Joel 1
1 Herrens ord som kom til Joel, Petuels sønn:
Pakaiyin hiche thuhi Pethuel chapa Joel henga anasei ahi.
2 Hør dette, I gamle! Gi akt, alle som bor i landet! Er sådant skjedd i eders dager eller i eders fedres dager?
Hiche thuhi ngaijun, nangho mipite chunga lamkaihon ngaijun, gamsung’a cheng jousen, Na thusimuva hitobang hi sohkha mong nam?
3 I skal fortelle om det til eders barn, og eders barn til sine barn, og deres barn til en kommende slekt.
Hitobang thu hunglhung ding hi nachateu henga seipeh’un, chule nachateuvin jong achateu heng’a aseipeh son dingu ahi. Thusim hi akhang akhanga kiseipeh son peh ding ahi.
4 Hvad gnageren har levnet, har vrimleren ett, og hvad vrimleren har levnet, har slikkeren ett, og hvad slikkeren har levnet, har skaveren ett.
Khaokhopin anche louhing aneh jouvin, amoh cheng Khaokhopi chom dangin anekit in, abankit in jong khaokho danghon anen akichainan jong khaokhopi chom khat in anekit in ahi.
5 Våkn op, I drukne, og gråt, og jamre, alle vindrikkere, fordi mosten er revet bort fra eders munn.
Khangun, nangho jukham ho, chuleh kapun, na kamsunguva ju lhumkei akisuh mong jeh'in, judon hat jouse kap sohkeijun.
6 For et folk har draget op over mitt land sterkt og talløst; dets tenner er som en løves tenner, og det har jeksler som en løvinne.
Ka galmite simsen lou gal sat dingin kagam sunga ahung kitollut tan ahi, hattah ahiuvin, atam dan ajat jong simsenlou ahiuvin, aha-ujong ahemdan keipi bahkai ha abangin ahi.
7 Det har rent ødelagt mine vintrær og knekket mine fikentrær; det har gjort dem aldeles bare og kastet dem bort; deres grener er blitt hvite.
Ka lengpi lei le ka theichang phung jouse jong eisuh gampeh tauvin ahi, abahgeijin amalngimun agolhasoh heltan tai.
8 Klag som en jomfru som bærer sørgedrakt for sin ungdoms brudgom!
Avoma kijem nungah jinei joutil kabangin,
9 Matoffer og drikkoffer er revet bort fra Herrens hus; prestene, Herrens tjenere, sørger.
Pakai Houin sunga lhosoh leh Lengpiga thilto hojong abeisohtan, hijeh chun Pakai Thempu kin bolla pang lhacha ho jong alunghem gamtauvin ahi, chuleh Pakai Thempuho jong akaptauve.
10 Marken er ødelagt, jorden sørger; for kornet er ødelagt, mosten er tørket bort, oljen er svunnet inn.
Loulai jouse jong aki sugamsohin, gamsung jong abeitai, gasoh jouse jong aki sumong sohtan, lengpithei jong aga tapon chuleh olive thao jong akichai gam tai.
11 Akerdyrkerne er skuffet, vingårdsmennene jamrer sig; for hveten og bygget, markens grøde, er gått tapt.
Vo loulhouho kinepna beijin lunglhauvin, Vo lengpilei lhouho, puldouvun Kapun, ajeh chu loulaija gasoh suhlouchang leh sakol chang abeitah jeh'in,
12 Vintreet er tørket bort, og fikentreet er visnet; granatepletreet og palmen og epletreet, alle markens trær er tørket bort; ja, all fryd er svunnet bort fra menneskenes barn.
Lengpigui agop tan chuleh theichang phung agop lhatan, kolbuthei phung, tum phung chuleh theithup phung, chule thingga phung jouse agop lhasoh tan, mijouse kipana jong agop lhasohtan ahi.
13 Klæ eder i sørgedrakt og klag, I prester! Jamre eder, I som gjør tjeneste ved alteret! Gå inn og sitt hele natten i sørgedrakt, I min Guds tjenere! For eders Guds hus må savne matoffer og drikkoffer.
Nangho thempuho jousen khaodip pon sillin kivonun lang, Pakai kinbol Jousen jan teng maicham phunga hungun, kap’un, ajeh chu na Pathen Hou-in a na lhosoh thilto ding leh lengpitwi thilto ding abeisohtan ahi.
14 Tillys en hellig faste, utrop en festforsamling, samle de eldste, ja alle som bor i landet, til Herrens, eders Guds hus og rop til Herren!
An ngolding phongdoh un, Pakai Hou-in sung leh gamsung a mipite lultahin kou khomun, gamsunga lamkaiho jouse koukhomun, chuleh hichea chun kap jahuvin.
15 Ve oss, for en dag! For Herrens dag er nær og kommer som en ødeleggelse fra den Allmektige.
Pakai nikho ahung naitai, Pakai hatchungnunga konin manthahna nikho chu ahung lhung’e.
16 Er ikke maten blitt borte for våre øine, glede og fryd fra vår Guds hus?
Eima ho mitmu taha inehdiu kisumong hilou hija, I-Pathen’u hou-in a kona kipa leh thanopna jouse beisoh hilou ham?
17 Sædekornene er tørket inn under mulden som dekker dem; forrådshusene er ødelagt, ladene nedbrutt, for kornet er fordervet.
Leinoiya muchi kituho akihul gosoh tan, thil kikholna in jouse jong akeovin aum soh tai.
18 Hvor buskapen stønner! Oksehjordene farer redde omkring, for det finnes intet beite for dem; også fårehjordene må lide.
Gam laha gamsa jousen jong itobang taha kel athoh’u hitam! In'a kivah gancha ho jong alung dong gam tauve. Anehdiu abeisoh phatin, kelcha leh kelngoite ho jong alungdong gamtauve.
19 Til dig, Herre, roper jeg; for ild har fortært ørkenens beitemarker, og luer har forbrent alle markens trær.
Pakai nei kithopiuvin! Gamsunga hamdon jouse jong meiyin akagop sohtan, Thingphung jouse jong meikongin aleogop soh tai.
20 Endog markens dyr skriker op til dig; for bekkene er uttørket, og ild har fortært ørkenens beitemarker.
Gamlaha gamsa ho jeng jong na henga apeng tauve, ajeh chu vadung jouse jong akang gamtan, gamlah-a hamdon jouse jong meiyin akagop gam tai.
