Johannes 11
1 Og det var en syk mann, Lasarus fra Betania, den by som Maria og hennes søster Marta bodde i.
A man named Lazarus was sick. He lived in Bethany with his sisters Mary and Martha.
2 Det var Maria som salvet Herren med salve og tørket hans føtter med sitt hår; det var hennes bror Lasarus som var syk.
Mary was the one who had anointed the Lord with perfume and wiped his feet with her hair. It was her brother Lazarus who was sick.
3 Søstrene sendte da bud til ham og lot si: Herre! se, han som du elsker, er syk.
So the sisters sent a message to Jesus: “Lord, your close friend is sick.”
4 Da Jesus hørte det, sa han: Denne sykdom er ikke til døden, men til Guds ære, forat Guds Sønn skal bli æret ved den.
When Jesus heard the news he said, “The end result of this sickness will not be death. Through this God's glory will be revealed so that the Son of God may be glorified.”
5 Men Jesus elsket Marta og hennes søster og Lasarus.
Even though Jesus loved Martha, Mary, and Lazarus,
6 Da han nu hørte at han var syk, blev han ennu to dager på det sted hvor han var;
and had heard that Lazarus was sick, he remained where he was for two more days.
7 da først sa han til disiplene: La oss dra til Judea igjen!
Then he told the disciples, “Let's return to Judea.”
8 Disiplene sa til ham: Rabbi! nu nettop søkte jødene å stene dig, og du går atter dit?
The disciples replied, “Rabbi, just a few days ago the Jews were trying to stone you. Do you really want to go back there now?”
9 Jesus svarte: Er det ikke tolv timer i en dag? Den som vandrer om dagen, støter sig ikke, fordi han ser denne verdens lys;
“Aren't there twelve hours in a day?” Jesus replied.
10 men den som vandrer om natten, han støter sig, fordi lyset ikke er i ham.
“If you walk during the day you don't stumble because you can see where you're going by the light of this world. But if you walk during the night you stumble because you have no light.”
11 Dette talte han; og derefter sier han til dem: Lasarus, vår venn, er sovnet inn; men jeg går for å vekke ham.
After telling them this, he said, “Our friend Lazarus has fallen asleep, but I'm going to go there and wake him up!”
12 Disiplene sa da til ham: Herre! er han sovnet inn, da blir han frisk igjen.
The disciples said, “Lord, if he's sleeping then he'll get better.”
13 Jesus hadde talt om hans død; men de tenkte at han talte om almindelig søvn.
Jesus had been referring to the death of Lazarus, but the disciples thought he meant actual sleep.
14 Da sa Jesus rent ut til dem: Lasarus er død,
So Jesus told them plainly, “Lazarus is dead.
15 og for eders skyld er jeg glad over at jeg ikke var der, forat I skal tro; men la oss gå til ham!
For your sake I'm glad I wasn't there, because now you will be able to trust in me. Let's go and see him.”
16 Tomas, det er tvilling, sa da til sine meddisipler: La oss gå med, forat vi kan dø sammen med ham!
Thomas, the Twin, said to his fellow-disciples, “Let's go too so we can die with him.”
17 Da nu Jesus kom, fant han at han allerede hadde ligget fire dager i graven.
When he arrived, Jesus learned that Lazarus had been in the tomb for four days.
18 Men Betania lå nær ved Jerusalem, omkring femten stadier derfra,
Bethany was just two miles from Jerusalem,
19 og mange av jødene var kommet til Marta og Maria for å trøste dem i sorgen over deres bror.
and many Jews had come to console Mary and Martha at the loss of their brother.
20 Da nu Marta fikk høre at Jesus kom, gikk hun ham i møte; men Maria satt hjemme i huset.
When Martha found out that Jesus was coming, she went to meet him, but Mary stayed at home.
21 Marta sa da til Jesus: Herre! hadde du vært her, da var min bror ikke død;
Martha said to Jesus, “Lord, if you'd been here, my brother wouldn't have died.
22 men også nu vet jeg at alt det du beder Gud om, vil Gud gi dig.
But I'm certain that even now God will give you whatever you ask.”
23 Jesus sier til henne: Din bror skal opstå.
Jesus told her, “Your brother will rise again.”
24 Marta sier til ham: Jeg vet at han skal opstå i opstandelsen på den ytterste dag.
“I know he will rise again in the resurrection at the last day,” Martha answered.
25 Jesus sa til henne: Jeg er opstandelsen og livet; den som tror på mig, om han enn dør, skal han dog leve,
Jesus said, “I am the resurrection and the life. Those who trust in me will live, even though they die.
All who live in me and trust in me will never die. Do you believe this?” (aiōn g165)
27 Hun sier til ham: Ja, Herre! jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden.
“Yes, Lord,” she replied, “I believe you are the Messiah, the Son of God, the one expected to come to this world.”
28 Og da hun hadde sagt dette, gikk hun bort og kalte i stillhet på sin søster Maria og sa: Mesteren er her og kaller på dig.
When she had said this, she went and told her sister Mary in private, “The Teacher's here, and asking to see you.”
29 Da hun hørte det, stod hun hastig op og gikk til ham;
As soon as she heard, Mary quickly got up and went to see him.
30 men Jesus var ennu ikke kommet inn i byen, han var på det sted hvor Marta hadde møtt ham.
Jesus hadn't arrived in the village yet. He was still at the place where Martha had met him.
31 Da nu de jøder som var hos henne i huset og trøstet henne, så at Maria stod hastig op og gikk ut, fulgte de med henne; de tenkte at hun gikk bort til graven for å gråte der.
