Johannes 10
1 Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som ikke går inn i fårestien gjennem døren, men stiger over annensteds, han er en tyv og en røver;
“Truly, truly, I tell you, whoever does not enter the sheepfold by the gate, but climbs in some other way, is a thief and a robber.
2 men den som går inn gjennem døren, han er fårenes hyrde.
But the one who enters by the gate is the shepherd of the sheep.
3 For ham lukker dørvokteren op, og fårene hører hans røst, og han kaller sine får ved navn og fører dem ut.
The gatekeeper opens the gate for him, and the sheep listen for his voice. He calls his own sheep by name and leads them out.
4 Når han har fått alle sine får ut, går han foran dem, og fårene følger ham, fordi de kjenner hans røst;
When he has brought out all his own, he goes on ahead of them, and his sheep follow him because they know his voice.
5 men en fremmed følger de ikke, de flyr fra ham, fordi de ikke kjenner de fremmedes røst.
But they will never follow a stranger; in fact, they will flee from him because they do not recognize his voice.”
6 Denne lignelse sa Jesus til dem; men de skjønte ikke hvad det var han talte til dem.
Jesus spoke to them using this illustration, but they did not understand what He was telling them.
7 Jesus sa da atter til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Jeg er døren til fårene.
So He said to them again, “Truly, truly, I tell you, I am the gate for the sheep.
8 Alle de som er kommet før mig, er tyver og røvere; men fårene har ikke hørt dem.
All who came before Me were thieves and robbers, but the sheep did not listen to them.
9 Jeg er døren; den som går inn gjennem mig, han blir frelst, og han skal gå inn og gå ut og finne føde.
I am the gate. If anyone enters through Me, he will be saved. He will come in and go out and find pasture.
10 Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge; jeg er kommet forat de skal ha liv og ha overflod.
The thief comes only to steal and kill and destroy. I have come that they may have life, and have it in all its fullness.
11 Jeg er den gode hyrde; den gode hyrde setter sitt liv til for fårene.
I am the good shepherd. The good shepherd lays down His life for the sheep.
12 Men den som er leiesvenn og ikke hyrde, den som ikke eier fårene, han ser ulven komme, og forlater fårene og flyr, og ulven røver dem og jager dem fra hverandre;
The hired hand is not the shepherd, and the sheep are not his own. When he sees the wolf coming, he abandons the sheep and runs away. Then the wolf pounces on them and scatters the flock.
13 for han er en leiesvenn, og fårene ligger ham ikke på hjerte.
The man runs away because he is a hired servant and is unconcerned for the sheep.
14 Jeg er den gode hyrde, og jeg kjenner mine og kjennes av mine,
I am the good shepherd. I know My sheep and My sheep know Me,
15 likesom Faderen kjenner mig, og jeg kjenner Faderen; og jeg setter mitt liv til for fårene.
just as the Father knows Me and I know the Father. And I lay down My life for the sheep.
16 Jeg har også andre får, som ikke hører til denne sti; også dem skal jeg føre frem, og de skal høre min røst, og det skal bli én hjord, én hyrde.
I have other sheep that are not of this fold. I must bring them in as well, and they will listen to My voice. Then there will be one flock and one shepherd.
17 Derfor elsker Faderen mig, fordi jeg setter mitt liv til for å ta det igjen.
The reason the Father loves Me is that I lay down My life in order to take it up again.
18 Ingen tar det fra mig, men jeg setter det til av mig selv. Jeg har makt til å sette det til, og jeg har makt til å ta det igjen; dette bud fikk jeg av min Fader.
No one takes it from Me, but I lay it down of My own accord. I have authority to lay it down and authority to take it up again. This charge I have received from My Father.”
19 Det blev atter splid iblandt jødene på grunn av disse ord,
Again there was division among the Jews because of Jesus’ message.
20 og mange av dem sa: Han er besatt og gal; hvorfor hører I på ham?
