< Johannes 10 >

1 Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som ikke går inn i fårestien gjennem døren, men stiger over annensteds, han er en tyv og en røver;
Verily, verily, I say to you, That he who doth not enter by the door into the fold of the flock, but climbeth up in some other place, he is a thief and a robber.
2 men den som går inn gjennem døren, han er fårenes hyrde.
But he that entereth by the door, is the shepherd of the flock.
3 For ham lukker dørvokteren op, og fårene hører hans røst, og han kaller sine får ved navn og fører dem ut.
And to him the door-keeper openeth the door; and the sheep hear his voice. And he calleth the sheep by their names, and leadeth them out.
4 Når han har fått alle sine får ut, går han foran dem, og fårene følger ham, fordi de kjenner hans røst;
And when he hath led out his flock, he goeth before it; and his sheep follow him, because they know his voice.
5 men en fremmed følger de ikke, de flyr fra ham, fordi de ikke kjenner de fremmedes røst.
But after a stranger the flock will not follow, but it fleeth from him; because it knoweth not the voice of a stranger.
6 Denne lignelse sa Jesus til dem; men de skjønte ikke hvad det var han talte til dem.
This allegory spake Jesus to them; but they knew not what he said to them.
7 Jesus sa da atter til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Jeg er døren til fårene.
And Jesus said to them again: Verily, verily, I say to you, That I am the door of the flock.
8 Alle de som er kommet før mig, er tyver og røvere; men fårene har ikke hørt dem.
All those who have come, were thieves and robbers: but the flock did not hear them.
9 Jeg er døren; den som går inn gjennem mig, han blir frelst, og han skal gå inn og gå ut og finne føde.
I am the door: and if any enter by me, he will live, and will come in and go out, and will find pasture.
10 Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge; jeg er kommet forat de skal ha liv og ha overflod.
The thief cometh not, but that he may steal, and kill, and destroy. I have come, that they may have life, and may have that which is excellent.
11 Jeg er den gode hyrde; den gode hyrde setter sitt liv til for fårene.
I am a good shepherd. A good shepherd exposeth his life for the sheep.
12 Men den som er leiesvenn og ikke hyrde, den som ikke eier fårene, han ser ulven komme, og forlater fårene og flyr, og ulven røver dem og jager dem fra hverandre;
But a hireling, who is not the shepherd, and to whom the sheep do not belong, when he seeth the wolf coming, leaveth the flock, and fleeth; and the wolf cometh, and teareth, and disperseth the flock.
13 for han er en leiesvenn, og fårene ligger ham ikke på hjerte.
And a hireling fleeth, because he is a hireling, and hath no concern for the flock.
14 Jeg er den gode hyrde, og jeg kjenner mine og kjennes av mine,
I am a good shepherd; and I know my own sheep, and am known by my own.
15 likesom Faderen kjenner mig, og jeg kjenner Faderen; og jeg setter mitt liv til for fårene.
As my Father knoweth me, so know I my Father; and I expose my life for the flock.
16 Jeg har også andre får, som ikke hører til denne sti; også dem skal jeg føre frem, og de skal høre min røst, og det skal bli én hjord, én hyrde.
And I have other sheep, which are not of this fold: and them also I must bring; and they will hear my voice; and the whole will be one flock, and one shepherd.
17 Derfor elsker Faderen mig, fordi jeg setter mitt liv til for å ta det igjen.
For this cause my Father loveth me, that I lay down my life, to resume it again.
18 Ingen tar det fra mig, men jeg setter det til av mig selv. Jeg har makt til å sette det til, og jeg har makt til å ta det igjen; dette bud fikk jeg av min Fader.
There is no one that taketh it from me; but I lay it down of my own pleasure: for I have authority to lay it down, and authority to resume it again; because I have received this command from my Father.
19 Det blev atter splid iblandt jødene på grunn av disse ord,
And again there was a division among the Jews, on account of these sayings.
20 og mange av dem sa: Han er besatt og gal; hvorfor hører I på ham?
And many of them said: He hath a demon, and is wholly beside himself; why hear ye him?
