< Johannes 10 >

1 Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som ikke går inn i fårestien gjennem døren, men stiger over annensteds, han er en tyv og en røver;
Truly, truly, I say to you, he who does not enter in by the door into the fold of the sheep, but goes up some other way, that man is a thief and a robber.
2 men den som går inn gjennem døren, han er fårenes hyrde.
But he who enters in by the door is the shepherd of the sheep.
3 For ham lukker dørvokteren op, og fårene hører hans røst, og han kaller sine får ved navn og fører dem ut.
The gatekeeper opens to this man. And the sheep hear his voice, and he calls his own sheep by name, and leads them out.
4 Når han har fått alle sine får ut, går han foran dem, og fårene følger ham, fordi de kjenner hans røst;
And when he puts forth his own sheep, he goes before them. And the sheep follow him because they know his voice.
5 men en fremmed følger de ikke, de flyr fra ham, fordi de ikke kjenner de fremmedes røst.
And they will, no, not follow a stranger, but will flee from him, because they do not recognize the voice of strangers.
6 Denne lignelse sa Jesus til dem; men de skjønte ikke hvad det var han talte til dem.
Jesus spoke this allegory to them, but those men did not understand what it was that he spoke to them.
7 Jesus sa da atter til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Jeg er døren til fårene.
Jesus therefore said to them again, Truly, truly, I say to you, that I am the door of the sheep.
8 Alle de som er kommet før mig, er tyver og røvere; men fårene har ikke hørt dem.
All, as many as came before me are thieves and robbers, but the sheep did not hear them.
9 Jeg er døren; den som går inn gjennem mig, han blir frelst, og han skal gå inn og gå ut og finne føde.
I am the door. If any man enters in by me, he will be saved, and will come in and go out, and will find pasture.
10 Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge; jeg er kommet forat de skal ha liv og ha overflod.
The thief comes not, except that he might steal and kill and destroy. I came so that they might have life, and have it more abundantly.
11 Jeg er den gode hyrde; den gode hyrde setter sitt liv til for fårene.
I am the good shepherd. The good shepherd lays down his life for the sheep.
12 Men den som er leiesvenn og ikke hyrde, den som ikke eier fårene, han ser ulven komme, og forlater fårene og flyr, og ulven røver dem og jager dem fra hverandre;
But the hired man, and not being the shepherd, whose sheep are not his own, sees the wolf coming, and leaves the sheep and flees. And the wolf catches them, and scatters the sheep.
13 for han er en leiesvenn, og fårene ligger ham ikke på hjerte.
But the hireling flees because he is a hireling, and it is no care to him about the sheep.
14 Jeg er den gode hyrde, og jeg kjenner mine og kjennes av mine,
I am the good shepherd, and I know mine, and I am known by mine.
15 likesom Faderen kjenner mig, og jeg kjenner Faderen; og jeg setter mitt liv til for fårene.
Just as the Father knows me, I also know the Father, and I lay down my life for the sheep.
16 Jeg har også andre får, som ikke hører til denne sti; også dem skal jeg føre frem, og de skal høre min røst, og det skal bli én hjord, én hyrde.
And I have other sheep that are not of this fold. I must bring those also, and they will hear my voice. And there will become one flock, one shepherd.
17 Derfor elsker Faderen mig, fordi jeg setter mitt liv til for å ta det igjen.
Because of this the Father loves me, because I lay down my life, so that I may take it again.
18 Ingen tar det fra mig, men jeg setter det til av mig selv. Jeg har makt til å sette det til, og jeg har makt til å ta det igjen; dette bud fikk jeg av min Fader.
No man takes it from me, but I lay it down by myself. I have power to lay it down, and I have power to take it again. I received this commandment from my Father.
19 Det blev atter splid iblandt jødene på grunn av disse ord,
Therefore again there became a division among the Jews because of these words.
20 og mange av dem sa: Han er besatt og gal; hvorfor hører I på ham?
And many of them said, He has a demon, and is mad. Why do ye listen to him?
