Johannes 10
1 Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som ikke går inn i fårestien gjennem døren, men stiger over annensteds, han er en tyv og en røver;
Bǝrⱨǝⱪ, bǝrⱨǝⱪ, mǝn silǝrgǝ xuni eytip ⱪoyayki, ⱪoy ⱪotiniƣa ixiktin kirmǝy, baxⱪa yǝrdin yamixip kirgǝn kixi oƣri wǝ ⱪaraⱪqidur.
2 men den som går inn gjennem døren, han er fårenes hyrde.
Ixiktin kiridiƣan kixi bolsa ⱪoylarning padiqisidur.
3 For ham lukker dørvokteren op, og fårene hører hans røst, og han kaller sine får ved navn og fører dem ut.
Ixik baⱪar uningƣa ixikni eqip beridu wǝ ⱪoylar uning awazini anglap tonuydu; u ɵz ⱪoylirining isimlirini bir-birlǝp qaⱪirip ularni sirtⱪa baxlap qiⱪidu.
4 Når han har fått alle sine får ut, går han foran dem, og fårene følger ham, fordi de kjenner hans røst;
U ⱪoylirining ⱨǝmmisini sirtⱪa qiⱪirip bolup, ularning aldida mangidu, ⱪoylarmu uning kǝynidin ǝgixip mengixidu; qünki ular uning awazini tonuydu.
5 men en fremmed følger de ikke, de flyr fra ham, fordi de ikke kjenner de fremmedes røst.
Lekin ular yat adǝmning kǝynidin mangmaydu, bǝlki uningdin ⱪaqidu; qünki ular yatlarning awazini tonumaydu.
6 Denne lignelse sa Jesus til dem; men de skjønte ikke hvad det var han talte til dem.
Əysa bu tǝmsilni ularƣa sɵzlǝp bǝrgini bilǝn, lekin ular uning ɵzlirigǝ nemǝ dǝwatⱪanliⱪini ⱨeq qüxǝnmidi.
7 Jesus sa da atter til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Jeg er døren til fårene.
Xunga Əysa ularƣa yǝnǝ mundaⱪ dedi: — Bǝrⱨǝⱪ, bǝrⱨǝⱪ, mǝn silǝrgǝ xuni eytip ⱪoyayki, ⱪoylarning ixiki ɵzümdurmǝn.
8 Alle de som er kommet før mig, er tyver og røvere; men fårene har ikke hørt dem.
Mǝndin ilgiri kǝlgǝnlǝrning ⱨǝmmisi oƣri wǝ ⱪaraⱪqidur, lekin ⱪoylar ularƣa ⱪulaⱪ salmidi.
9 Jeg er døren; den som går inn gjennem mig, han blir frelst, og han skal gå inn og gå ut og finne føde.
Ixik ɵzümdurmǝn. Mǝn arⱪiliⱪ kirgini ⱪutⱪuzulidu ⱨǝm kirip-qiⱪip, ot-qɵplǝrni tepip yeyǝlǝydu.
10 Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge; jeg er kommet forat de skal ha liv og ha overflod.
Oƣri bolsa pǝⱪǝt oƣrilax, ɵltürüx wǝ buzux üqünla kelidu. Mǝn bolsam ularni ⱨayatliⱪⱪa erixsun wǝ xu ⱨayatliⱪi mol bolsun dǝp kǝldim.
11 Jeg er den gode hyrde; den gode hyrde setter sitt liv til for fårene.
Yahxi padiqi ɵzümdurmǝn. Yahxi padiqi ⱪoylar üqün ɵz jenini pida ⱪilidu.
12 Men den som er leiesvenn og ikke hyrde, den som ikke eier fårene, han ser ulven komme, og forlater fårene og flyr, og ulven røver dem og jager dem fra hverandre;
Lekin mǝdikar undaⱪ ⱪilmaydu. U bǝlki nǝ ⱪoylarning igisi nǝ padiqisi bolmiƣaqⱪa, bɵrining kǝlginini kɵrsǝ, ⱪoylarni taxlap ⱪaqidu wǝ bɵrǝ kelip ⱪoylarni titip tiripirǝn ⱪiliwetidu.
13 for han er en leiesvenn, og fårene ligger ham ikke på hjerte.
Əmdi mǝdikar bolsa pǝⱪǝt ⱨǝⱪⱪini dǝp ixlǝp, ⱪoylarƣa kɵngül bɵlmǝy bǝdǝr ⱪaqidu.
