Johannes 11
1 Og det var en syk mann, Lasarus fra Betania, den by som Maria og hennes søster Marta bodde i.
Bethani kho kaawm e Meri hoi Martha e a thangroi Lazarus tie teh a pataw.
2 Det var Maria som salvet Herren med salve og tørket hans føtter med sitt hår; det var hennes bror Lasarus som var syk.
Ka pataw e Lazarus e a tawncanu Meri teh Jisuh khok dawk hmuitui a hluk pouh teh a sam hoi ka hui e Meri doeh.
3 Søstrene sendte da bud til ham og lot si: Herre! se, han som du elsker, er syk.
A hmaunawngha roi ni, Jisuh koevah tami a ceisak teh, Bawipa na lungpataw e Lazarus teh a pataw atipouh.
4 Da Jesus hørte det, sa han: Denne sykdom er ikke til døden, men til Guds ære, forat Guds Sønn skal bli æret ved den.
Jisuh ni a thai navah, hote patawnae teh due patawnae nahoeh. Cathut a lentoe a kamnue nahane doeh. Hote patawnae dawk Cathut Capa e a lentoe a kamnue han, atipouh.
5 Men Jesus elsket Marta og hennes søster og Lasarus.
Jisuh ni Martha nuca hoi Lazarus hai a lungpataw.
6 Da han nu hørte at han var syk, blev han ennu to dager på det sted hvor han var;
Lazarus a pataw e a thai ei teh roup cet laipalah hote hmuen koe hnin hni touh ao takhai.
7 da først sa han til disiplene: La oss dra til Judea igjen!
Hahoi a hnukkâbangnaw hanlah, Judah lah bout cet awh sei atipouh.
8 Disiplene sa til ham: Rabbi! nu nettop søkte jødene å stene dig, og du går atter dit?
A hnukkâbangnaw ni Bawipa, atuvah Judahnaw ni talung hoi dêi hanelah, nang na tawng awh nahlangva vah, hote hmuen koe bout na cei han rah maw telah a pacei awh.
9 Jesus svarte: Er det ikke tolv timer i en dag? Den som vandrer om dagen, støter sig ikke, fordi han ser denne verdens lys;
Jisuh ni, khodai dawk suimilam hlaikahni touh ao nahoehmaw. Apihai kho a ang nah ka cet e ni talaivan angnae thung a cei dawkvah tâlaw mahoeh.
10 men den som vandrer om natten, han støter sig, fordi lyset ikke er i ham.
Hatei, khohmo cet awm pawiteh angnae ao hoe dawkvah a tâlaw thai, atipouh.
11 Dette talte han; og derefter sier han til dem: Lasarus, vår venn, er sovnet inn; men jeg går for å vekke ham.
Hahoi Jisuh ni maimae hui Lazarus teh a i, hatei, pâhlaw hanlah ka cei han, atipouh.
12 Disiplene sa da til ham: Herre! er han sovnet inn, da blir han frisk igjen.
A hnukkâbangnaw ni, Bawipa ka ip e ngoun teh bout a dam han doeh, atipouh.
13 Jesus hadde talt om hans død; men de tenkte at han talte om almindelig søvn.
Jisuh ni Lazarus a due e hah a dei ngainae ei, a hnukkâbangnaw ni teh a mahmawk ka ip e doeh telah pouknae a ton awh.
14 Da sa Jesus rent ut til dem: Lasarus er død,
Hatdawkvah, Jisuh ni, Lazarus a due toe, telah a dei pouh.
15 og for eders skyld er jeg glad over at jeg ikke var der, forat I skal tro; men la oss gå til ham!
Hatei, na yuem awh nahanelah hote hmuen koe kai ka o hoeh e hah ka lunghawi. Bangtelah nakunghai ahni koe cet awh sei atipouh.
16 Tomas, det er tvilling, sa da til sine meddisipler: La oss gå med, forat vi kan dø sammen med ham!
Samphei tie Thomas ni, a hnukkâbang huinaw hanlah, Bawipa hoi cungtalah due hanlah maimouh hai kâbang awh sei atipouh.
17 Da nu Jesus kom, fant han at han allerede hadde ligget fire dager i graven.
Jisuh haw a pha nah Lazarus pakawp hoi hnin pali touh a pha toe tie a panue awh.
18 Men Betania lå nær ved Jerusalem, omkring femten stadier derfra,
Bethani kho teh Jerusalem kho hoi meng hni touh ahla.
19 og mange av jødene var kommet til Marta og Maria for å trøste dem i sorgen over deres bror.
Martha hoi Meri e a thangroi a due dawkvah Judah taminaw ni tahungkhai hanlah a tho sin awh.
20 Da nu Marta fikk høre at Jesus kom, gikk hun ham i møte; men Maria satt hjemme i huset.
Jisuh a tho e Martha ni a thai navah, Bawipa dawn hanelah a cei, hatei, Meri teh im vah ao.
21 Marta sa da til Jesus: Herre! hadde du vært her, da var min bror ikke død;
Martha ni, Bawipa nang na awm pawiteh, ka thangroi dout mahoeh.
