Johannes 11
1 Og det var en syk mann, Lasarus fra Betania, den by som Maria og hennes søster Marta bodde i.
Bitaaniya giya gutan Alaazara giya issi addey harggettis. Bitaaney Mayraamanne I michchiya Martta de7iya guta.
2 Det var Maria som salvet Herren med salve og tørket hans føtter med sitt hår; det var hennes bror Lasarus som var syk.
He Mayraama Godaa tohuwa shitto tiyada ba binaanan iya tohuwa quchchidaaro. Harggettiday I ishaa Alaazara.
3 Søstrene sendte da bud til ham og lot si: Herre! se, han som du elsker, er syk.
Hessa gisho, michcheti, “Godaw, ne doseyssi harggettis” gidi Yesuusakko kiittidosona.
4 Da Jesus hørte det, sa han: Denne sykdom er ikke til døden, men til Guds ære, forat Guds Sønn skal bli æret ved den.
Yesuusi hessa si7ida wode, “Ha harggey, Xoossaynne iya Na7ay bonchchettana melappe attin hayqos gathiya hargge gidenna” yaagis.
5 Men Jesus elsket Marta og hennes søster og Lasarus.
Yesuusi Martta, I michchiwunne Alaazara dosees.
6 Da han nu hørte at han var syk, blev han ennu to dager på det sted hvor han var;
Shin Alaazari harggidayssa Yesuusi si7idi ba de7iya bessan nam77u gallas gam77is.
7 da først sa han til disiplene: La oss dra til Judea igjen!
Hessafe guye, Yesuusi ba tamaaretakko, “Zaaridi Yihuda biittaa boos” yaagis.
8 Disiplene sa til ham: Rabbi! nu nettop søkte jødene å stene dig, og du går atter dit?
Iya tamaareti zaaridi, “Asttamaariyaw, guutha wodeppe kase Ayhudeti nena shuchchan caddidi wodhanaw koyidosona; ha77ika yaa baanee?” yaagidosona.
9 Jesus svarte: Er det ikke tolv timer i en dag? Den som vandrer om dagen, støter sig ikke, fordi han ser denne verdens lys;
Yesuusi, “Issi gallasan tammanne nam77u saatey de7ees gidenneyye? Gallas hamuttiya asi ha alamiya poo7uwa be7iya gisho dhubettenna.
10 men den som vandrer om natten, han støter sig, fordi lyset ikke er i ham.
Shin qamma hamuttiya oonikka poo7oy baynna gisho, dhubettees” yaagis.
11 Dette talte han; og derefter sier han til dem: Lasarus, vår venn, er sovnet inn; men jeg går for å vekke ham.
Yesuusi hessa gidaappe guye enttako, “Nu dosiya Alaazari dhiskkis, shin iya denthanaw taani baana” yaagis.
12 Disiplene sa da til ham: Herre! er han sovnet inn, da blir han frisk igjen.
Iya tamaareti zaaridi, “Godaw, I dhiskkidabaa gidikko iyaw lo77ana” yaagidosona.
13 Jesus hadde talt om hans død; men de tenkte at han talte om almindelig søvn.
Yesuusi Alaazari hayqqidayssa odis, shin enttaw coo dhiskko daanis.
14 Da sa Jesus rent ut til dem: Lasarus er død,
Hessa gisho, Yesuusi geeshshidi enttako, “Alaazari hayqqis.
15 og for eders skyld er jeg glad over at jeg ikke var der, forat I skal tro; men la oss gå til ham!
Hintte ammanana mela taani he bessan de7onnayssas hintte gisho ufayttays. Ane yedhdhite; iyaakko boos” yaagis.
16 Tomas, det er tvilling, sa da til sine meddisipler: La oss gå med, forat vi kan dø sammen med ham!
Hessafe guye, Didimoosa geetettiya Toomasi ba lagge tamaaretakko, “Asttamaariyara hayqqanaw nukka boos” yaagis.
17 Da nu Jesus kom, fant han at han allerede hadde ligget fire dager i graven.
Yesuusi gakkiya wode Alaazari moogettin oyddu gallas gidis.
18 Men Betania lå nær ved Jerusalem, omkring femten stadier derfra,
Bitaaney Yerusalaameppe heedzu kilo mitire mela haakkees.
19 og mange av jødene var kommet til Marta og Maria for å trøste dem i sorgen over deres bror.
Daro Ayhudeti Marttanne Mayraamo entta ishay hayqqidayssas minthethanaw yidosona.
20 Da nu Marta fikk høre at Jesus kom, gikk hun ham i møte; men Maria satt hjemme i huset.
Martta Yesuusi yidayssa si7ada iya mokkanaw keyasu, shin Mayraama son attasu.