14 Jeg er den gode hyrde, og jeg kjenner mine og kjennes av mine,
Yahxi padiqi ɵzümdurmǝn. Ata meni toniƣinidǝk mǝn atini tonuƣinimdǝk, mǝn ɵzümningkilǝrni tonuymǝn wǝ ɵzümningkilǝrmu meni tonuydu; ⱪoylar üqün jenim pida.
15 likesom Faderen kjenner mig, og jeg kjenner Faderen; og jeg setter mitt liv til for fårene.
16 Jeg har også andre får, som ikke hører til denne sti; også dem skal jeg føre frem, og de skal høre min røst, og det skal bli én hjord, én hyrde.
Bu ⱪotandin bolmiƣan baxⱪa ⱪoylirimmu bar. Ularnimu elip baxlixim kerǝk wǝ ularmu awazimni anglaydu; xuning bilǝn bir pada bolidu, xundaⱪla ularning bir padiqisi bolidu.
17 Derfor elsker Faderen mig, fordi jeg setter mitt liv til for å ta det igjen.
Ata meni xu sǝwǝbtin sɵyiduki, mǝn jenimni ⱪayturuwelixim üqün uni pida ⱪilimǝn.
18 Ingen tar det fra mig, men jeg setter det til av mig selv. Jeg har makt til å sette det til, og jeg har makt til å ta det igjen; dette bud fikk jeg av min Fader.
Jenimni ⱨeqkim mǝndin alalmaydu, mǝn uni ɵz ihtiyarim bilǝn pida ⱪilimǝn. Mǝn uni pida ⱪilixⱪa ⱨoⱪuⱪluⱪmǝn wǝ xundaⱪla uni ⱪayturuwelixⱪimu ⱨoⱪuⱪluⱪmǝn; bu ǝmrni Atamdin tapxuruwalƣanmǝn.
19 Det blev atter splid iblandt jødene på grunn av disse ord,
Bu sɵzlǝr tüpǝylidin Yǝⱨudiylar arisida yǝnǝ bɵlünüx pǝyda boldi.
20 og mange av dem sa: Han er besatt og gal; hvorfor hører I på ham?
Ulardin kɵp adǝmlǝr: — Uningƣa jin qaplixiptu, u jɵylüwatidu, nemǝ üqün uning sɵzigǝ ⱪulaⱪ salƣudǝksilǝr? — deyixti.
21 Andre sa: Dette er ikke besatt manns tale; kan vel en ond ånd åpne blindes øine?
Yǝnǝ bǝzilǝr bolsa: — Jin qaplaxⱪan adǝmning sɵzliri bundaⱪ bolmaydu. Jin ⱪandaⱪmu ⱪariƣularning kɵzlirini aqalisun?! — deyixti.
22 Men det var tempelvielsens fest i Jerusalem. Det var vinter,
Ⱪix pǝsli bolup, Yerusalemda «Ⱪayta beƣixlax ⱨeyti» ɵtküzülüwatatti.
23 og Jesus gikk omkring i templet i Salomos buegang.
Əysa ibadǝthanidiki «Sulaymanning pexaywini»da aylinip yürǝtti.
24 Jødene flokket sig da om ham og sa til ham: Hvor lenge vil du holde oss i uvisshet? Er du Messias, da si oss det rent ut!
Yǝⱨudiylar uning ǝtrapiƣa olixiwelip: — Bizni ⱪaqanƣiqǝ tit-tit ⱪilip tutuⱪluⱪta ⱪaldurmaⱪqisǝn? Əgǝr Mǝsiⱨ bolsang, bizgǝ oquⱪini eyt, — deyixti.
25 Jesus svarte dem: Jeg har sagt eder det, og I tror det ikke; de gjerninger jeg gjør i min Faders navn, de vidner om mig;
Əysa mundaⱪ jawab bǝrdi: — Mǝn silǝrgǝ eyttim, lekin ixǝnmǝysilǝr. Atamning nami bilǝn ⱪilƣan ǝmǝllirimning ɵzi manga guwaⱨliⱪ beridu.
26 men I tror ikke, fordi I ikke er av mine får.
Biraⱪ mǝn silǝrgǝ eytⱪinimdǝk, silǝr etiⱪad ⱪilmidinglar, qünki mening ⱪoylirimdin ǝmǝssilǝr.
27 Mine får hører min røst, og jeg kjenner dem, og de følger mig,
Mening ⱪoylirim mening awazimni anglaydu, mǝn ularni tonuymǝn wǝ ular manga ǝgixidu.
29 Min Fader, som har gitt mig dem, er større enn alle, og ingen kan rive dem ut av min Faders hånd;
Ularni manga tǝⱪdim ⱪilƣan atam ⱨǝmmidin üstündur wǝ ⱨeqkim ularni atamning ⱪolidin tartiwalalmaydu.