22 men også nu vet jeg at alt det du beder Gud om, vil Gud gi dig.
Hatei, atu kadout nakunghai, Bawipa nang ni Cathut koe ratoum e patetlah Cathut ni na poe han tie ka panue, atipouh.
23 Jesus sier til henne: Din bror skal opstå.
Jisuh nihai, na thangroi bout a thaw han, atipouh.
24 Marta sier til ham: Jeg vet at han skal opstå i opstandelsen på den ytterste dag.
Martha ni a hnukteng boutthawnae tueng toteh, ahni hai bout a thaw han tie ka panue atipouh.
25 Jesus sa til henne: Jeg er opstandelsen og livet; den som tror på mig, om han enn dør, skal han dog leve,
Jisuh ni, kai teh boutthawnae hoi hringnae doeh. Kai ka yuem pueng ni kadout nakunghai bout a hring han.
Ka hring ni teh Kai na kayuemnaw pueng nâtuek hai dout mahoeh. Kaie ka lawk na yuem maw telah a pacei navah, Martha ni oe ka yuem atipouh. (aiōn g165)
27 Hun sier til ham: Ja, Herre! jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden.
Martha ni, oe Bawipa nang teh het talaivan ka kumcathuk hane Cathut Capa Khrih doeh tie ka yuem toe atipouh.
28 Og da hun hadde sagt dette, gikk hun bort og kalte i stillhet på sin søster Maria og sa: Mesteren er her og kaller på dig.
Hahoi, Martha ni Meri koe a cei teh, Bawipa a tho, nang na kaw, telah duem a dei pouh.
29 Da hun hørte det, stod hun hastig op og gikk til ham;
Meri ni hote lawk a thai navah, karanglah a thaw teh Bawipa koe a cei.
30 men Jesus var ennu ikke kommet inn i byen, han var på det sted hvor Marta hadde møtt ham.
Jisuh teh kho thung kâen laipalah Martha ni a dawnnae koe doeh ao rah.
31 Da nu de jøder som var hos henne i huset og trøstet henne, så at Maria stod hastig op og gikk ut, fulgte de med henne; de tenkte at hun gikk bort til graven for å gråte der.
Im dawk Meri hoi cungtalah ao navah, Meri lung ka pahawi e Judahnaw ni Meri karanglah a thaw teh a tâco e hah a hmu awh navah, khuika hanlah phuen koe vai a cei telah a pouk awh dawkvah, Meri hnuk a kâbang awh.
32 Da nu Maria kom dit hvor Jesus var, og så ham, falt hun ned for hans føtter og sa til ham: Herre! hadde du vært her, da var min bror ikke død.
Meri ni Jisuh aonae koe a pha teh Bawipa a hmu navah, a khok koe a tabo teh, Bawipa, nang na awm pawiteh kaie ka thangroi dout mahoeh ei atipouh.
33 Da nu Jesus så henne gråte, og så de jøder gråte som var kommet med henne, blev han oprørt i sin ånd og rystet og sa:
Meri hoi a hnukkâbang e Judahnaw khuika e Jisuh ni a hmu navah, Jisuh a lungmathoe teh,
34 Hvor har I lagt ham? De sa til ham: Herre, kom og se!
Ahnimouh koe, na maw na pakawp awh, telah a pacei. Ahnimouh ni, Bawipa tho nateh khenhaw! atipouh.
35 Jesus gråt.
Jisuh a ka.
36 Jødene sa da: Se hvor han elsket ham!
Judahnaw ni, khenhaw! Lazarus banghloimaw a lungpataw, ati awh.
37 Men nogen av dem sa: kunde ikke han som har åpnet den blindes øine, også ha gjort at denne ikke var død?
Tami bangpatet niteh, a mit ka dawn patenghai ka hmawt sak thai e ni, Lazarus a due hoeh nahanlah sak thai mahoeh ma aw, ati awh.
38 Jesus blev da atter oprørt i sin sjel, og kom til graven; det var en hule, og det lå en sten over den.
Jisuh teh lungreithai hoi tangkom koe a cei. Hote tangkom teh talung hoi a teng awh.
39 Jesus sier: Ta stenen bort! Marta, den dødes søster, sier til ham: Herre! han stinker allerede, for han har ligget fire dager.
Jisuh ni talung paawng awh haw, atipouh. Martha ni, Bawipa pakawpnae hnin pali touh a pha toe, atuvah a hmui a tho han toe atipouh.
40 Jesus sier til henne: Sa jeg dig ikke at dersom du tror, skal du se Guds herlighet?
Jisuh ni hai na yuem pawiteh Cathut bawilennae na hmu han ka ti toung nahoehmaw.
41 De tok da stenen bort. Men Jesus løftet sine øine mot himmelen og sa: Fader! jeg takker dig fordi du har hørt mig.
Hatdawkvah taminaw ni tangkom tengnae talung hah a takhoe awh. Hatnavah Jisuh ni kahlun lah a moung teh, Oe a Pa ka hei e hah na thai pouh toung dawkvah ka lunghawi.
