hadde pungen og tok det som blev lagt i den.
Now this he said, not because he cared for the poor; but because he was a thief, and having the bag took away what was put therein.
7 Jesus sa da: La henne være! hun har gjemt den til min jordeferds dag;
Jesus therefore said, Suffer her to keep it against the day of my burying.
8 for de fattige har I alltid hos eder, men mig har I ikke alltid.
For the poor ye have always with you; but me ye have not always.
9 En stor mengde av jødene fikk da vite at han var der, og de kom, ikke bare for Jesu skyld, men også for å se Lasarus, som han hadde opvakt fra de døde.
The common people therefore of the Jews learned that he was there: and they came, not for Jesus’ sake only, but that they might see Lazarus also, whom he had raised from the dead.
10 Men yppersteprestene la råd op om også å drepe Lasarus,
But the chief priests took counsel that they might put Lazarus also to death;
11 fordi mange av jødene for hans skyld gikk dit og trodde på Jesus.
because that by reason of him many of the Jews went away, and believed on Jesus.
12 Den følgende dag, da meget folk som var kommet til høitiden, fikk høre at Jesus kom til Jerusalem,
On the morrow a great multitude that had come to the feast, when they heard that Jesus was coming to Jerusalem,
13 tok de palmegrener og gikk ut for å møte ham, og ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn, Israels konge!
took the branches of the palm trees, and went forth to meet him, and cried out, Hosanna: Blessed [is] he that cometh in the name of the Lord, even the King of Israel.
14 Men Jesus fant et ungt asen og satte sig på det, således som skrevet er:
And Jesus, having found a young ass, sat thereon; as it is written,
15 Frykt ikke, Sions datter! Se, din konge kommer, sittende på en asenfole.
Fear not, daughter of Zion: behold, thy King cometh, sitting on an ass’s colt.
16 Dette skjønte ikke hans disipler i førstningen; men da Jesus var blitt herliggjort, da kom de i hu at dette var skrevet om ham, og at de hadde gjort dette for ham.
These things understood not his disciples at the first: but when Jesus was glorified, then remembered they that these things were written of him, and that they had done these things unto him.
17 Den hop som var i følge med ham, vidnet da at han hadde kalt Lasarus ut av graven og opvakt ham fra de døde;
The multitude therefore that was with him when he called Lazarus out of the tomb, and raised him from the dead, bare witness.
18 derfor var det også folket gikk ham i møte, fordi de hadde hørt at han hadde gjort dette tegn.
For this cause also the multitude went and met him, for that they heard that he had done this sign.
19 Fariseerne sa da til hverandre: I ser at I intet utretter; se, all verden løper efter ham!
The Pharisees therefore said among themselves, Behold how ye prevail nothing: lo, the world is gone after him.
20 Men der var nogen grekere blandt dem som pleide å dra op for å tilbede på høitiden;
Now there were certain Greeks among those that went up to worship at the feast:
21 Disse gikk da til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og bad ham og sa: Herre! vi vil gjerne se Jesus.
these therefore came to Philip, which was of Bethsaida of Galilee, and asked him, saying, Sir, we would see Jesus.
22 Filip kommer og sier det til Andreas; Andreas og Filip kommer og sier det til Jesus.
Philip cometh and telleth Andrew: Andrew cometh, and Philip, and they tell Jesus.
23 Men Jesus svarer dem og sier: Timen er kommet da Menneskesønnen skal herliggjøres.
And Jesus answereth them, saying, The hour is come, that the Son of man should be glorified.
24 Sannelig, sannelig sier jeg eder: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene korn; men hvis det dør, bærer det megen frukt.
Verily, verily, I say unto you, Except a grain of wheat fall into the earth and die, it abideth by itself alone; but if it die, it beareth much fruit.
25 Den som elsker sitt liv, mister det, og den som hater sitt liv i denne verden, skal bevare det til evig liv. (aiōnios g166)
He that loveth his life loseth it; and he that hateth his life in this world shall keep it unto life eternal. (aiōnios g166)
26 Om nogen er min tjener, han følge mig, og hvor jeg er, der skal også min tjener være; om nogen er min tjener, ham skal Faderen ære.
If any man serve me, let him follow me; and where I am, there shall also my servant be: if any man serve me, him will the Father honour.
27 Nu er min sjel forferdet, og hvad skal jeg si? Fader, frels mig fra denne time! Dog nei, derfor er jeg kommet til denne time.
Now is my soul troubled; and what shall I say? Father, save me from this hour. But for this cause came I unto this hour.
28 Fader, herliggjør ditt navn! Da kom en røst fra himmelen: Både har jeg herliggjort det og skal atter herliggjøre det.
Father, glorify thy name. There came therefore a voice out of heaven, [saying], I have both glorified it, and will glorify it again.
