Joel 1
1 Herrens ord som kom til Joel, Petuels sønn:
Cuvântul DOMNULUI care a venit la Ioel, fiul lui Petuel.
2 Hør dette, I gamle! Gi akt, alle som bor i landet! Er sådant skjedd i eders dager eller i eders fedres dager?
Ascultaţi aceasta, voi bătrânilor, şi deschideţi urechea, voi toţi locuitorii ţării. A fost aceasta în zilele voastre sau în zilele părinţilor voştri?
3 I skal fortelle om det til eders barn, og eders barn til sine barn, og deres barn til en kommende slekt.
Spuneţi copiilor voştri despre aceasta şi copiii voştri să spună copiilor lor şi copiii lor unei alte generaţii.
4 Hvad gnageren har levnet, har vrimleren ett, og hvad vrimleren har levnet, har slikkeren ett, og hvad slikkeren har levnet, har skaveren ett.
Ceea ce a lăsat forfecarul a mâncat lăcusta; şi ceea ce a lăsat lăcusta a mâncat muşiţa; şi ce a lăsat muşiţa a mâncat omida.
5 Våkn op, I drukne, og gråt, og jamre, alle vindrikkere, fordi mosten er revet bort fra eders munn.
Treziţi-vă, beţivilor, şi plângeţi; şi urlaţi, toţi băutorii de vin, din cauza vinului nou, pentru că este stârpit din gura voastră.
6 For et folk har draget op over mitt land sterkt og talløst; dets tenner er som en løves tenner, og det har jeksler som en løvinne.
Căci o naţiune s-a ridicat asupra ţării mele, puternică şi fără număr, a cărei dinţi sunt dinţi de leu şi are măselele unui leu mare.
7 Det har rent ødelagt mine vintrær og knekket mine fikentrær; det har gjort dem aldeles bare og kastet dem bort; deres grener er blitt hvite.
El mi-a risipit via şi mi-a cojit smochinul; l-a curăţat de tot şi l-a lepădat: ramurile lui au devenit albe.
8 Klag som en jomfru som bærer sørgedrakt for sin ungdoms brudgom!
Plânge-te ca o fecioară încinsă cu pânză de sac pentru soţul tinereţii ei.
9 Matoffer og drikkoffer er revet bort fra Herrens hus; prestene, Herrens tjenere, sørger.
Darul de mâncare şi darul de băutură este stârpit din casa DOMNULUI; preoţii, servitorii DOMNULUI, jelesc.
10 Marken er ødelagt, jorden sørger; for kornet er ødelagt, mosten er tørket bort, oljen er svunnet inn.
Câmpia este risipită, pământul jeleşte, pentru că grânele sunt risipite; vinul nou a secat, untdelemnul lâncezeşte.
11 Akerdyrkerne er skuffet, vingårdsmennene jamrer sig; for hveten og bygget, markens grøde, er gått tapt.
Ruşinaţi-vă, agricultorilor; urlaţi, viticultorilor, pentru grâu şi pentru orz, pentru că secerişul câmpului a pierit.
12 Vintreet er tørket bort, og fikentreet er visnet; granatepletreet og palmen og epletreet, alle markens trær er tørket bort; ja, all fryd er svunnet bort fra menneskenes barn.
Via s-a uscat şi smochinul lâncezeşte; rodiul, palmierul de asemenea şi mărul, toţi copacii câmpului sunt uscaţi, pentru că bucuria a secat, departe de fiii oamenilor.
13 Klæ eder i sørgedrakt og klag, I prester! Jamre eder, I som gjør tjeneste ved alteret! Gå inn og sitt hele natten i sørgedrakt, I min Guds tjenere! For eders Guds hus må savne matoffer og drikkoffer.
Încingeţi-vă şi plângeţi, preoţilor; urlaţi, servitori ai altarului; veniţi, culcaţi-vă toată noaptea în pânză de sac, servitorii Dumnezeului meu, pentru că darul de mâncare şi darul de băutură au fost oprite de la casa Dumnezeului vostru.
14 Tillys en hellig faste, utrop en festforsamling, samle de eldste, ja alle som bor i landet, til Herrens, eders Guds hus og rop til Herren!
Sfinţiţi un post, anunţaţi o adunare solemnă, adunaţi pe bătrâni şi pe toţi locuitorii ţării la casa DOMNULUI Dumnezeului vostru şi strigaţi către DOMNUL:
15 Ve oss, for en dag! For Herrens dag er nær og kommer som en ødeleggelse fra den Allmektige.
Vai de această zi! pentru că ziua DOMNULUI este aproape şi va veni ca o nimicire de la cel Atotputernic.
16 Er ikke maten blitt borte for våre øine, glede og fryd fra vår Guds hus?
Nu este hrana luată dinaintea ochilor noştri, da, bucuria şi veselia din casa Dumnezeului nostru?
17 Sædekornene er tørket inn under mulden som dekker dem; forrådshusene er ødelagt, ladene nedbrutt, for kornet er fordervet.
Sămânţa este putrezită sub bulgării ei; grânarele sunt pustiite, hambarele sunt dărâmate; căci grânele s-au uscat.
18 Hvor buskapen stønner! Oksehjordene farer redde omkring, for det finnes intet beite for dem; også fårehjordene må lide.
Cum gem animalele! Cirezile de vite rătăcesc, pentru că nu au păşune; da, turmele de oi sunt pustiite.
19 Til dig, Herre, roper jeg; for ild har fortært ørkenens beitemarker, og luer har forbrent alle markens trær.
DOAMNE, către tine voi striga, pentru că focul a mistuit păşunile pustiei şi flacăra a ars toţi copacii câmpului.
20 Endog markens dyr skriker op til dig; for bekkene er uttørket, og ild har fortært ørkenens beitemarker.
Fiarele câmpului de asemenea strigă către tine, pentru că râurile de apă au secat şi focul a mistuit păşunile pustiei.
