Johannes 11
1 Og det var en syk mann, Lasarus fra Betania, den by som Maria og hennes søster Marta bodde i.
Now a certain man was sick, Lazarus, of Bethany, the village of Mary and Martha her sister.
2 Det var Maria som salvet Herren med salve og tørket hans føtter med sitt hår; det var hennes bror Lasarus som var syk.
It was the Mary that anointed the Lord with ointment, and wiped his feet with her hair, whose brother Lazarus was sick.
3 Søstrene sendte da bud til ham og lot si: Herre! se, han som du elsker, er syk.
Therefore his sisters sent to him, saying: Lord, behold, he whom thou lovest is sick.
4 Da Jesus hørte det, sa han: Denne sykdom er ikke til døden, men til Guds ære, forat Guds Sønn skal bli æret ved den.
But when Jesus heard it, he said: This sickness is not to death, but for the glory of God, that by it the Son of God may be glorified.
5 Men Jesus elsket Marta og hennes søster og Lasarus.
Now, Jesus loved Martha, and her sister, and Lazarus.
6 Da han nu hørte at han var syk, blev han ennu to dager på det sted hvor han var;
When, therefore, he heard that he was sick, he still remained two days in the place where he was.
7 da først sa han til disiplene: La oss dra til Judea igjen!
Then after this, he said to his disciples: Let us go into Judea again.
8 Disiplene sa til ham: Rabbi! nu nettop søkte jødene å stene dig, og du går atter dit?
His disciples said to him: Rabbi, the Jews just now sought to stone thee, and art thou going thither again?
9 Jesus svarte: Er det ikke tolv timer i en dag? Den som vandrer om dagen, støter sig ikke, fordi han ser denne verdens lys;
Jesus answered: Are there not twelve hours in the day? If any one walks during the day, he does not stumble, for he sees the light of this world.
10 men den som vandrer om natten, han støter sig, fordi lyset ikke er i ham.
But if any one walks in the night, he stumbles, because there is no light in him.
11 Dette talte han; og derefter sier han til dem: Lasarus, vår venn, er sovnet inn; men jeg går for å vekke ham.
Thus spoke he; and after this he said to them: Our friend Lazarus sleeps; but I go that I may awake him out of sleep.
12 Disiplene sa da til ham: Herre! er han sovnet inn, da blir han frisk igjen.
Then his disciples said: Lord, if he sleeps, he will be saved.
13 Jesus hadde talt om hans død; men de tenkte at han talte om almindelig søvn.
Jesus spoke of his death; but they thought that he spoke of taking rest in sleep.
14 Da sa Jesus rent ut til dem: Lasarus er død,
Therefore, Jesus then said to them plainly: Lazarus is dead.
15 og for eders skyld er jeg glad over at jeg ikke var der, forat I skal tro; men la oss gå til ham!
And I rejoice, on your account, that I was not there, in order that you may believe. But let us go to him.
16 Tomas, det er tvilling, sa da til sine meddisipler: La oss gå med, forat vi kan dø sammen med ham!
Then Thomas, who is called Didymus, said to his fellow-disciples: Let us also go, that we may die with him.
17 Da nu Jesus kom, fant han at han allerede hadde ligget fire dager i graven.
Then when Jesus came, he found that he had already been four days in the tomb.
18 Men Betania lå nær ved Jerusalem, omkring femten stadier derfra,
Now Bethany was near Jerusalem, about fifteen furlongs off.
19 og mange av jødene var kommet til Marta og Maria for å trøste dem i sorgen over deres bror.
And many of the Jews had come to Martha and Mary, to comfort them concerning their brother.
20 Da nu Marta fikk høre at Jesus kom, gikk hun ham i møte; men Maria satt hjemme i huset.
Then Martha, when she heard that Jesus was coming, went out to meet him; but Mary sat still in the house.
21 Marta sa da til Jesus: Herre! hadde du vært her, da var min bror ikke død;
Then Martha said to Jesus: Lord, if thou hadst been here my brother would not have died.
22 men også nu vet jeg at alt det du beder Gud om, vil Gud gi dig.
But even now, I know that whatever thou wilt ask of God, God will give thee.
23 Jesus sier til henne: Din bror skal opstå.
Jesus said to her: Your brother shall rise again.
24 Marta sier til ham: Jeg vet at han skal opstå i opstandelsen på den ytterste dag.
Martha said to him: I know that he will rise, in the resurrection at the last day.
25 Jesus sa til henne: Jeg er opstandelsen og livet; den som tror på mig, om han enn dør, skal han dog leve,
Jesus said to her: I am the resurrection, and the life; he that believes on me, though he were dead, yet shall he live;
and he that lives and believes on me, shall never die. Do you believe this? (aiōn g165)
27 Hun sier til ham: Ja, Herre! jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden.
She said to him: Yes, Lord; I believe that thou art the Christ, the Son of God, who was to come into the world.
28 Og da hun hadde sagt dette, gikk hun bort og kalte i stillhet på sin søster Maria og sa: Mesteren er her og kaller på dig.
And when she had said this, she went away, and called Mary, her sister, secretly, saying: The Teacher has come, and calls for you.
29 Da hun hørte det, stod hun hastig op og gikk til ham;
When she heard it, she rose quickly and came to him.
30 men Jesus var ennu ikke kommet inn i byen, han var på det sted hvor Marta hadde møtt ham.
Now Jesus had not yet come into the village, but was in the place where Martha met him.
31 Da nu de jøder som var hos henne i huset og trøstet henne, så at Maria stod hastig op og gikk ut, fulgte de med henne; de tenkte at hun gikk bort til graven for å gråte der.
