Johannes 11
1 Og det var en syk mann, Lasarus fra Betania, den by som Maria og hennes søster Marta bodde i.
And there was a certain one ailing, Lazarus, from Bethany, of the village of Mary and Martha her sister —
2 Det var Maria som salvet Herren med salve og tørket hans føtter med sitt hår; det var hennes bror Lasarus som var syk.
and it was Mary who did anoint the Lord with ointment, and did wipe his feet with her hair, whose brother Lazarus was ailing —
3 Søstrene sendte da bud til ham og lot si: Herre! se, han som du elsker, er syk.
therefore sent the sisters unto him, saying, 'Sir, lo, he whom thou dost love is ailing;'
4 Da Jesus hørte det, sa han: Denne sykdom er ikke til døden, men til Guds ære, forat Guds Sønn skal bli æret ved den.
and Jesus having heard, said, 'This ailment is not unto death, but for the glory of God, that the Son of God may be glorified through it.'
5 Men Jesus elsket Marta og hennes søster og Lasarus.
And Jesus was loving Martha, and her sister, and Lazarus,
6 Da han nu hørte at han var syk, blev han ennu to dager på det sted hvor han var;
when, therefore, he heard that he is ailing, then indeed he remained in the place in which he was two days,
7 da først sa han til disiplene: La oss dra til Judea igjen!
then after this, he saith to the disciples, 'We may go to Judea again;'
8 Disiplene sa til ham: Rabbi! nu nettop søkte jødene å stene dig, og du går atter dit?
the disciples say to him, 'Rabbi, now were the Jews seeking to stone thee, and again thou dost go thither!'
9 Jesus svarte: Er det ikke tolv timer i en dag? Den som vandrer om dagen, støter sig ikke, fordi han ser denne verdens lys;
Jesus answered, 'Are there not twelve hours in the day? if any one may walk in the day, he doth not stumble, because the light of this world he doth see;
10 men den som vandrer om natten, han støter sig, fordi lyset ikke er i ham.
and if any one may walk in the night, he stumbleth, because the light is not in him.'
11 Dette talte han; og derefter sier han til dem: Lasarus, vår venn, er sovnet inn; men jeg går for å vekke ham.
These things he said, and after this he saith to them, 'Lazarus our friend hath fallen asleep, but I go on that I may awake him;'
12 Disiplene sa da til ham: Herre! er han sovnet inn, da blir han frisk igjen.
therefore said his disciples, 'Sir, if he hath fallen asleep, he will be saved;'
13 Jesus hadde talt om hans død; men de tenkte at han talte om almindelig søvn.
but Jesus had spoken about his death, but they thought that about the repose of sleep he speaketh.
14 Da sa Jesus rent ut til dem: Lasarus er død,
Then, therefore, Jesus said to them freely, 'Lazarus hath died;
15 og for eders skyld er jeg glad over at jeg ikke var der, forat I skal tro; men la oss gå til ham!
and I rejoice, for your sake, (that ye may believe, ) that I was not there; but we may go to him;'
16 Tomas, det er tvilling, sa da til sine meddisipler: La oss gå med, forat vi kan dø sammen med ham!
therefore said Thomas, who is called Didymus, to the fellow-disciples, 'We may go — we also, that we may die with him,'
17 Da nu Jesus kom, fant han at han allerede hadde ligget fire dager i graven.
Jesus, therefore, having come, found him having been four days already in the tomb.
18 Men Betania lå nær ved Jerusalem, omkring femten stadier derfra,
And Bethany was nigh to Jerusalem, about fifteen furlongs off,
19 og mange av jødene var kommet til Marta og Maria for å trøste dem i sorgen over deres bror.
and many of the Jews had come unto Martha and Mary, that they might comfort them concerning their brother;
20 Da nu Marta fikk høre at Jesus kom, gikk hun ham i møte; men Maria satt hjemme i huset.
Martha, therefore, when she heard that Jesus doth come, met him, and Mary kept sitting in the house.