30 jeg og Faderen, vi er ett.
Mǝn wǝ Ata [ǝslidinla] birdurmiz.
31 Jødene tok da atter op stener for å stene ham.
Buning bilǝn Yǝⱨudiylar yǝnǝ uni qalma-kesǝk ⱪilixmaⱪqi bolup, yǝrdin ⱪolliriƣa tax elixti.
32 Jesus svarte dem: Mange gode gjerninger har jeg vist eder fra min Fader; hvilken av dem er det I stener mig for?
Əysa ularƣa: — Atamdin kǝlgǝn nurƣun yahxi ǝmǝllǝrni silǝrgǝ kɵrsǝttim. Bu ǝmǝllǝrning ⱪaysisi üqün meni qalma-kesǝk ⱪilmaⱪqisilǝr? — dedi.
33 Jødene svarte ham: For nogen god gjerning stener vi dig ikke, men for gudsbespottelse, og fordi du som er et menneske, gjør dig selv til Gud.
— Seni yahxi bir ǝmǝl üqün ǝmǝs, bǝlki kupurluⱪ ⱪilƣining üqün qalma-kesǝk ⱪilimiz. Qünki sǝn bir insan turuⱪluⱪ, ɵzüngni Huda ⱪilip kɵrsǝtting! — dedi Yǝⱨudiylar jawabǝn.
34 Jesus svarte dem: Står det ikke skrevet i eders lov: Jeg har sagt: I er guder?
Əysa ularƣa mundaⱪ jawab bǝrdi: — Silǝrgǝ tǝwǝ muⱪǝddǝs ⱪanunda «Mǝn eyttim, silǝr ilaⱨlarsilǝr» dǝp pütülgǝn ǝmǝsmu?
35 Når da loven kaller dem guder som Guds ord utgikk til - og Skriften kan ikke gjøres ugyldig -
Huda ɵz sɵz-kalamini yǝtküzgǝnlǝrni «ilaⱨlar» dǝp atiƣan yǝrdǝ (wǝ muⱪǝddǝs yazmilarda eytilƣini ⱨǝrgiz küqtin ⱪalmaydu)
36 sier da I til ham som Faderen har helliget og sendt til verden: Du spotter Gud, fordi jeg sa: Jeg er Guds Sønn?
nemǝ üqün Ata Ɵzigǝ has-muⱪǝddǝs ⱪilip paniy dunyaƣa ǝwǝtkǝn zat «Mǝn Hudaning Oƣlimǝn» desǝ, u toƣruluⱪ «kupurluⱪ ⱪilding!» dǝysilǝr?
37 Gjør jeg ikke min Faders gjerninger, da tro mig ikke;
Əgǝr Atamning ǝmǝllirini ⱪilmisam, manga ixǝnmǝnglar.
38 men gjør jeg dem, da tro gjerningene, om I ikke tror mig, forat I kan skjønne og forstå at Faderen er i mig og jeg i ham!
Biraⱪ ⱪilsam, manga ixǝnmigǝn ⱨalǝttimu, ǝmǝllǝrning ɵzlirigǝ ixininglar. Buning bilǝn Atining mǝndǝ ikǝnlikini, meningmu Atida ikǝnlikimni ⱨǝⱪ dǝp bilip etiⱪad ⱪilidiƣan bolisilǝr.
39 De søkte da atter å gripe ham, men han slapp ut av deres hånd.
Buning bilǝn ular yǝnǝ uni tutmaⱪqi boldi, biraⱪ u ularning ⱪolliridin ⱪutulup, u yǝrdin kǝtti.
40 Og han drog atter bort til hin side av Jordan, til det sted hvor Johannes først døpte og han blev der.
Andin u yǝnǝ Iordan dǝryasining u ⱪetiƣa, yǝni Yǝⱨya [pǝyƣǝmbǝr] dǝslipidǝ adǝmlǝrni qɵmüldürgǝn jayƣa berip, u yǝrdǝ turdi.
41 Og mange kom til ham, og de sa: Johannes gjorde vel ikke noget tegn, men alt det som Johannes sa om denne, var sant.
Nurƣun kixilǝr uning yeniƣa kǝldi. Ular: — Yǝⱨya ⱨeq mɵjizilik alamǝt kɵrsǝtmigǝn, lekin uning bu adǝm toƣrisida barliⱪ eytⱪanliri rast ikǝn! — deyixti.
42 Og mange trodde på ham der.
Xuning bilǝn nurƣunliƣan kixilǝr bu yǝrdǝ uningƣa etiⱪad ⱪildi.
