Johannes 10
1 Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som ikke går inn i fårestien gjennem døren, men stiger over annensteds, han er en tyv og en røver;
Manatse tuut Iyesus hank'o bíeti, «Ariko arikone etirwe itsha, mererwots kúrots fengeshon kindraawo k'osh weeron kinditwo ump'etsonat wombedewotsne.
2 men den som går inn gjennem døren, han er fårenes hyrde.
Fengeshon kinditwonmó mererwotsi jintsoniye.
3 For ham lukker dørvokteren op, og fårene hører hans røst, og han kaller sine får ved navn og fører dem ut.
Bíshe fengesh kotirwo k'eshitwe, mererwotswere b́ k'aaro shishetune, bi were b́ took mererwotsi boshutson s'eegetwe, jishde'ernwere ametuwee.
4 Når han har fått alle sine får ut, går han foran dem, og fårene følger ham, fordi de kjenner hans røst;
B́took mereer jamwotsi b́ kishihakon bo shin shinatse sha'itwe, b́ mererwotswere b́ k'aaro bo dantsotse b́ shuutso shoydeniye bo sha'iti.
5 men en fremmed følger de ikke, de flyr fra ham, fordi de ikke kjenner de fremmedes røst.
K'osho k'aaronmó bodanawotse bíyatse oka bowos'eti bako b́jámon b́ shuutso amatsne.»
6 Denne lignelse sa Jesus til dem; men de skjønte ikke hvad det var han talte til dem.
Iyesuswere jewraan boosh b́keewi, bomo boosh b́keewetso t'iwintsratsno.
7 Jesus sa da atter til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Jeg er døren til fårene.
Mansh Iyesus ando aani hank'o boosh bíet, «Arikon arikoniye itsh ti etiriye taa mererwots fengesh taane,
8 Alle de som er kommet før mig, er tyver og røvere; men fårene har ikke hørt dem.
Taayere shin waats jametswots úmp'etswotsnat bik'knee, mererwotsu bon shiyatsne.
9 Jeg er døren; den som går inn gjennem mig, han blir frelst, og han skal gå inn og gå ut og finne føde.
Fengesho taane, tweeron kinditwo kashitwe, kinditwe, keshetwe, jinokono daatsitwe.
10 Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge; jeg er kommet forat de skal ha liv og ha overflod.
Úmp'etsonmo b́ weyiŕ úmp'isha, shukonat t'afiyon s'uzsha, taamo t waa boowere kasho daatsr s'eent s'eenk kasho bodetsetwok'owe.
11 Jeg er den gode hyrde; den gode hyrde setter sitt liv til for fårene.
«Jints sheengo taane, jints sheengo b́ kasho b́ mererwotssha err beshide imetwe.
12 Men den som er leiesvenn og ikke hyrde, den som ikke eier fårene, han ser ulven komme, og forlater fårene og flyr, og ulven røver dem og jager dem fra hverandre;
Btokk woteraw mereer jintso b́ jinish keeweka bako ari jints woterawonu lawuwo b́ waare b́bek'or mereruwotsi k'ak'rarni b́wos'eti, lawuwonwere mererwotsi bi'ide bad'ib́k'riti.
13 for han er en leiesvenn, og fårene ligger ham ikke på hjerte.
Jintsman k'az b́wos'irwe keewek b́wottsonat mererwotssh kis'odeshawo b́wottsone.
14 Jeg er den gode hyrde, og jeg kjenner mine og kjennes av mine,
Jints sheengo taane, taa t mererwotsi danfee, t mererwotswere taan danfnee.
15 likesom Faderen kjenner mig, og jeg kjenner Faderen; og jeg setter mitt liv til for fårene.
Taa boon t daniru niho taan b́dantsok'o dani naaronat taawere niho t dantsi naaronee, taa t mererwotssh t kasho beshide imetwe.
16 Jeg har også andre får, som ikke hører til denne sti; også dem skal jeg føre frem, og de skal høre min røst, og det skal bli én hjord, én hyrde.
Mereer s'eenanitse woterawo k'oshuwotsitse wotts mererwotsi detsfe, bonowere jisho taash geyife, boowere t k'ááro shishetune, ikoki mereer s'eene bowotiti, jinirwonwere ike b́ wotiti.
17 Derfor elsker Faderen mig, fordi jeg setter mitt liv til for å ta det igjen.
«Aani tdek'et kashú ti ímetwotse t nih taan shunfee.
18 Ingen tar det fra mig, men jeg setter det til av mig selv. Jeg har makt til å sette det til, og jeg har makt til å ta det igjen; dette bud fikk jeg av min Fader.
Taa t kashu tshunon imetuwe bako tiatse konwor bin dek'etwo aaliye, t kashu imr aninuwe dek'osh alo detsfe, tzaziman tdek'were t nihoknee.»
19 Det blev atter splid iblandt jødene på grunn av disse ord,
B́ keewtsmanatse tuutson ayhudiwots dagotse k'osh k'oshewo wotbwtsi.
20 og mange av dem sa: Han er besatt og gal; hvorfor hører I på ham?
Boyitsnowere ayuwots, «Bí bíatse fo'erawoniye fa'oni, geewtsere, eegishe bín itk'ebiri?» boeti.