21 Marta sa da til Jesus: Herre! hadde du vært her, da var min bror ikke død;
Martha, therefore, said unto Jesus, 'Sir, if thou hadst been here, my brother had not died;
22 men også nu vet jeg at alt det du beder Gud om, vil Gud gi dig.
but even now, I have known that whatever thou mayest ask of God, God will give to thee;'
23 Jesus sier til henne: Din bror skal opstå.
Jesus saith to her, 'Thy brother shall rise again.'
24 Marta sier til ham: Jeg vet at han skal opstå i opstandelsen på den ytterste dag.
Martha saith to him, 'I have known that he will rise again, in the rising again in the last day;'
25 Jesus sa til henne: Jeg er opstandelsen og livet; den som tror på mig, om han enn dør, skal han dog leve,
Jesus said to her, 'I am the rising again, and the life; he who is believing in me, even if he may die, shall live;
and every one who is living and believing in me shall not die — to the age; (aiōn g165)
27 Hun sier til ham: Ja, Herre! jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden.
believest thou this?' she saith to him, 'Yes, sir, I have believed that thou art the Christ, the Son of God, who is coming to the world.'
28 Og da hun hadde sagt dette, gikk hun bort og kalte i stillhet på sin søster Maria og sa: Mesteren er her og kaller på dig.
And these things having said, she went away, and called Mary her sister privately, saying, 'The Teacher is present, and doth call thee;'
29 Da hun hørte det, stod hun hastig op og gikk til ham;
she, when she heard, riseth up quickly, and doth come to him;
30 men Jesus var ennu ikke kommet inn i byen, han var på det sted hvor Marta hadde møtt ham.
and Jesus had not yet come to the village, but was in the place where Martha met him;
31 Da nu de jøder som var hos henne i huset og trøstet henne, så at Maria stod hastig op og gikk ut, fulgte de med henne; de tenkte at hun gikk bort til graven for å gråte der.
the Jews, therefore, who were with her in the house, and were comforting her, having seen Mary that she rose up quickly and went forth, followed her, saying — 'She doth go away to the tomb, that she may weep there.'
32 Da nu Maria kom dit hvor Jesus var, og så ham, falt hun ned for hans føtter og sa til ham: Herre! hadde du vært her, da var min bror ikke død.
Mary, therefore, when she came where Jesus was, having seen him, fell at his feet, saying to him, 'Sir, if thou hadst been here, my brother had not died;'
33 Da nu Jesus så henne gråte, og så de jøder gråte som var kommet med henne, blev han oprørt i sin ånd og rystet og sa:
Jesus, therefore, when he saw her weeping, and the Jews who came with her weeping, did groan in the spirit, and troubled himself, and he said,
34 Hvor har I lagt ham? De sa til ham: Herre, kom og se!
'Where have ye laid him?' they say to him, 'Sir, come and see;'
35 Jesus gråt.
Jesus wept.
36 Jødene sa da: Se hvor han elsket ham!
The Jews, therefore, said, 'Lo, how he was loving him!'
37 Men nogen av dem sa: kunde ikke han som har åpnet den blindes øine, også ha gjort at denne ikke var død?
and certain of them said, 'Was not this one, who did open the eyes of the blind man, able to cause that also this one might not have died?'
38 Jesus blev da atter oprørt i sin sjel, og kom til graven; det var en hule, og det lå en sten over den.
Jesus, therefore, again groaning in himself, cometh to the tomb, and it was a cave, and a stone was lying upon it,
39 Jesus sier: Ta stenen bort! Marta, den dødes søster, sier til ham: Herre! han stinker allerede, for han har ligget fire dager.
Jesus saith, 'Take ye away the stone;' the sister of him who hath died — Martha — saith to him, 'Sir, already he stinketh, for he is four days dead;'
40 Jesus sier til henne: Sa jeg dig ikke at dersom du tror, skal du se Guds herlighet?
Jesus saith to her, 'Said I not to thee, that if thou mayest believe, thou shalt see the glory of God?'