21 Andre sa: Dette er ikke besatt manns tale; kan vel en ond ånd åpne blindes øine?
Others said, These are not the sayings of a man possessed with a demon. Can a demon open the eyes of the blind?
22 Men det var tempelvielsens fest i Jerusalem. Det var vinter,
And the feast of the dedication happened at Jerusalem, and it was winter.
23 og Jesus gikk omkring i templet i Salomos buegang.
And Jesus was walking in the temple in Solomon's porch.
24 Jødene flokket sig da om ham og sa til ham: Hvor lenge vil du holde oss i uvisshet? Er du Messias, da si oss det rent ut!
The Jews therefore surrounded him, and said to him, When do thou lift up our soul? If thou are the Christ, tell us plainly.
25 Jesus svarte dem: Jeg har sagt eder det, og I tror det ikke; de gjerninger jeg gjør i min Faders navn, de vidner om mig;
Jesus answered them, I told you, and ye did not believe. The works that I do in my Father's name, these testify about me.
26 men I tror ikke, fordi I ikke er av mine får.
But ye do not believe, for ye are not of my sheep, as I said to you.
27 Mine får hører min røst, og jeg kjenner dem, og de følger mig,
My sheep hear my voice, and I know them, and they follow me.
28 og jeg gir dem evig liv, og de skal aldri i evighet fortapes, og ingen skal rive dem ut av min hånd. (aiōn g165, aiōnios g166)
And I give them eternal life, and they will, no, not perish into the age, and not any will snatch them out of my hand. (aiōn g165, aiōnios g166)
29 Min Fader, som har gitt mig dem, er større enn alle, og ingen kan rive dem ut av min Faders hånd;
My Father who has given to me, is greater than all, and not one is able to snatch out of my Father's hand.
30 jeg og Faderen, vi er ett.
I and the Father are one.
31 Jødene tok da atter op stener for å stene ham.
Therefore again the Jews took up stones so that they might stone him.
32 Jesus svarte dem: Mange gode gjerninger har jeg vist eder fra min Fader; hvilken av dem er det I stener mig for?
Jesus answered them, I have shown you many good works from my Father. Because of them, which work do ye stone me?
33 Jødene svarte ham: For nogen god gjerning stener vi dig ikke, men for gudsbespottelse, og fordi du som er et menneske, gjør dig selv til Gud.
The Jews answered him, saying, We stone thee not about a good work, but about blasphemy, and because thou, being a man, make thyself God.
34 Jesus svarte dem: Står det ikke skrevet i eders lov: Jeg har sagt: I er guder?
Jesus answered them, Is it not written in your law, I said, ye are gods?
35 Når da loven kaller dem guder som Guds ord utgikk til - og Skriften kan ikke gjøres ugyldig -
If he designated those men gods, for whom the word of God came to be (and the scripture cannot be broken),
36 sier da I til ham som Faderen har helliget og sendt til verden: Du spotter Gud, fordi jeg sa: Jeg er Guds Sønn?
whom the Father made holy and sent into the world, do ye say, Thou blaspheme, because I said, I am the Son of God?
37 Gjør jeg ikke min Faders gjerninger, da tro mig ikke;
If I am not doing the works of my Father, do not believe me.
38 men gjør jeg dem, da tro gjerningene, om I ikke tror mig, forat I kan skjønne og forstå at Faderen er i mig og jeg i ham!
But if I am doing them, even though ye do not believe me, believe the works, that ye may know and believe that the Father is in me, and I in him.
39 De søkte da atter å gripe ham, men han slapp ut av deres hånd.
Therefore they sought again to take him, and he went forth out of their hand.
40 Og han drog atter bort til hin side av Jordan, til det sted hvor Johannes først døpte og han blev der.
And he departed again beyond the Jordan into the place where John was first immersing, and he stayed there.
41 Og mange kom til ham, og de sa: Johannes gjorde vel ikke noget tegn, men alt det som Johannes sa om denne, var sant.
And many came to him, and they said, John indeed did not one sign, but all, as many things as John spoke about this man, were true.
42 Og mange trodde på ham der.
And many believed in him there.

< Johannes 10 >