Johannes 11
1 Og det var en syk mann, Lasarus fra Betania, den by som Maria og hennes søster Marta bodde i.
Now a man named Lazarus was ill. He was from Bethany, the village of Mary and her sister Martha
2 Det var Maria som salvet Herren med salve og tørket hans føtter med sitt hår; det var hennes bror Lasarus som var syk.
- it was Mary who anointed the Lord with perfume and wiped his feet with her hair, whose brother Lazarus was ill.
3 Søstrene sendte da bud til ham og lot si: Herre! se, han som du elsker, er syk.
So the sisters sent to him, saying. "Master, see who you hold dear is ill."
4 Da Jesus hørte det, sa han: Denne sykdom er ikke til døden, men til Guds ære, forat Guds Sønn skal bli æret ved den.
When Jesus heard it he said, "This illness is not unto death, but for the glory of God, that through it the Son of God may be glorified."
5 Men Jesus elsket Marta og hennes søster og Lasarus.
Now Jesus loved Martha and her sister and Lazarus.
6 Da han nu hørte at han var syk, blev han ennu to dager på det sted hvor han var;
However, when he heard that he was ill,
7 da først sa han til disiplene: La oss dra til Judea igjen!
he still remained where he was for two days; then after that he said to his disciples, "Let us go back again to Judea."
8 Disiplene sa til ham: Rabbi! nu nettop søkte jødene å stene dig, og du går atter dit?
"Rabbi," answered his disciples, "it was but just now that the Jews were trying to stone you, and are you going there again?"
9 Jesus svarte: Er det ikke tolv timer i en dag? Den som vandrer om dagen, støter sig ikke, fordi han ser denne verdens lys;
Jesus replied. "Are there not twelve hours in the daytime? If any one walks in the daytime he does not stumble, because he beholds the light of this world;
10 men den som vandrer om natten, han støter sig, fordi lyset ikke er i ham.
but if any one walks during the night he does stumble, because the light is not in him."
11 Dette talte han; og derefter sier han til dem: Lasarus, vår venn, er sovnet inn; men jeg går for å vekke ham.
This he said, then told them, "Lazarus, our friend, has fallen asleep, but I am going to wake him."
12 Disiplene sa da til ham: Herre! er han sovnet inn, da blir han frisk igjen.
"Master, if he has fallen asleep, he will get well," replied the disciples.
13 Jesus hadde talt om hans død; men de tenkte at han talte om almindelig søvn.
Now Jesus had been speaking concerning his death, but they thought that he was talking about natural sleep.
14 Da sa Jesus rent ut til dem: Lasarus er død,
So then he told them plainly.
15 og for eders skyld er jeg glad over at jeg ikke var der, forat I skal tro; men la oss gå til ham!
"Lazarus is dead; and for your sakes I am glad I was not there, in order that you may believe. Come, let us go to him."
16 Tomas, det er tvilling, sa da til sine meddisipler: La oss gå med, forat vi kan dø sammen med ham!
Upon this Thomas, who was called "The Twin," said to his fellow disciples, "Let us go too, that we may die with him."
17 Da nu Jesus kom, fant han at han allerede hadde ligget fire dager i graven.
so when Jesus arrived, he found that Lazarus had already been four days in the tomb.
18 Men Betania lå nær ved Jerusalem, omkring femten stadier derfra,
Now Bethany was near Jerusalem, only about two miles away;
19 og mange av jødene var kommet til Marta og Maria for å trøste dem i sorgen over deres bror.
so a number of the Jews had gone to Martha and Mary to sympathize with them concerning their brother.
20 Da nu Marta fikk høre at Jesus kom, gikk hun ham i møte; men Maria satt hjemme i huset.
So when Martha learned that Jesus was coming, she went to meet him, but Mary remained sitting in the house.
21 Marta sa da til Jesus: Herre! hadde du vært her, da var min bror ikke død;
Then Martha said to Jesus. "Master, had you been here my brother would not have died;
22 men også nu vet jeg at alt det du beder Gud om, vil Gud gi dig.
but even now I know that whatever you ask of God, God will give you."
23 Jesus sier til henne: Din bror skal opstå.
Jesus said to her, "Your brother will rise again."
24 Marta sier til ham: Jeg vet at han skal opstå i opstandelsen på den ytterste dag.
Martha answered, "I know that he will rise in the resurrection, at the Last Day."
25 Jesus sa til henne: Jeg er opstandelsen og livet; den som tror på mig, om han enn dør, skal han dog leve,
"I am the resurrection and the life, "said Jesus. "He who believes in me, even if he has died, shall live.
And every one who is living and believes in me shall never die. Do you believe this?" (aiōn g165)
27 Hun sier til ham: Ja, Herre! jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden.
"Yes, Master," she answered, "I have come to believe that you are the Christ, the Son of God, who was to come into the world."
28 Og da hun hadde sagt dette, gikk hun bort og kalte i stillhet på sin søster Maria og sa: Mesteren er her og kaller på dig.
With these words she went away to call her sister Mary, saying privately, "The Teacher is here and is asking for you."
29 Da hun hørte det, stod hun hastig op og gikk til ham;
So when Mary heard this, she rose quickly and went to meet him.
30 men Jesus var ennu ikke kommet inn i byen, han var på det sted hvor Marta hadde møtt ham.
Jesus had not yet arrived in the village, but was still at the place where Martha met him.
31 Da nu de jøder som var hos henne i huset og trøstet henne, så at Maria stod hastig op og gikk ut, fulgte de med henne; de tenkte at hun gikk bort til graven for å gråte der.
Then the Jews who were in the house trying to console her, when they saw that Mary rose quickly and went out, followed her, because they thought she was going to the tomb to weep there.