42 Jeg visste jo at du alltid hører mig, men for folkets skyld som står omkring, sa jeg det, forat de skal tro at du har utsendt mig.
Bawipa nang ni kaie ratoum lawk pou na thai pouh tie ka panue. Hatei, hete ka heinae teh na kaven e taminaw hanelah a tho teh, kai hah na patoun e doeh tie a yuem awh nahanelah doeh, telah atipouh.
43 Og da han hadde sagt dette, ropte han med høi røst: Lasarus, kom ut!
Hottelah a dei hnukkhu Lazarus tâcawt, telah puenghoi hram laihoi a kaw.
44 Da kom den døde ut, bundet med liksvøp på føtter og hender, og om hans ansikt var bundet en svededuk. Jesus sier til dem: Løs ham og la ham gå!
Hatnavah, kadout tangcoung e teh a kut, a khok, a minhmai pueng hni hoi muen kâkayo laihoi a thaw teh a tâco. Jisuh ni ratham pouh awh, cetsak awh atipouh.
45 Mange av jødene, som var kommet til Maria og hadde sett det han gjorde, trodde da på ham;
Hatdawkvah Meri koe ka tho e naw ni, Jisuh ni a sak e naw hah a hmu awh toteh, Bawipa hah a yuem awh.
46 men nogen av dem gikk avsted til fariseerne og sa dem hvad Jesus hadde gjort.
Hatei, tami tangawn ni Farasinaw koe a cei awh teh Jisuh ni a sak e hno a dei pouh awh.
47 Yppersteprestene og fariseerne kalte da rådet sammen til møte og sa: Hvad skal vi gjøre? for dette menneske gjør mange tegn.
Hatnavah vaihma bawinaw hoi Farasinaw teh sanhedrin lawkceng bawinaw hoi a kamkhueng awh teh, Bangtelane ti awh han, ahni ni kângairunae moi a sak toe.
48 Lar vi ham holde ved således, da vil alle tro på ham, og romerne vil komme og ta både vårt sted og vårt folk.
Telah sut khen pawiteh tami pueng ni a yuem awh han toe. Rom taminaw ni tho awh vaiteh maimae hmuen, hoi miphun a pathup awh han toe ati awh.
49 Men en av dem, Kaifas, som var yppersteprest det år, sa til dem:
Hat nah e kum nah vaihma kacue ka tawk e Kaiaphas ni, nangmouh ni bang na panuek awh hoeh.
50 I forstår ingenting, heller ikke tenker I på at det er til gagn for eder at ett menneske dør for folket og ikke hele folket går til grunne.
Maimouh miphun abuemlah rawk awh hlak teh tami buet touh ni tami pueng e yueng lah a due e ahawihnawn tie na pouh awh hoeh bo vaw atipouh.
51 Dette sa han ikke av sig selv, men da han var yppersteprest det år, spådde han at Jesus skulde dø for folket,
Hottelah a dei e heh amae kâtawnnae lahoi a dei e laipalah hote kum dawk vaihma kacue lah ao e patetlah Jisuh ni Judah miphunnaw hanlah a due han ati tangcoung e doeh.
52 og ikke for folket alene, men for også å samle til ett de Guds barn som er spredt omkring.
Ahnimouh han dueng laipalah alouke kampek e lah kaawm e Cathut e canu capanaw a pâkhueng hanlah a due han tie ao toe.
53 Fra den dag av la de råd op om å slå ham ihjel.
Hat hnin hoi teh Bawipa thei hanelah a kâcai awh toe.
54 Jesus gikk derfor ikke lenger åpenlyst omkring blandt jødene, men drog derfra til landet nær ved ørkenen, til en by som heter Efraim, og han blev der med sine disipler.
Hatdawkvah, Jisuh ni Judahnaw aonae koe cet toung laipalah, haw hoi a tâco teh thingyei yawn hoi kahnai e, Ephraim kho lah a hnukkâbangnaw hoi a cei awh teh hawvah ao awh.
55 Men jødenes påske var nær, og mange drog før påsken fra landet op til Jerusalem for å rense sig.
Judahnaw e ceitakhai pawi a hnai dawkvah, taminaw mahoima thoungsak hanelah ceitakhai pawi hoehnahlan alouklouk lahoi Jerusalem lah a tho awh.
56 De lette da efter Jesus, og talte sig imellem mens de stod i templet: Hvad tror I? kommer han slett ikke til høitiden?
Hotnaw ni, Jisuh a hmu awh hoeh dawkvah, bawkim teng vah, bangtelamaw na pouk awh, pawi koe ahni tho mahoeh maw ati awh teh a kâpacei awh.
57 Men yppersteprestene og fariseerne hadde påbudt at om nogen fikk vite hvor han var, skulde han melde det, så de kunde gripe ham.
Hatnavah Farasinaw hoi vaihma bawinaw ni, Jisuh onae na panuek pawiteh man hanlah na dei awh han telah kâ a poe.