41 De tok da stenen bort. Men Jesus løftet sine øine mot himmelen og sa: Fader! jeg takker dig fordi du har hørt mig.
They took away, therefore, the stone where the dead was laid, and Jesus lifted his eyes upwards, and said, 'Father, I thank Thee, that Thou didst hear me;
42 Jeg visste jo at du alltid hører mig, men for folkets skyld som står omkring, sa jeg det, forat de skal tro at du har utsendt mig.
and I knew that Thou always dost hear me, but, because of the multitude that is standing by, I said [it], that they may believe that Thou didst send me.'
43 Og da han hadde sagt dette, ropte han med høi røst: Lasarus, kom ut!
And these things saying, with a loud voice he cried out, 'Lazarus, come forth;'
44 Da kom den døde ut, bundet med liksvøp på føtter og hender, og om hans ansikt var bundet en svededuk. Jesus sier til dem: Løs ham og la ham gå!
and he who died came forth, being bound feet and hands with grave-clothes, and his visage with a napkin was bound about; Jesus saith to them, 'Loose him, and suffer to go.'
45 Mange av jødene, som var kommet til Maria og hadde sett det han gjorde, trodde da på ham;
Many, therefore, of the Jews who came unto Mary, and beheld what Jesus did, believed in him;
46 men nogen av dem gikk avsted til fariseerne og sa dem hvad Jesus hadde gjort.
but certain of them went away unto the Pharisees, and told them what Jesus did;
47 Yppersteprestene og fariseerne kalte da rådet sammen til møte og sa: Hvad skal vi gjøre? for dette menneske gjør mange tegn.
the chief priests, therefore, and the Pharisees, gathered together a sanhedrim, and said, 'What may we do? because this man doth many signs?
48 Lar vi ham holde ved således, da vil alle tro på ham, og romerne vil komme og ta både vårt sted og vårt folk.
if we may let him alone thus, all will believe in him; and the Romans will come, and will take away both our place and nation.'
49 Men en av dem, Kaifas, som var yppersteprest det år, sa til dem:
and a certain one of them, Caiaphas, being chief priest of that year, said to them, 'Ye have not known anything,
50 I forstår ingenting, heller ikke tenker I på at det er til gagn for eder at ett menneske dør for folket og ikke hele folket går til grunne.
nor reason that it is good for us that one man may die for the people, and not the whole nation perish.'
51 Dette sa han ikke av sig selv, men da han var yppersteprest det år, spådde han at Jesus skulde dø for folket,
And this he said not of himself, but being chief priest of that year, he did prophesy that Jesus was about to die for the nation,
52 og ikke for folket alene, men for også å samle til ett de Guds barn som er spredt omkring.
and not for the nation only, but that also the children of God, who have been scattered abroad, he may gather together into one.
53 Fra den dag av la de råd op om å slå ham ihjel.
From that day, therefore, they took counsel together that they may kill him;
54 Jesus gikk derfor ikke lenger åpenlyst omkring blandt jødene, men drog derfra til landet nær ved ørkenen, til en by som heter Efraim, og han blev der med sine disipler.
Jesus, therefore, was no more freely walking among the Jews, but went away thence to the region nigh the wilderness, to a city called Ephraim, and there he tarried with his disciples.
55 Men jødenes påske var nær, og mange drog før påsken fra landet op til Jerusalem for å rense sig.
And the passover of the Jews was nigh, and many went up to Jerusalem out of the country before the passover, that they might purify themselves;
56 De lette da efter Jesus, og talte sig imellem mens de stod i templet: Hvad tror I? kommer han slett ikke til høitiden?
they were seeking, therefore, Jesus, and said one with another, standing in the temple, 'What doth appear to you — that he may not come to the feast?'
57 Men yppersteprestene og fariseerne hadde påbudt at om nogen fikk vite hvor han var, skulde han melde det, så de kunde gripe ham.
and both the chief priests and the Pharisees had given a command, that if any one may know where he is, he may shew [it], so that they may seize him.