Many of them said, “He is demon-possessed and insane. Why would you listen to Him?”
21 Andre sa: Dette er ikke besatt manns tale; kan vel en ond ånd åpne blindes øine?
But others replied, “These are not the words of a man possessed by a demon. Can a demon open the eyes of the blind?”
22 Men det var tempelvielsens fest i Jerusalem. Det var vinter,
At that time the Feast of Dedication took place in Jerusalem. It was winter,
23 og Jesus gikk omkring i templet i Salomos buegang.
and Jesus was walking in the temple courts in Solomon’s Colonnade.
24 Jødene flokket sig da om ham og sa til ham: Hvor lenge vil du holde oss i uvisshet? Er du Messias, da si oss det rent ut!
So the Jews gathered around Him and demanded, “How long will You keep us in suspense? If You are the Christ, tell us plainly.”
25 Jesus svarte dem: Jeg har sagt eder det, og I tror det ikke; de gjerninger jeg gjør i min Faders navn, de vidner om mig;
“I already told you,” Jesus replied, “but you did not believe. The works I do in My Father’s name testify on My behalf.
26 men I tror ikke, fordi I ikke er av mine får.
But because you are not My sheep, you refuse to believe.
27 Mine får hører min røst, og jeg kjenner dem, og de følger mig,
My sheep listen to My voice; I know them, and they follow Me.
29 Min Fader, som har gitt mig dem, er større enn alle, og ingen kan rive dem ut av min Faders hånd;
My Father who has given them to Me is greater than all. No one can snatch them out of My Father’s hand.
30 jeg og Faderen, vi er ett.
I and the Father are one.”
31 Jødene tok da atter op stener for å stene ham.
At this, the Jews again picked up stones to stone Him.
32 Jesus svarte dem: Mange gode gjerninger har jeg vist eder fra min Fader; hvilken av dem er det I stener mig for?
But Jesus responded, “I have shown you many good works from the Father. For which of these do you stone Me?”
33 Jødene svarte ham: For nogen god gjerning stener vi dig ikke, men for gudsbespottelse, og fordi du som er et menneske, gjør dig selv til Gud.
“We are not stoning You for any good work,” said the Jews, “but for blasphemy, because You, who are a man, declare Yourself to be God.”
34 Jesus svarte dem: Står det ikke skrevet i eders lov: Jeg har sagt: I er guder?
Jesus replied, “Is it not written in your Law: ‘I have said you are gods’?
35 Når da loven kaller dem guder som Guds ord utgikk til - og Skriften kan ikke gjøres ugyldig -
If he called them gods to whom the word of God came—and the Scripture cannot be broken—
36 sier da I til ham som Faderen har helliget og sendt til verden: Du spotter Gud, fordi jeg sa: Jeg er Guds Sønn?
then what about the One whom the Father sanctified and sent into the world? How then can you accuse Me of blasphemy for stating that I am the Son of God?
37 Gjør jeg ikke min Faders gjerninger, da tro mig ikke;
If I am not doing the works of My Father, then do not believe Me.
38 men gjør jeg dem, da tro gjerningene, om I ikke tror mig, forat I kan skjønne og forstå at Faderen er i mig og jeg i ham!
But if I am doing them, even though you do not believe Me, believe the works themselves, so that you may know and understand that the Father is in Me, and I am in the Father.”
39 De søkte da atter å gripe ham, men han slapp ut av deres hånd.
At this, they tried again to seize Him, but He escaped their grasp.
40 Og han drog atter bort til hin side av Jordan, til det sted hvor Johannes først døpte og han blev der.
Then Jesus went back across the Jordan to the place where John had first been baptizing, and He stayed there.
41 Og mange kom til ham, og de sa: Johannes gjorde vel ikke noget tegn, men alt det som Johannes sa om denne, var sant.
Many came to Him and said, “Although John never performed a sign, everything he said about this man was true.”
42 Og mange trodde på ham der.
And many in that place believed in Jesus.
