Johannes 11
1 Og det var en syk mann, Lasarus fra Betania, den by som Maria og hennes søster Marta bodde i.
And a certain man was sick, Lazarus of the town of Bethany, the brother of Mary and Martha.
2 Det var Maria som salvet Herren med salve og tørket hans føtter med sitt hår; det var hennes bror Lasarus som var syk.
It was that Mary who anointed the feet of Jesus with perfume, and wiped them with her hair, whose brother Lazarus was sick.
3 Søstrene sendte da bud til ham og lot si: Herre! se, han som du elsker, er syk.
And his two sisters sent to Jesus, and said: Our Lord, he whom thou lovest is sick.
4 Da Jesus hørte det, sa han: Denne sykdom er ikke til døden, men til Guds ære, forat Guds Sønn skal bli æret ved den.
And Jesus said: This sickness is not that of death, but for the glory of God, that the Son of God may be glorified by means of it.
5 Men Jesus elsket Marta og hennes søster og Lasarus.
Now Jesus loved Martha and Mary, and Lazarus.
6 Da han nu hørte at han var syk, blev han ennu to dager på det sted hvor han var;
And when he heard that he was sick, he remained in the place where he was two days.
7 da først sa han til disiplene: La oss dra til Judea igjen!
And afterwards he said to his disciples: Come, let us go again into Judaea.
8 Disiplene sa til ham: Rabbi! nu nettop søkte jødene å stene dig, og du går atter dit?
His disciples say to him: Our Rabbi, the Jews have just sought to stone thee; and goest thou again thither.
9 Jesus svarte: Er det ikke tolv timer i en dag? Den som vandrer om dagen, støter sig ikke, fordi han ser denne verdens lys;
Jesus said to them: Are there not twelve hours in the day? And if a man walk in the daytime, he stumbleth not; because he seeth the light of the world.
10 men den som vandrer om natten, han støter sig, fordi lyset ikke er i ham.
But if one walk in the night, he stumbleth; because there is no light in him.
11 Dette talte han; og derefter sier han til dem: Lasarus, vår venn, er sovnet inn; men jeg går for å vekke ham.
These things said Jesus, and afterwards he said to them: Lazarus our friend reposeth. But I go to awake him.
12 Disiplene sa da til ham: Herre! er han sovnet inn, da blir han frisk igjen.
His disciples say to him: Our Lord, if he sleepeth, he is recovering.
13 Jesus hadde talt om hans død; men de tenkte at han talte om almindelig søvn.
But Jesus spoke of his death; and they thought, he spoke of the sleep of repose.
14 Da sa Jesus rent ut til dem: Lasarus er død,
Then Jesus said to them explicitly; Lazarus is dead.
15 og for eders skyld er jeg glad over at jeg ikke var der, forat I skal tro; men la oss gå til ham!
And I rejoice, for your sakes, that I was not there; that ye may believe. But let us go there.
16 Tomas, det er tvilling, sa da til sine meddisipler: La oss gå med, forat vi kan dø sammen med ham!
Thomas, who is called the Twin, said to his fellow-disciples: Let us also go and die with him.
17 Da nu Jesus kom, fant han at han allerede hadde ligget fire dager i graven.
And Jesus came to Bethany, and found that he had been in the grave four days.
18 Men Betania lå nær ved Jerusalem, omkring femten stadier derfra,
Now Bethany was near to Jerusalem, distant from it about fifteen furlongs.
19 og mange av jødene var kommet til Marta og Maria for å trøste dem i sorgen over deres bror.
And many of the Jews had come to Martha and Mary, to comfort them concerning their brother.
20 Da nu Marta fikk høre at Jesus kom, gikk hun ham i møte; men Maria satt hjemme i huset.
And Martha, when she heard that Jesus was coming, went out to meet him; but Mary was sitting in the house.
21 Marta sa da til Jesus: Herre! hadde du vært her, da var min bror ikke død;
And Martha said to Jesus: My Lord, if thou hadst been here, my brother had not died.
22 men også nu vet jeg at alt det du beder Gud om, vil Gud gi dig.
But even now, I know, that whatever thou wilt ask of God, he will give it thee.
23 Jesus sier til henne: Din bror skal opstå.
Jesus said to her: Thy brother will rise.
24 Marta sier til ham: Jeg vet at han skal opstå i opstandelsen på den ytterste dag.
Martha said to him: I know, that he will rise in the consolation, at the last day.
25 Jesus sa til henne: Jeg er opstandelsen og livet; den som tror på mig, om han enn dør, skal han dog leve,
Jesus said to her: I am the consolation, and life. And he that believeth in me, though he should die, will live.
And every one that liveth, and believeth in me, will not die for ever. Believest thou this? (aiōn g165)
27 Hun sier til ham: Ja, Herre! jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden.
She said to him: Yes, my Lord; I believe, that thou art the Messiah, the Son of God, that cometh into the world.
28 Og da hun hadde sagt dette, gikk hun bort og kalte i stillhet på sin søster Maria og sa: Mesteren er her og kaller på dig.
And when she had thus said, she went and called her sister Mary, secretly, and said to her: Our Rabbi hath come, and calleth for thee.
29 Da hun hørte det, stod hun hastig op og gikk til ham;
And Mary, when she heard it, rose up quickly, and went to meet him.
30 men Jesus var ennu ikke kommet inn i byen, han var på det sted hvor Marta hadde møtt ham.
And Jesus had not yet entered the village, but was in the place where Martha met him.
31 Da nu de jøder som var hos henne i huset og trøstet henne, så at Maria stod hastig op og gikk ut, fulgte de med henne; de tenkte at hun gikk bort til graven for å gråte der.