21 Andre sa: Dette er ikke besatt manns tale; kan vel en ond ånd åpne blindes øine?
K'oshuwotsuwere, «B́keew keewan fo'erawo detsts ash nonotse keshetkaliye, fo'erawo bo ááwu dogwots aawo k'eshosh falituwa?» bo eti.
22 Men det var tempelvielsens fest i Jerusalem. Det var vinter,
Iyerusalemitse Ik' maa nato bíhandrtsi worwoti bali aawo b́bodi, manoronwe joosha b́tesh.
23 og Jesus gikk omkring i templet i Salomos buegang.
Iyesus Ik' mootse Solomon bí anaanef werindatsna bí ananefer b́tesh.
24 Jødene flokket sig da om ham og sa til ham: Hvor lenge vil du holde oss i uvisshet? Er du Messias, da si oss det rent ut!
Manoor ayhudiwots b́ ganok ko'edek't, «Awurish b́ borfetsone git nibon noon nja'iti? Nee Krsttosi n wotok'o danide noosh keewwe» boeti.
25 Jesus svarte dem: Jeg har sagt eder det, og I tror det ikke; de gjerninger jeg gjør i min Faders navn, de vidner om mig;
Iyesusu hank'o ett boosh bíaaniy, «Taa itsh keewre, itmó amaneratste, t nih shútson tfiniru fino t jangosh gawitwe.
26 men I tror ikke, fordi I ikke er av mine får.
Itmó t mererwotsitse woto itk'aztsosh amaneratste.
27 Mine får hører min røst, og jeg kjenner dem, og de følger mig,
T mererwots t k'aaro shishetune, taawere boon danfee, boowere t shuutso sha'itúne.
29 Min Fader, som har gitt mig dem, er større enn alle, og ingen kan rive dem ut av min Faders hånd;
Boon taash imtso t nih jamoniyere bogfe. Tnih kishotse boon bi'dek'o falitwo konwor aaliye.
30 jeg og Faderen, vi er ett.
Taana ett Aabn ik noone.»
31 Jødene tok da atter op stener for å stene ham.
Ayhudiwotś manoor ando aani bín togosh shútso k'a'ubodek'i.
32 Jesus svarte dem: Mange gode gjerninger har jeg vist eder fra min Fader; hvilken av dem er det I stener mig for?
Iyesuswere, «T nihoke sheeng fin ayuwotsi itsh kitsre, eshe it taan it togir t fints hanotsitse aawsha etatniya?» bí eti.
33 Jødene svarte ham: For nogen god gjerning stener vi dig ikke, men for gudsbespottelse, og fordi du som er et menneske, gjør dig selv til Gud.
Bowere, «Noo neen notogir Ik'o nc'ashirwosha bako n fints sheeng finoshaliye, manwere nee ash wotefetsat́ n tooko Ik' n woshtsoshee» ett bísh boaaniyi.
34 Jesus svarte dem: Står det ikke skrevet i eders lov: Jeg har sagt: I er guder?
Iyesuswere hank'o boosh bíet, «It nemotse ‹Itiye ik'wots it nee, eteere› ett guut'etso aalneya?
35 Når da loven kaller dem guder som Guds ord utgikk til - og Skriften kan ikke gjøres ugyldig -
Eshe S'ayin mas'aafo sharosh faleratse, boosh waats Ik'i aap'o S'ayin mas'afo Izar Izewerotsi ett s'eegere.
36 sier da I til ham som Faderen har helliget og sendt til verden: Du spotter Gud, fordi jeg sa: Jeg er Guds Sønn?
Eshe, Niho S'ayntst datso maantsan b́ doyitso ‹Ik' na'o taane› bí ettsosh eegoshe ‹Ik'o c'ashre› it etiri?
37 Gjør jeg ikke min Faders gjerninger, da tro mig ikke;
Taa t nih fino fineratse wotiyal taan amank'ayere.
38 men gjør jeg dem, da tro gjerningene, om I ikke tror mig, forat I kan skjønne og forstå at Faderen er i mig og jeg i ham!
T nih finirwoni t finiri wotiyalmo taan dab́ amano it k'azalor t finiru finon amanore, hank'on niho taanton b́ wottsok'onat taawe nihonton twottsok'o shengshde danetute.»
39 De søkte da atter å gripe ham, men han slapp ut av deres hånd.
Bowere ando aani bín detsosh bogeyi, bímó bo kishotse kesht k'az bí'ami.
40 Og han drog atter bort til hin side av Jordan, til det sted hvor Johannes først døpte og han blev der.
Iyesus ando aani Yordanos fokoniye kimt Yohanis bali b́ gupfok bíami, manoknowere b́ teshi.
41 Og mange kom til ham, og de sa: Johannes gjorde vel ikke noget tegn, men alt det som Johannes sa om denne, var sant.
Ay ashuwots bíyok wáát́, «Yohanis adits fino egoŕ fineratse, ernmó Yohanis ashaan jango b́ keewts jamo aree b́ teshi» bo et.
42 Og mange trodde på ham der.
Manoknowere ay ashuwots bín bo amani.