Then the Jews that were with her in the house, and were comforting her, seeing Mary rise and go out quickly, followed her, saying: She is going to the tomb to weep there.
32 Da nu Maria kom dit hvor Jesus var, og så ham, falt hun ned for hans føtter og sa til ham: Herre! hadde du vært her, da var min bror ikke død.
Then, when Mary came where Jesus was, and saw him, she fell at his feet, saying to him: Lord, if thou hadst been here, my brother would not have died.
33 Da nu Jesus så henne gråte, og så de jøder gråte som var kommet med henne, blev han oprørt i sin ånd og rystet og sa:
Then, when Jesus saw her weeping, and the Jews that came with her weeping also, he was greatly moved in spirit, and troubled;
34 Hvor har I lagt ham? De sa til ham: Herre, kom og se!
and he said: Where have you laid him? They said to him: Lord, come and see.
35 Jesus gråt.
Jesus wept.
36 Jødene sa da: Se hvor han elsket ham!
Then said the Jews: See how he loved him!
37 Men nogen av dem sa: kunde ikke han som har åpnet den blindes øine, også ha gjort at denne ikke var død?
And some of them said: Could not he, who opened the eyes of the blind man, have caused that even this man should not have died?
38 Jesus blev da atter oprørt i sin sjel, og kom til graven; det var en hule, og det lå en sten over den.
Then Jesus, again greatly moved within himself, came to the tomb. It was a cave, and a stone was laid against it.
39 Jesus sier: Ta stenen bort! Marta, den dødes søster, sier til ham: Herre! han stinker allerede, for han har ligget fire dager.
Jesus said: Take away the stone. Martha, the sister of him that was dead, said to him: Lord, the body is offensive; for he has been dead four days.
40 Jesus sier til henne: Sa jeg dig ikke at dersom du tror, skal du se Guds herlighet?
Jesus said to her: Did I not tell you, that, if you would believe, you should see the glory of God?
41 De tok da stenen bort. Men Jesus løftet sine øine mot himmelen og sa: Fader! jeg takker dig fordi du har hørt mig.
Then they took away the stone. And Jesus lifted up his eyes and said: Father, I thank thee, that thou hast heard me.
42 Jeg visste jo at du alltid hører mig, men for folkets skyld som står omkring, sa jeg det, forat de skal tro at du har utsendt mig.
I know, in deed, that thou dost always hear me. But for the sake of the multitude who stand around me, I have said it, that they may believe that thou hast sent me.
43 Og da han hadde sagt dette, ropte han med høi røst: Lasarus, kom ut!
And when he had said these things, he cried with a loud voice, Lazarus, come forth.
44 Da kom den døde ut, bundet med liksvøp på føtter og hender, og om hans ansikt var bundet en svededuk. Jesus sier til dem: Løs ham og la ham gå!
And he that had been dead came forth, bound hand and foot with grave-clothes; and his face was bound around with a handkerchief. Jesus said to them: Loose him, and let him go.
45 Mange av jødene, som var kommet til Maria og hadde sett det han gjorde, trodde da på ham;
Then many of the Jews that had come to Mary, and who saw what he had done, believed on him.
46 men nogen av dem gikk avsted til fariseerne og sa dem hvad Jesus hadde gjort.
But some of them went away to the Pharisees, and told them what Jesus had done.
47 Yppersteprestene og fariseerne kalte da rådet sammen til møte og sa: Hvad skal vi gjøre? for dette menneske gjør mange tegn.
Then the chief priests and the Pharisees called together the Sanhedrin, and said: What are we doing? For this man does many signs.
48 Lar vi ham holde ved således, da vil alle tro på ham, og romerne vil komme og ta både vårt sted og vårt folk.
If we thus let him alone, all will believe on him, and the Romans will come and take away our place and our nation.
49 Men en av dem, Kaifas, som var yppersteprest det år, sa til dem:
But one of them, Caiaphas, who was chief priest that year, said to them: You know nothing,
50 I forstår ingenting, heller ikke tenker I på at det er til gagn for eder at ett menneske dør for folket og ikke hele folket går til grunne.
nor do you consider that it is profitable for us, that one man should die for the people, and not that the whole nation should perish.
51 Dette sa han ikke av sig selv, men da han var yppersteprest det år, spådde han at Jesus skulde dø for folket,
But this he did not speak of himself; but being chief priest that year, he prophesied that Jesus was about to die for the nation;
52 og ikke for folket alene, men for også å samle til ett de Guds barn som er spredt omkring.
and not for the nation only, but that he should gather into one the children of God that were scattered abroad.
53 Fra den dag av la de råd op om å slå ham ihjel.
From that day, therefore, they consulted together to put him to death.
54 Jesus gikk derfor ikke lenger åpenlyst omkring blandt jødene, men drog derfra til landet nær ved ørkenen, til en by som heter Efraim, og han blev der med sine disipler.
Therefore, Jesus no longer walked openly among the Jews, but withdrew thence to the region near the wilderness, to a city called Ephraim, and there he remained with his disciples.
55 Men jødenes påske var nær, og mange drog før påsken fra landet op til Jerusalem for å rense sig.
And the passover of the Jews was near; and many went up from the country to Jerusalem, before the passover, to purify themselves.
56 De lette da efter Jesus, og talte sig imellem mens de stod i templet: Hvad tror I? kommer han slett ikke til høitiden?
Then they sought for Jesus, and said one to another, as they stood in the temple: What think you, that he will not come to the feast?
57 Men yppersteprestene og fariseerne hadde påbudt at om nogen fikk vite hvor han var, skulde han melde det, så de kunde gripe ham.
Now the chief priests and the Pharisees had given orders, that, if any one knew where he was, he should inform them, that they might take him.