21 Andre sa: Dette er ikke besatt manns tale; kan vel en ond ånd åpne blindes øine?
But others said: These are not the discourses of a demoniac: can a demon open the eyes of one blind?
22 Men det var tempelvielsens fest i Jerusalem. Det var vinter,
And the feast of the dedication was held at Jerusalem, and it was winter.
23 og Jesus gikk omkring i templet i Salomos buegang.
And Jesus walked in the temple, in the porch of Solomon.
24 Jødene flokket sig da om ham og sa til ham: Hvor lenge vil du holde oss i uvisshet? Er du Messias, da si oss det rent ut!
And the Jews gathered around him; and said to him: how long holdest thou our mind in suspense? If thou art the Messiah, tell us plainly.
25 Jesus svarte dem: Jeg har sagt eder det, og I tror det ikke; de gjerninger jeg gjør i min Faders navn, de vidner om mig;
Jesus answered, and said to them: I have told you, and ye did not believe. The works which I do in the name of my Father, they testify of me
26 men I tror ikke, fordi I ikke er av mine får.
But ye do not believe, because ye are not of my sheep, as I have said to you.
27 Mine får hører min røst, og jeg kjenner dem, og de følger mig,
My sheep hear my voice: and I know them: and they go after me.
28 og jeg gir dem evig liv, og de skal aldri i evighet fortapes, og ingen skal rive dem ut av min hånd. (aiōn g165, aiōnios g166)
And I give to them life eternal: and they will never be lost: nor will any one pluck them from my hand. (aiōn g165, aiōnios g166)
29 Min Fader, som har gitt mig dem, er større enn alle, og ingen kan rive dem ut av min Faders hånd;
For my Father, who gave them to me, is greater than all; nor can any pluck from my Father's hand.
30 jeg og Faderen, vi er ett.
I and my Father are one.
31 Jødene tok da atter op stener for å stene ham.
And again the Jews took up stones, to stone him.
32 Jesus svarte dem: Mange gode gjerninger har jeg vist eder fra min Fader; hvilken av dem er det I stener mig for?
Jesus said to them: Many good works have I showed you from my Father; for which of those works do ye stone me?
33 Jødene svarte ham: For nogen god gjerning stener vi dig ikke, men for gudsbespottelse, og fordi du som er et menneske, gjør dig selv til Gud.
The Jews said to him: It is not on account of good works, that we stone thee: but because thou blasphemest; and, whilst thou art a man, thou makest thyself God.
34 Jesus svarte dem: Står det ikke skrevet i eders lov: Jeg har sagt: I er guder?
Jesus said to them: Is it not written in your law, I have said, Ye are gods?
35 Når da loven kaller dem guder som Guds ord utgikk til - og Skriften kan ikke gjøres ugyldig -
If he called them gods, because the word of God was with them, and the scripture cannot be nullified;
36 sier da I til ham som Faderen har helliget og sendt til verden: Du spotter Gud, fordi jeg sa: Jeg er Guds Sønn?
do ye say to him, whom the Father, hath sanctified and sent into the world, Thou blasphemest; because I said to you, I am the Son of God?
37 Gjør jeg ikke min Faders gjerninger, da tro mig ikke;
And if I do not the works of my Father, believe me not.
38 men gjør jeg dem, da tro gjerningene, om I ikke tror mig, forat I kan skjønne og forstå at Faderen er i mig og jeg i ham!
But if I do them, although ye believe not me, yet believe the works; that ye may know and believe, that my Father is in me, and I in my Father.
39 De søkte da atter å gripe ham, men han slapp ut av deres hånd.
And again they sought to lay hold of him; but he escaped out of their hands;
40 Og han drog atter bort til hin side av Jordan, til det sted hvor Johannes først døpte og han blev der.
and retired to the other side of the Jordan, to the place where John at first baptized, and tarried there.
41 Og mange kom til ham, og de sa: Johannes gjorde vel ikke noget tegn, men alt det som Johannes sa om denne, var sant.
And many persons came to him: and they said, John indeed wrought not even one sign; but every thing that John said of his man, was true.
42 Og mange trodde på ham der.
And many believed on him.

< Johannes 10 >