32 Da nu Maria kom dit hvor Jesus var, og så ham, falt hun ned for hans føtter og sa til ham: Herre! hadde du vært her, da var min bror ikke død.
When Mary came to the place where Jesus was, and saw him, she fell at his feet, saying, "Master had you been here, my brother would not have died."
33 Da nu Jesus så henne gråte, og så de jøder gråte som var kommet med henne, blev han oprørt i sin ånd og rystet og sa:
Then when Jesus saw her sobbing, and the Jews likewise who accompanied her, sobbing, he shuddered with indignation in his spirit, and was deeply agitated.
34 Hvor har I lagt ham? De sa til ham: Herre, kom og se!
"Where have you laid him?" he said. "Master, come and see," they answered.
35 Jesus gråt.
Jesus burst into tears.
36 Jødene sa da: Se hvor han elsket ham!
"See how he loved him," said the Jews. But some of them said,
37 Men nogen av dem sa: kunde ikke han som har åpnet den blindes øine, også ha gjort at denne ikke var død?
"Could not this man, who has opened the eyes of the blind man, have prevented this man also from dying?"
38 Jesus blev da atter oprørt i sin sjel, og kom til graven; det var en hule, og det lå en sten over den.
Jesus therefore, again shuddering in himself with indignation, came to the tomb, which was a cave with a stone lying upon it.
39 Jesus sier: Ta stenen bort! Marta, den dødes søster, sier til ham: Herre! han stinker allerede, for han har ligget fire dager.
"Roll away the stone," said Jesus. "Master," said Martha, the sister of the dead man "he is offensive by this time, for he has been four days in the tomb."
40 Jesus sier til henne: Sa jeg dig ikke at dersom du tror, skal du se Guds herlighet?
Jesus answered her, "Did I not tell you that if you would believe you should see the glory of God?"
41 De tok da stenen bort. Men Jesus løftet sine øine mot himmelen og sa: Fader! jeg takker dig fordi du har hørt mig.
Then they rolled the stone away; and Jesus lifted up his eyes and said.
42 Jeg visste jo at du alltid hører mig, men for folkets skyld som står omkring, sa jeg det, forat de skal tro at du har utsendt mig.
"Father, I thank thee that thou hast listened to me. And I knew that thou art ever listening to me, but for the sake of the crowd who are standing about, I said it, in order that they may believe that thou hast sent me."
43 Og da han hadde sagt dette, ropte han med høi røst: Lasarus, kom ut!
When he had said this he cried with a great voice, "Lazarus, come forth!"
44 Da kom den døde ut, bundet med liksvøp på føtter og hender, og om hans ansikt var bundet en svededuk. Jesus sier til dem: Løs ham og la ham gå!
Out came the dead man, wrapped hand and foot with grave-clothes, and his face bound up in a napkin. Jesus said to them, "Untie him, and let him go."
45 Mange av jødene, som var kommet til Maria og hadde sett det han gjorde, trodde da på ham;
Many of the Jews, therefore, who had come with Mary, and had seen what he did, believed on him;
46 men nogen av dem gikk avsted til fariseerne og sa dem hvad Jesus hadde gjort.
but some of them went away to the Pharisees and told them what Jesus had done.
47 Yppersteprestene og fariseerne kalte da rådet sammen til møte og sa: Hvad skal vi gjøre? for dette menneske gjør mange tegn.
So the chief priests and Pharisees called a meeting of the Sanhedrin.
48 Lar vi ham holde ved således, da vil alle tro på ham, og romerne vil komme og ta både vårt sted og vårt folk.
"What are we going to do?" they said, "now that this man is performing many signs?" If we leave him alone, this way, every one will believe on him, and the Romans will come and rob us of both our sacred place and of our people."
49 Men en av dem, Kaifas, som var yppersteprest det år, sa til dem:
But one of their number, Caiaphas by name, who was high priest that year, said to them,
50 I forstår ingenting, heller ikke tenker I på at det er til gagn for eder at ett menneske dør for folket og ikke hele folket går til grunne.
"You know nothing at all, nor do you consider that it is expedient for you that one man should die for the people, rather than the whole nation be destroyed."
51 Dette sa han ikke av sig selv, men da han var yppersteprest det år, spådde han at Jesus skulde dø for folket,
now he did not say this of his own accord; but as high priest that year he prophesied that Jesus was about to die in behalf of the nation,
52 og ikke for folket alene, men for også å samle til ett de Guds barn som er spredt omkring.
and not in behalf of the nation alone, but in order that he might gather into one the widely scattered children of God.
53 Fra den dag av la de råd op om å slå ham ihjel.
So from that day they plotted to kill him.
54 Jesus gikk derfor ikke lenger åpenlyst omkring blandt jødene, men drog derfra til landet nær ved ørkenen, til en by som heter Efraim, og han blev der med sine disipler.
Jesus therefore no longer went about publicly among the Jews, but went away from there into the region near the desert to a town called Ephraim,
55 Men jødenes påske var nær, og mange drog før påsken fra landet op til Jerusalem for å rense sig.
and there remained with his disciples. Now the Jewish Passover was near, and many people went up from the country to Jerusalem for purification before the Passover.
56 De lette da efter Jesus, og talte sig imellem mens de stod i templet: Hvad tror I? kommer han slett ikke til høitiden?
So they kept looking for Jesus and saying to one another, as they stood in the Temple, "What do you think - that he will not come to the feast at all?"
57 Men yppersteprestene og fariseerne hadde påbudt at om nogen fikk vite hvor han var, skulde han melde det, så de kunde gripe ham.
Now the chief priests and Pharisees had given orders that if any one knew where he was. he should give information, so that they might arrest him.