21 Marta sa da til Jesus: Herre! hadde du vært her, da var min bror ikke død;
Martta Yesuusakko, “Godaw, neeni hayssan de7idabaa gidiyakko ta ishay hayqqennashin.
22 men også nu vet jeg at alt det du beder Gud om, vil Gud gi dig.
Shin ha77i gidikkoka neeni woossiyabaa Xoossay new immanayssa taani erays” yaagasu.
23 Jesus sier til henne: Din bror skal opstå.
Yesuusi, “Ne ishay hayqoppe denddana” yaagis.
24 Marta sier til ham: Jeg vet at han skal opstå i opstandelsen på den ytterste dag.
Martta iyaakko, “Wurssetha gallas I hayqoppe denddanayssa erays” yaagasu.
25 Jesus sa til henne: Jeg er opstandelsen og livet; den som tror på mig, om han enn dør, skal han dog leve,
Yesuusi iikko, “Taani denddonne de7o; tana ammaniya oonikka hayqqikokka de7on daana.
Qassi de7on de7eynne tana ammaniyaa oonikka hayqqenna. Hessa neeni ammanay?” yaagis. (aiōn g165)
27 Hun sier til ham: Ja, Herre! jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden.
Martta zaarada, “Godaw, ee taani ammanays! Neeni Xoossaa Na7aa, alamiya yaanaw de7iya Kiristtoosa gideyssa taani ammanays” yaagasu.
28 Og da hun hadde sagt dette, gikk hun bort og kalte i stillhet på sin søster Maria og sa: Mesteren er her og kaller på dig.
Martta hessa gidaappe guye, bada ba michchiw geeman xeegada, “Asttamaarey yidi nena koyees” yaagasu.
29 Da hun hørte det, stod hun hastig op og gikk til ham;
Mayraama hessa si7ida wode ellesa dendda eqqada Yesuusakko basu.
30 men Jesus var ennu ikke kommet inn i byen, han var på det sted hvor Marta hadde møtt ham.
He saaten Yesuusi Marttara gayttida bessan de7ees; buroo gutaa gakkibeenna.
31 Da nu de jøder som var hos henne i huset og trøstet henne, så at Maria stod hastig op og gikk ut, fulgte de med henne; de tenkte at hun gikk bort til graven for å gråte der.
Mayraamo minthethishe iira son de7iya Ayhudeti, iya dendda eqqada ellesada kare keyidayssa be7idi, duufo bada yeekkanaw haniya daanin iyo kaallidi keyidosona.
32 Da nu Maria kom dit hvor Jesus var, og så ham, falt hun ned for hans føtter og sa til ham: Herre! hadde du vært her, da var min bror ikke død.
Mayraama Yesuusi de7iyasuwa bada iya be7ida wode iya tohuwa bolla kunddada, “Godaw, neeni hayssan de7idabaa gidiyakko ta ishay hayqqennashin” yaagasu.
33 Da nu Jesus så henne gråte, og så de jøder gråte som var kommet med henne, blev han oprørt i sin ånd og rystet og sa:
Yesuusi Mayraamanne iira de7iya, Ayhudeti yeekkeyssa be7idi, ba wozanan daro seelettidi,
34 Hvor har I lagt ham? De sa til ham: Herre, kom og se!
“Awun moogidetii?” yaagidi oychchin, “Godaw, yada be7a” yaagidi zaaridosona.
35 Jesus gråt.
Yesuusi afuxis.
36 Jødene sa da: Se hvor han elsket ham!
Hessa gisho, Ayhudeti, “I Alaazara ay mela dosiyakko be7ite” yaagidosona.
37 Men nogen av dem sa: kunde ikke han som har åpnet den blindes øine, også ha gjort at denne ikke var død?
Shin enttafe issoti issoti, “Hayssi qooqiya xeelisidayssi ha addey hayqqonna mela oothanaw dandda7eneshin?” yaagidosona.
38 Jesus blev da atter oprørt i sin sjel, og kom til graven; det var en hule, og det lå en sten over den.
Qassika Yesuusi seelettidi, Alaazari moogettida duufuwa bis. He duufoy shuchchan gorddettida gonggolo.
39 Jesus sier: Ta stenen bort! Marta, den dødes søster, sier til ham: Herre! han stinker allerede, for han har ligget fire dager.
Yesuusi, “Shuchchaa denthite” yaagidi kiittis. Martta, “Godaw, I hayqqosappe oyddu gallas gidida gisho, ha77i xinqqana” yaagasu.
40 Jesus sier til henne: Sa jeg dig ikke at dersom du tror, skal du se Guds herlighet?
Yesuusi Marttako, “Ne ammaniyabaa gidikko Xoossaa bonchchuwa be7anayssa taani new odabiikkinaa?” yaagis.
41 De tok da stenen bort. Men Jesus løftet sine øine mot himmelen og sa: Fader! jeg takker dig fordi du har hørt mig.
Entti shuchcha denthin Yesuusi salo pude xeellidi, “Aawaw, tana ne si7ida gisho nena galatays.
