Johannes 11
1 Og det var en syk mann, Lasarus fra Betania, den by som Maria og hennes søster Marta bodde i.
Now there was a certain person sick, to wit, Lazarus of Bethany, the town of Mary and Martha her sister.
2 Det var Maria som salvet Herren med salve og tørket hans føtter med sitt hår; det var hennes bror Lasarus som var syk.
(And it was Mary, that anointed the Lord with ointment, and wiped his feet with her hair, whose brother Lazarus was sick.)
3 Søstrene sendte da bud til ham og lot si: Herre! se, han som du elsker, er syk.
His sisters therefore sent to Him, saying, Lord, behold, he whom thou lovest is sick.
4 Da Jesus hørte det, sa han: Denne sykdom er ikke til døden, men til Guds ære, forat Guds Sønn skal bli æret ved den.
But when Jesus heard it, He said, This sickness is not unto death, but for the glory of God, that the Son of God may be glorified thereby.
5 Men Jesus elsket Marta og hennes søster og Lasarus.
Now Jesus loved Martha, and her sister, and Lazarus.
6 Da han nu hørte at han var syk, blev han ennu to dager på det sted hvor han var;
Therefore when He heard that Lazarus was sick, He stayed indeed two days in the place where He was:
7 da først sa han til disiplene: La oss dra til Judea igjen!
and after that He saith to his disciples, Let us go again into Judea.
8 Disiplene sa til ham: Rabbi! nu nettop søkte jødene å stene dig, og du går atter dit?
The disciples say unto Him, Master, the Jews very lately attempted to stone thee, and art thou going thither again?
9 Jesus svarte: Er det ikke tolv timer i en dag? Den som vandrer om dagen, støter sig ikke, fordi han ser denne verdens lys;
Jesus answered, Are there not twelve hours in the day? if any man walk in the day, he doth not stumble; for he seeth the light of this world:
10 men den som vandrer om natten, han støter sig, fordi lyset ikke er i ham.
but if any one walk in the night, he stumbleth; because he hath no light.
11 Dette talte han; og derefter sier han til dem: Lasarus, vår venn, er sovnet inn; men jeg går for å vekke ham.
Having thus answered them, He afterwards saith unto them, Our friend Lazarus is asleep; but I am going to awake him.
12 Disiplene sa da til ham: Herre! er han sovnet inn, da blir han frisk igjen.
Therefore his disciples said, Lord, if he sleep, he will do well.
13 Jesus hadde talt om hans død; men de tenkte at han talte om almindelig søvn.
But Jesus spake of his death; though they thought that He was speaking of the refreshment of sleep.
14 Da sa Jesus rent ut til dem: Lasarus er død,
Then Jesus said to them plainly, Lazarus is dead:
15 og for eders skyld er jeg glad over at jeg ikke var der, forat I skal tro; men la oss gå til ham!
and I am glad for your sakes, I was not there, that ye may believe: but let us go to him.
16 Tomas, det er tvilling, sa da til sine meddisipler: La oss gå med, forat vi kan dø sammen med ham!
Thomas therefore, who is called Didymus, said to his fellow-disciples, Let us also go, that we may die with him.
17 Da nu Jesus kom, fant han at han allerede hadde ligget fire dager i graven.
And when Jesus came, He found that he had been four days in the grave.
18 Men Betania lå nær ved Jerusalem, omkring femten stadier derfra,
Now Bethany was near to Jerusalem, being but about fifteen furlongs from it:
19 og mange av jødene var kommet til Marta og Maria for å trøste dem i sorgen over deres bror.
and many of the Jews were come to Martha and Mary, to comfort them concerning their brother.
20 Da nu Marta fikk høre at Jesus kom, gikk hun ham i møte; men Maria satt hjemme i huset.
Therefore Martha, when she heard that Jesus was coming, went to meet Him: but Mary was sitting in the house.
21 Marta sa da til Jesus: Herre! hadde du vært her, da var min bror ikke død;
And Martha said unto Jesus, Lord, if thou hadst been here, my brother had not died.
22 men også nu vet jeg at alt det du beder Gud om, vil Gud gi dig.
But I know that even now whatsoever thou shalt ask of God, God will grant it thee.
23 Jesus sier til henne: Din bror skal opstå.
Jesus saith unto her, Thy brother shall rise again.
24 Marta sier til ham: Jeg vet at han skal opstå i opstandelsen på den ytterste dag.
Martha saith unto Him, I know that he shall rise again in the resurrection at the last day.
25 Jesus sa til henne: Jeg er opstandelsen og livet; den som tror på mig, om han enn dør, skal han dog leve,
Jesus then told her, I am the resurrection and the life: he that believeth on me, though he were dead, shall live again.
And every one that is alive, and believeth in me, shall never die. (aiōn g165)
27 Hun sier til ham: Ja, Herre! jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden.
Dost thou believe this? She saith unto Him, Yes, Lord, I believe that thou art the Messiah, the Son of God, who was to come into the world.
28 Og da hun hadde sagt dette, gikk hun bort og kalte i stillhet på sin søster Maria og sa: Mesteren er her og kaller på dig.
And when she had said this, she went away, and called Mary her sister, telling her privately, The Master is coming and calleth for thee.
29 Da hun hørte det, stod hun hastig op og gikk til ham;
As soon as she heard it, she gets up with all speed and comes to Him.
30 men Jesus var ennu ikke kommet inn i byen, han var på det sted hvor Marta hadde møtt ham.
For Jesus was not yet come into the town, but was in the place where Martha met Him.
31 Da nu de jøder som var hos henne i huset og trøstet henne, så at Maria stod hastig op og gikk ut, fulgte de med henne; de tenkte at hun gikk bort til graven for å gråte der.