29 Folket som stod der og hørte det, sa da at det hadde tordnet; andre sa: Det var en engel som talte til ham.
The multitude therefore, that stood by, and heard it, said that it had thundered: others said, An angel hath spoken to him.
30 Jesus svarte og sa: Ikke for min skyld kom denne røst, men for eders skyld.
Jesus answered and said, This voice hath not come for my sake, but for your sakes.
31 Nu holdes dom over denne verden; nu skal denne verdens fyrste kastes ut,
Now is the judgment of this world: now shall the prince of this world be cast out.
32 og når jeg blir ophøiet fra jorden, skal jeg drage alle til mig.
And I, if I be lifted up from the earth, will draw all men unto myself.
33 Dette sa han for å gi til kjenne hvad for en død han skulde dø.
But this he said, signifying by what manner of death he should die.
34 Folket svarte ham: Vi har hørt av loven at Messias blir til evig tid; hvorledes kan da du si at Menneskesønnen skal ophøies? Hvem er denne Menneskesønn? (aiōn g165)
The multitude therefore answered him, We have heard out of the law that the Christ abideth for ever: and how sayest thou, The Son of man must be lifted up? who is this Son of man? (aiōn g165)
35 Jesus sa da til dem: Ennu en kort stund er lyset iblandt eder; vandre den stund I har lyset, forat ikke mørket skal komme over eder; den som vandrer i mørket, vet ikke hvor han går hen.
Jesus therefore said unto them, Yet a little while is the light among you. Walk while ye have the light, that darkness overtake you not: and he that walketh in the darkness knoweth not whither he goeth.
36 Tro på lyset den stund I har lyset, forat I kan bli lysets barn! Dette talte Jesus, og han gikk bort og skjulte sig for dem.
While ye have the light, believe on the light, that ye may become sons of light. These things spake Jesus, and he departed and hid himself from them.
37 Men enda han hadde gjort så mange tegn for deres øine, trodde de ikke på ham,
But though he had done so many signs before them, yet they believed not on him:
38 forat det ord av profeten Esaias skulde opfylles som han har sagt: Herre! hvem trodde det budskap vi hørte, og for hvem blev Herrens arm åpenbaret?
that the word of Isaiah the prophet might be fulfilled, which he spake, Lord, who hath believed our report? And to whom hath the arm of the Lord been revealed?
39 Og de kunde ikke tro, fordi Esaias atter har sagt:
For this cause they could not believe, for that Isaiah said again,
40 Han har blindet deres øine og forherdet deres hjerte, forat de ikke skal se med øinene og forstå med hjertet og omvende sig, så jeg kunde læge dem.
He hath blinded their eyes, and he hardened their heart; Lest they should see with their eyes, and perceive with their heart, And should turn, And I should heal them.
41 Dette sa Esaias fordi han så hans herlighet og talte om ham.
These things said Isaiah, because he saw his glory; and he spake of him.
42 Allikevel var det mange som trodde på ham, også av rådsherrene, men for fariseernes skyld bekjente de det ikke, forat de ikke skulde bli utstøtt av synagogen;
Nevertheless even of the rulers many believed on him; but because of the Pharisees they did not confess [it], lest they should be put out of the synagogue:
43 for de vilde heller ha ære av mennesker enn ære av Gud.
for they loved the glory of men more than the glory of God.
44 Men Jesus ropte og sa: Den som tror på mig, tror ikke på mig, men på ham som har sendt mig,
And Jesus cried and said, He that believeth on me, believeth not on me, but on him that sent me.
45 og den som ser mig, ser ham som har sendt mig.
And he that beholdeth me beholdeth him that sent me.
46 Jeg er kommet som et lys til verden, forat hver den som tror på mig, ikke skal bli i mørket.
I am come a light into the world, that whosoever believeth on me may not abide in the darkness.
47 Og dersom nogen hører mine ord og ikke tar vare på dem, så dømmer ikke jeg ham; for jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden;
And if any man hear my sayings, and keep them not, I judge him not: for I came not to judge the world, but to save the world.
48 den som forkaster mig og ikke tar imot mine ord, har den som dømmer ham: det ord jeg har talt, det skal dømme ham på den ytterste dag.
He that rejecteth me, and receiveth not my sayings, hath one that judgeth him: the word that I spake, the same shall judge him in the last day.
49 For jeg har ikke talt av mig selv, men Faderen, som har sendt mig, han har gitt mig befaling om hvad jeg skal si og hvad jeg skal tale,
For I spake not from myself; but the Father which sent me, he hath given me a commandment, what I should say, and what I should speak.