42 Jeg visste jo at du alltid hører mig, men for folkets skyld som står omkring, sa jeg det, forat de skal tro at du har utsendt mig.
Ne ubba wode tana si7eyssa taani erays. Shin hayssan eqqida asay neeni tana kiittidayssa ammanana mela taani entta gisho hayssa gays” yaagis.
43 Og da han hadde sagt dette, ropte han med høi røst: Lasarus, kom ut!
Yesuusi hessa gidaappe guye, ba qaala dhoqqu oothidi, “Alaazara, haa keya!” yaagis.
44 Da kom den døde ut, bundet med liksvøp på føtter og hender, og om hans ansikt var bundet en svededuk. Jesus sier til dem: Løs ham og la ham gå!
Hayqqida addey ziidhettida mela kusheynne tohoy shalon qashettidi de7ishin iya ayfey karey goozettida mela duufuwappe keyis. Yesuusi entta, “Birshshite! Bo giite!” yaagis.
45 Mange av jødene, som var kommet til Maria og hadde sett det han gjorde, trodde da på ham;
Hessa gisho, Mayraamikko yida Ayhudetappe daroti Yesuusi oothidayssa be7idi iya ammanidosona.
46 men nogen av dem gikk avsted til fariseerne og sa dem hvad Jesus hadde gjort.
Shin enttafe issoti issoti Farisaawetakko bidi Yesuusi oothidayssa enttaw odidosona.
47 Yppersteprestene og fariseerne kalte da rådet sammen til møte og sa: Hvad skal vi gjøre? for dette menneske gjør mange tegn.
Hessafe guye, kahine halaqatinne Farisaaweti shangguwa shiishidi, “Ha addey daro malaatata oothiya gisho nu ay oothinoo?
48 Lar vi ham holde ved således, da vil alle tro på ham, og romerne vil komme og ta både vårt sted og vårt folk.
Nuuni iya si7i gidi aggiko asay ubbay iya ammanana. Qassi Roome biittaa asati yidi nu Xoossa Keethanne nu deriya dhayssana” yaagidosona.
49 Men en av dem, Kaifas, som var yppersteprest det år, sa til dem:
Enttafe issoy Qayyaafa geyssi, he laythi kahine halaqa gididayssi, “Hintte aykkoka erekketa!
50 I forstår ingenting, heller ikke tenker I på at det er til gagn for eder at ett menneske dør for folket og ikke hele folket går til grunne.
Asay ubbay dhayeyssafe asa ubbaa gisho issi asi hayqqeyssi lo77o gideyssa erekketii?” yaagis.
51 Dette sa han ikke av sig selv, men da han var yppersteprest det år, spådde han at Jesus skulde dø for folket,
I hessa baappe gibeenna. Shin he laythi kahine halaqa gidiya gisho, Yesuusi Ayhude asaa gisho hayqqanaw besseyssa tinbbite odis.
52 og ikke for folket alene, men for også å samle til ett de Guds barn som er spredt omkring.
Qassi Yesuusi Ayhude asaa xalaalas gidonnashin laalettidi de7iya Xoossaa asa ubbaa issife shiishanawunne issi asi oothanaw hayqqana.
53 Fra den dag av la de råd op om å slå ham ihjel.
He gallasappe doomidi entti iya wodhanaw maqettidosona.
54 Jesus gikk derfor ikke lenger åpenlyst omkring blandt jødene, men drog derfra til landet nær ved ørkenen, til en by som heter Efraim, og han blev der med sine disipler.
Hessa gisho, Yesuusi Ayhudeta giddon qonccen simerettibeenna. Shin bazzo biitta matan de7iya Efireeme giya gutaa bis. Ba tamaaretara he bessan gam77is.
55 Men jødenes påske var nær, og mange drog før påsken fra landet op til Jerusalem for å rense sig.
Ayhudeti bonchchiya Faasika gallasay matis. Qassi daro asay bantana geeshshanaw Faasika bonchchiya gallasay gakkanaappe sinthe he biittaafe Yerusalaame bidosona.
56 De lette da efter Jesus, og talte sig imellem mens de stod i templet: Hvad tror I? kommer han slett ikke til høitiden?
Entti Xoossa Keethan eqqidi Yesuusa yuussaa naagiya gisho, “Ay qoppeetii? Yesuusi baaliya bonchchanaw yeenne?” yaagidi issoy issuwa oychchidosona.
57 Men yppersteprestene og fariseerne hadde påbudt at om nogen fikk vite hvor han var, skulde han melde det, så de kunde gripe ham.
Kahine halaqatinne Farisaaweti Yesuusa oykkanaw, I de7iyasuwa eriya oonikka bantaw odana mela kiittidosona.