The Jews therefore that were with her in the house to comfort her, seeing Mary that she rose up hastily and went out, followed her, saying, She is going to the grave to weep there.
32 Da nu Maria kom dit hvor Jesus var, og så ham, falt hun ned for hans føtter og sa til ham: Herre! hadde du vært her, da var min bror ikke død.
Then Mary, when she came where Jesus was and saw Him, fell down at his feet, saying unto Him, Lord, if thou hadst been here, my brother had not died.
33 Da nu Jesus så henne gråte, og så de jøder gråte som var kommet med henne, blev han oprørt i sin ånd og rystet og sa:
Jesus therefore, when He saw her weeping, and the Jews also weeping, that came with her, groaned in spirit and was troubled.
34 Hvor har I lagt ham? De sa til ham: Herre, kom og se!
And He said, Where have ye laid him?
35 Jesus gråt.
They say unto Him, Lord, come and see: and Jesus wept.
36 Jødene sa da: Se hvor han elsket ham!
The Jews therefore said, Behold, how he loved him!
37 Men nogen av dem sa: kunde ikke han som har åpnet den blindes øine, også ha gjort at denne ikke var død?
but some of them said, Could not He, who opened the eyes of the blind, have caused also that this man should not have died?
38 Jesus blev da atter oprørt i sin sjel, og kom til graven; det var en hule, og det lå en sten over den.
Jesus therefore, again groaning in himself, cometh to the sepulchre: which was a cave, and a stone lay upon it.
39 Jesus sier: Ta stenen bort! Marta, den dødes søster, sier til ham: Herre! han stinker allerede, for han har ligget fire dager.
Jesus saith, Take away the stone. Martha, the sister of the deceased, saith unto Him, Lord, by this time he is offensive; for it is the fourth day.
40 Jesus sier til henne: Sa jeg dig ikke at dersom du tror, skal du se Guds herlighet?
Jesus saith unto her, Did I not tell thee, that if thou believest, thou shalt see the glory of God?
41 De tok da stenen bort. Men Jesus løftet sine øine mot himmelen og sa: Fader! jeg takker dig fordi du har hørt mig.
So they took away the stone from the place where the corpse was laid. And Jesus lifted up his eyes and said, Father, I thank Thee, that Thou hast heard me.
42 Jeg visste jo at du alltid hører mig, men for folkets skyld som står omkring, sa jeg det, forat de skal tro at du har utsendt mig.
I knew indeed that Thou always hearest me: but because of the people standing by I say this, that they may believe that Thou hast sent me.
43 Og da han hadde sagt dette, ropte han med høi røst: Lasarus, kom ut!
And when He had said these things, He cried with a loud voice, Lazarus, come forth.
44 Da kom den døde ut, bundet med liksvøp på føtter og hender, og om hans ansikt var bundet en svededuk. Jesus sier til dem: Løs ham og la ham gå!
And he that had been dead came forth, having his feet and hands rolled up in grave-cloths: and his face bound about with a napkin. Then Jesus bid them, Loosen him and let him go.
45 Mange av jødene, som var kommet til Maria og hadde sett det han gjorde, trodde da på ham;
Therefore many of the Jews, that came to Mary and saw what Jesus did, believed on Him.
46 men nogen av dem gikk avsted til fariseerne og sa dem hvad Jesus hadde gjort.
But some of them went to the pharisees and told them what Jesus had done.
47 Yppersteprestene og fariseerne kalte da rådet sammen til møte og sa: Hvad skal vi gjøre? for dette menneske gjør mange tegn.
Therefore the chief priests and the pharisees held a council and said, What are we doing? for this man worketh many miracles.
48 Lar vi ham holde ved således, da vil alle tro på ham, og romerne vil komme og ta både vårt sted og vårt folk.
If we suffer Him to go on thus, all the people will believe on Him, and the Romans will come and destroy both our place and nation.
49 Men en av dem, Kaifas, som var yppersteprest det år, sa til dem:
But Caiaphas who was one of them, being high-priest that year, said unto them, Ye know nothing at all;
50 I forstår ingenting, heller ikke tenker I på at det er til gagn for eder at ett menneske dør for folket og ikke hele folket går til grunne.
nor do ye consider, that it is better for us that one man should die for the people, than that the whole nation should perish.
51 Dette sa han ikke av sig selv, men da han var yppersteprest det år, spådde han at Jesus skulde dø for folket,
This however he spake not of himself, but being high-priest at that time he prophesied that Jesus would die for the nation:
52 og ikke for folket alene, men for også å samle til ett de Guds barn som er spredt omkring.
and not for the Jewish nation only, but that he might also gather together the children of God that are dispersed.
53 Fra den dag av la de råd op om å slå ham ihjel.
From that day therefore they consulted together to put Him to death.
54 Jesus gikk derfor ikke lenger åpenlyst omkring blandt jødene, men drog derfra til landet nær ved ørkenen, til en by som heter Efraim, og han blev der med sine disipler.
Wherefore Jesus appeared no longer publicly among the Jews; but went away from thence into the country near the wilderness, to a city called Ephraim, and there continued with his disciples.
55 Men jødenes påske var nær, og mange drog før påsken fra landet op til Jerusalem for å rense sig.
Now the passover of the Jews was near; and many went up to Jerusalem out of the country, before the passover, to purify themselves.
56 De lette da efter Jesus, og talte sig imellem mens de stod i templet: Hvad tror I? kommer han slett ikke til høitiden?
So they sought for Jesus, and said to one another in the temple, What think ye? that He will not come to the feast?
57 Men yppersteprestene og fariseerne hadde påbudt at om nogen fikk vite hvor han var, skulde han melde det, så de kunde gripe ham.
Now both the chief priests and the pharisees had given order, that if any one knew where He was, he should inform them, that they might take Him.