The Jews who had been comforting Mary in the home saw how she'd got up quickly and left. So they followed her, thinking she was going to the tomb to weep there.
32 Da nu Maria kom dit hvor Jesus var, og så ham, falt hun ned for hans føtter og sa til ham: Herre! hadde du vært her, da var min bror ikke død.
When Mary arrived at the place where Jesus was and saw him, she fell at his feet and said, “Lord, if you'd been here, my brother wouldn't have died.”
33 Da nu Jesus så henne gråte, og så de jøder gråte som var kommet med henne, blev han oprørt i sin ånd og rystet og sa:
When Jesus saw her crying, and the Jews who had come with her crying as well, he was very troubled and upset.
34 Hvor har I lagt ham? De sa til ham: Herre, kom og se!
“Where have you laid him?” he asked. They replied, “Lord, come and see.”
35 Jesus gråt.
Then Jesus cried too.
36 Jødene sa da: Se hvor han elsket ham!
“See how much he loved him,” the Jews said.
37 Men nogen av dem sa: kunde ikke han som har åpnet den blindes øine, også ha gjort at denne ikke var død?
But some of them said, “If he could open the eyes of a blind man, couldn't he have kept Lazarus from dying?”
38 Jesus blev da atter oprørt i sin sjel, og kom til graven; det var en hule, og det lå en sten over den.
Very troubled, Jesus went to the tomb. It was a cave with a large stone placed at the entrance.
39 Jesus sier: Ta stenen bort! Marta, den dødes søster, sier til ham: Herre! han stinker allerede, for han har ligget fire dager.
“Remove the stone,” Jesus told them. But Martha, the dead man's sister, said, “Lord, by now there will be a terrible smell, for he's been dead for four days.”
40 Jesus sier til henne: Sa jeg dig ikke at dersom du tror, skal du se Guds herlighet?
“Didn't I tell you that if you trusted me you would see God's glory?” Jesus replied.
41 De tok da stenen bort. Men Jesus løftet sine øine mot himmelen og sa: Fader! jeg takker dig fordi du har hørt mig.
So they removed the stone. Jesus looked heavenwards, and said, “Father, thank you for listening to me.
42 Jeg visste jo at du alltid hører mig, men for folkets skyld som står omkring, sa jeg det, forat de skal tro at du har utsendt mig.
I know you always listen to me. I said this because of the crowd standing here so that they will believe that you sent me.”
43 Og da han hadde sagt dette, ropte han med høi røst: Lasarus, kom ut!
After saying this, Jesus shouted, “Lazarus, come out!”
44 Da kom den døde ut, bundet med liksvøp på føtter og hender, og om hans ansikt var bundet en svededuk. Jesus sier til dem: Løs ham og la ham gå!
The dead man came out, his hands and feet bound with strips of linen, and with a cloth around his face. “Unbind him and set him free,” Jesus told them.
45 Mange av jødene, som var kommet til Maria og hadde sett det han gjorde, trodde da på ham;
Consequently many of the Jews who had come to comfort Mary and who saw what Jesus did put their trust in him.
46 men nogen av dem gikk avsted til fariseerne og sa dem hvad Jesus hadde gjort.
But others went to the Pharisees and told them what Jesus had done.
47 Yppersteprestene og fariseerne kalte da rådet sammen til møte og sa: Hvad skal vi gjøre? for dette menneske gjør mange tegn.
Then the chief priests and the Pharisees called a meeting of the ruling council. “What shall we do?” they asked. “This man is doing many miracles.
48 Lar vi ham holde ved således, da vil alle tro på ham, og romerne vil komme og ta både vårt sted og vårt folk.
If we allow him to continue, everybody will believe in him, and then the Romans will destroy both the Temple and our status as a nation.”
49 Men en av dem, Kaifas, som var yppersteprest det år, sa til dem:
“You don't understand anything!” said Caiaphas, who was high priest that year.
50 I forstår ingenting, heller ikke tenker I på at det er til gagn for eder at ett menneske dør for folket og ikke hele folket går til grunne.
“Can't you see that it's better for you that one man die for the people so that the whole nation won't be destroyed?”
51 Dette sa han ikke av sig selv, men da han var yppersteprest det år, spådde han at Jesus skulde dø for folket,
He didn't say this on his own behalf, but as chief priest that year he was prophesying that Jesus would die for the nation.
52 og ikke for folket alene, men for også å samle til ett de Guds barn som er spredt omkring.
And this was not just for the Jewish nation, but for all the scattered children of God so that they might be gathered together and be made into one.
53 Fra den dag av la de råd op om å slå ham ihjel.
From that time on they plotted how they might kill Jesus.
54 Jesus gikk derfor ikke lenger åpenlyst omkring blandt jødene, men drog derfra til landet nær ved ørkenen, til en by som heter Efraim, og han blev der med sine disipler.
So Jesus did not travel openly among the Jews but went to a town called Ephraim in the region near the desert and stayed there with his disciples.
55 Men jødenes påske var nær, og mange drog før påsken fra landet op til Jerusalem for å rense sig.
It was nearly time for the Jewish Passover, and many people went from the countryside to Jerusalem to purify themselves for the Passover.
56 De lette da efter Jesus, og talte sig imellem mens de stod i templet: Hvad tror I? kommer han slett ikke til høitiden?
People were looking for Jesus and talking about him as they stood in the Temple. “What do you think?” they asked each other. “Isn't he coming to the festival?”
57 Men yppersteprestene og fariseerne hadde påbudt at om nogen fikk vite hvor han var, skulde han melde det, så de kunde gripe ham.
The chief priests and the Pharisees had given orders that anyone who knew where Jesus was should report it so they could arrest him.
