Joel 1
1 Herrens ord som kom til Joel, Petuels sønn:
Goe sia: dedei amo da Hina Gode Ea Youelema olelei amo dedei. Youele da Bidiuele ea mano.
2 Hør dette, I gamle! Gi akt, alle som bor i landet! Er sådant skjedd i eders dager eller i eders fedres dager?
Dilia noga: le dawa: ma! Fada: i dunu dilia dunu huluane Yuda soge ganodini esalebe dilia nabima. Dilia da goe hou doaga: be da ba: ila: ? Dili goi hadi agoai esaloba amola dilia ada ilia da goe hou hamobe ba: bela: ?
3 I skal fortelle om det til eders barn, og eders barn til sine barn, og deres barn til en kommende slekt.
Dilia manoma amo sia: olelema. Amola ilia da ilia manoma olelemu, amalu ilia da ilia mano fisa mabe ilima olelemu.
4 Hvad gnageren har levnet, har vrimleren ett, og hvad vrimleren har levnet, har slikkeren ett, og hvad slikkeren har levnet, har skaveren ett.
Danuba: gilisi agoane misini, ha: i manu sagai amo ea lubi na dagoi amola goe danuba: ilia fisili ahoasea, bu danuba: eno maha amola, ilia da ha: i manu sagai lubi amo na ebelesa.
5 Våkn op, I drukne, og gråt, og jamre, alle vindrikkere, fordi mosten er revet bort fra eders munn.
Gola midi dilia wa: legadole didigia: ma, Waini hano nawane feloai dunu dilia amola dima. Waini efe fage amo da gaheabolo waini hano hamoma: ne ilegei Da gugunufinisi dagoi.
6 For et folk har draget op over mitt land sterkt og talløst; dets tenner er som en løves tenner, og det har jeksler som en løvinne.
Danuba: ilia da gegesu dunu wa: i bagade agoai, ilia da ninia soge amoma gegemusa: ahoa. Ilia da gasa bagade amola ili idimu da hamedeidafa. Ilia bese da laione wa: me ea bese sosoa: i amola mei agoai diala.
7 Det har rent ødelagt mine vintrær og knekket mine fikentrær; det har gjort dem aldeles bare og kastet dem bort; deres grener er blitt hvite.
Ilia da ninia waini fage legesu efe amo wadela: lesi amola figi dulu amo na ebelei. Ilia da ifa gadofo sosoga: i dagoi amola amoda da soa: ya: i agoane afadenei.
8 Klag som en jomfru som bærer sørgedrakt for sin ungdoms brudgom!
Dunu fi dilia huluane didigia: ma, dilia musa: uda a: fini laloba didigia: su amo dunu bogoloba didigia: su agoane.
9 Matoffer og drikkoffer er revet bort fra Herrens hus; prestene, Herrens tjenere, sørger.
Debolo diasu ganodini ilia gagoma amola waini da Hina Godema imunu da hamedafa. Gobele Salasu dunu ilia da bagade da: i dioi. Abuliba: le? Bai gobele salasu liligi Hina Godema imunu da hame gala.
10 Marken er ødelagt, jorden sørger; for kornet er ødelagt, mosten er tørket bort, oljen er svunnet inn.
Ifabi ganodini da ha: i manu afaedafa da hame ba: sa. Amola osobo da wadela: lesi dagoi amola waini efe da huluane biogia: i ba: i, amola olife ifa huluane da biole wadela: lesi dagoi.
11 Akerdyrkerne er skuffet, vingårdsmennene jamrer sig; for hveten og bygget, markens grøde, er gått tapt.
Ifabi ouligisu dunu! Dilia waini sagai ganodini hawa: hamosu dunu! Dilia figi sagai ganodini hawa: hamosu dunu huluane! Dilia huluane bagade asigili didigia: ma. Bai widi amola bali amola ha: i manu bugi huluanedafa da wadela: lesi dagoi.
12 Vintreet er tørket bort, og fikentreet er visnet; granatepletreet og palmen og epletreet, alle markens trær er tørket bort; ja, all fryd er svunnet bort fra menneskenes barn.
Ha: i manu ida: iwane legesu ifa, figi amola waini efe huluane da biogia: i, amaiba: le dunu fi ilia da da: i dioi bagade ba: sa.
13 Klæ eder i sørgedrakt og klag, I prester! Jamre eder, I som gjør tjeneste ved alteret! Gå inn og sitt hele natten i sørgedrakt, I min Guds tjenere! For eders Guds hus må savne matoffer og drikkoffer.
Gobele Salasu dunu dilia da oloda amoga hawa: hamonana! Dilia abula gisa: le amola wadela: i eboboi abula salawane dini ima. Gasi ganodini dilia Debolo diasu ganodini didigia: sa esala hadigima. Bai gala: ine amola waini hano Godema ima: ne da hame gala.
14 Tillys en hellig faste, utrop en festforsamling, samle de eldste, ja alle som bor i landet, til Herrens, eders Guds hus og rop til Herren!
Dilia dunu fi ilima ha: i hame nasu hou hamoma: ne sia: ma amola dunu huluanema gilisimusa: sia: ma. Ouligisu dunu huluane amola Yuda fi dunu ilia huluane Debolo diasu ganodini gagadoma. Amasea, Hina Godema wele sia: ma!
15 Ve oss, for en dag! For Herrens dag er nær og kommer som en ødeleggelse fra den Allmektige.
Hina Gode Ea Eso da gadeneidafa. Amo esoga Hina Gode Gasa Bagadedafa, se bagade gaguli misunu, amola beda: i bagadewane ba: mu.
16 Er ikke maten blitt borte for våre øine, glede og fryd fra vår Guds hus?
Ninia ba: loba da ha: i manu huluane da wadela: lesi dagoi ba: mu, amola Godema hahawane gilisisu hou Debolo ganodini da hamedafa gala.
17 Sædekornene er tørket inn under mulden som dekker dem; forrådshusene er ødelagt, ladene nedbrutt, for kornet er fordervet.
Fage amo osobo hafoga: i ganodini amo da dasagia: i. Amola fage da afae agoane hamedafa amola hawa: legesu diasu ganodini da hamedafa gala. Gala: ine ha: i manu legesu diasu da hagia: i diala amola huluane dasagia: i dagoi.
18 Hvor buskapen stønner! Oksehjordene farer redde omkring, for det finnes intet beite for dem; også fårehjordene må lide.
Bulamagau ea ha: i nasu gisi da hamedafa amola ili da ha: giwane ga: ea gusa: sa. Amola sibi ilia da ha: i manu hameba: le, ilia da: i da geloga: gia: iba: le se naba.
19 Til dig, Herre, roper jeg; for ild har fortært ørkenens beitemarker, og luer har forbrent alle markens trær.
Hina Gode, na Dima dini iawane, Dima sia: ne gadosa! Bai ha: i manu da huluane biogia: i dagoi. Amola ifa amola gisi amola ha: i manu huluane da laluga nei agoai ba: sa.
20 Endog markens dyr skriker op til dig; for bekkene er uttørket, og ild har fortært ørkenens beitemarker.
Amolawane, ohe fi ilia da ha: ga Dima dini iaha. Bai hano huluane da hale dagoi.