Those Jews also, who were with her in the house and consoled her, when they saw that Mary rose up quickly and went out, followed after her; for they supposed, she was going to the grave to weep.
32 Da nu Maria kom dit hvor Jesus var, og så ham, falt hun ned for hans føtter og sa til ham: Herre! hadde du vært her, da var min bror ikke død.
And Mary, when she came where Jesus was and saw him, fell at his feet, and said to him: If thou hadst been here, my Lord, my brother had not died.
33 Da nu Jesus så henne gråte, og så de jøder gråte som var kommet med henne, blev han oprørt i sin ånd og rystet og sa:
And when Jesus saw her weeping, and the Jews weeping who came with her, he was moved in spirit, and was agitated.
34 Hvor har I lagt ham? De sa til ham: Herre, kom og se!
And he said: Where have ye laid him? They say to him: Our Lord, come, and see.
35 Jesus gråt.
And the tears of Jesus came.
36 Jødene sa da: Se hvor han elsket ham!
And the Jews said: See, how much he loved him.
37 Men nogen av dem sa: kunde ikke han som har åpnet den blindes øine, også ha gjort at denne ikke var død?
And some of them said: Could not he who opened the eyes of the blind man, have caused that this also should not have died?
38 Jesus blev da atter oprørt i sin sjel, og kom til graven; det var en hule, og det lå en sten over den.
And Jesus, still agitated within, came to the grave. Now the grave was a cave, and a stone was laid upon its entrance.
39 Jesus sier: Ta stenen bort! Marta, den dødes søster, sier til ham: Herre! han stinker allerede, for han har ligget fire dager.
And Jesus said: Take away this stone. Martha, the sister of the deceased, said to him: My Lord, by this time he is putrid; for four days have elapsed.
40 Jesus sier til henne: Sa jeg dig ikke at dersom du tror, skal du se Guds herlighet?
Jesus said to her: Did I not tell thee, that if thou wouldst believe, thou shouldst see the glory of God?
41 De tok da stenen bort. Men Jesus løftet sine øine mot himmelen og sa: Fader! jeg takker dig fordi du har hørt mig.
And they took away the stone. And Jesus raised his eyes on high, and said: Father, I thank thee that thou hast heard me.
42 Jeg visste jo at du alltid hører mig, men for folkets skyld som står omkring, sa jeg det, forat de skal tro at du har utsendt mig.
And I know that thou hearest me always; but on account of this multitude that standeth here, I say these things; that they may believe, that thou hast sent me.
43 Og da han hadde sagt dette, ropte han med høi røst: Lasarus, kom ut!
And when he had thus spoken, he called with a loud voice: Lazarus, come forth!
44 Da kom den døde ut, bundet med liksvøp på føtter og hender, og om hans ansikt var bundet en svededuk. Jesus sier til dem: Løs ham og la ham gå!
And the dead man came forth, with his hands and his feet swathed with bandages, and his face with a napkin. Jesus said to them: Loose him, and let him go.
45 Mange av jødene, som var kommet til Maria og hadde sett det han gjorde, trodde da på ham;
And many of the Jews who had come to Mary, when they saw what Jesus did, believed on him.
46 men nogen av dem gikk avsted til fariseerne og sa dem hvad Jesus hadde gjort.
But some of them went to the Pharisees, and told them all that Jesus had done.
47 Yppersteprestene og fariseerne kalte da rådet sammen til møte og sa: Hvad skal vi gjøre? for dette menneske gjør mange tegn.
And the chief priests and Pharisees assembled together, and said: What shall we do? For this man worketh many signs.
48 Lar vi ham holde ved således, da vil alle tro på ham, og romerne vil komme og ta både vårt sted og vårt folk.
And if we thus let him alone, all the people will believe in him; and the Romans will come, and will take away our place and our nation.
49 Men en av dem, Kaifas, som var yppersteprest det år, sa til dem:
But, one of them, named Caiaphas, was the high priest of that year; and he said to them: Ye know not any thing.
50 I forstår ingenting, heller ikke tenker I på at det er til gagn for eder at ett menneske dør for folket og ikke hele folket går til grunne.
Neither do ye consider, that it is expedient for us, that one man die for the people, and not that this whole people perish.
51 Dette sa han ikke av sig selv, men da han var yppersteprest det år, spådde han at Jesus skulde dø for folket,
This he said, however, not from the promptings of his own mind; but being the high priest of that year, he prophesied, that Jesus was about to die for the people:
52 og ikke for folket alene, men for også å samle til ett de Guds barn som er spredt omkring.
and not only for the people, but also that he might collect together the sons of God that were dispersed.
53 Fra den dag av la de råd op om å slå ham ihjel.
And from that day, they plotted to kill him.
54 Jesus gikk derfor ikke lenger åpenlyst omkring blandt jødene, men drog derfra til landet nær ved ørkenen, til en by som heter Efraim, og han blev der med sine disipler.
And Jesus did not walk openly among the Jews; but retired from them to a place near the wilderness, to a town called Ephraim; and there he abode with his disciples.
55 Men jødenes påske var nær, og mange drog før påsken fra landet op til Jerusalem for å rense sig.
And the passover of the Jews drew near: and many went up from the villages to Jerusalem, before the feast, that they might purify themselves.
56 De lette da efter Jesus, og talte sig imellem mens de stod i templet: Hvad tror I? kommer han slett ikke til høitiden?
And they sought for Jesus; and they said one to another, in the temple: What think ye? that he will not come to the feast?
57 Men yppersteprestene og fariseerne hadde påbudt at om nogen fikk vite hvor han var, skulde han melde det, så de kunde gripe ham.
And the chief priests and the Pharisees had commanded that if any one knew where he was, he should make it known to them, that they might take him.
