Joel 3
1 For se, i de dager og på den tid, når jeg gjør ende på Judas og Jerusalems fangenskap,
“E ndalogo kendo e sano, ka anadwok ni Juda gi Jerusalem mwandugi mane olalnegi.
2 da vil jeg samle alle hedningefolk og føre dem ned i Josafats dal, og jeg vil der gå i rette med dem for mitt folks og min arvs, Israels skyld, fordi de spredte dem blandt hedningene og delte mitt land;
Abiro choko pinje duto mi akelgi mwalo e Holo mar paw Jehoshafat. Kanyono ema anangʼad nigi e bura, kuom girkeni mara, ma gin joga ma jo-Israel, nikech negikeyo joga e kind pinje kendo gikawo pinya gipogo.
3 om mitt folk kastet de lodd, de gav en gutt for en skjøge, de solgte en pike for vin, og den drakk de op.
Negigoyo ombulu kuom joga kendo negiloko ohala mar hono yawuowi ka giwilo gi ochode; nyiri to negiuso ka giwilo gi divai, mondo gimadhi.
4 Og I, Tyrus og Sidon og alle Filisterlands bygder! Hvad vil mig? Er det noget I vil gjengjelde mig, eller vil I gjøre mig noget? Snart, i en hast, skal jeg la eders gjerning falle tilbake på eders eget hode,
“Yaye, jo-Turo gi jo-Sidon, kod joma odak e gwenge mag Filistia, ulawa nangʼo? Koso uchulona kuor nikech gimoro masetimo? Ka uchulona kuor to abiro dwoko timbeu e wiwu uwegi kuom gima usetimo moruyore kendo mapiyo.
5 I som tok mitt sølv og gull og førte mine dyreste skatter bort til eders templer,
Nimar usekawo fedha gi dhahabu mara, kendo usedar gi mwanduga mabeyo mogik e hekalu mau.
6 og Judas barn og Jerusalems barn solgte I til Javans barn for å få dem langt bort fra sitt land.
Ne uuso jo-Juda gi Jerusalem ne jo-Yunani, eka utergi mabor gi pinygi mane onywolgie.
7 Se, jeg kaller dem fra det sted som I har solgt dem til, og lar eders gjerning falle tilbake på eders eget hode.
“Neuru, abiro wakogi ka agologi kuonde mane uusogie, kendo naket e wiwu uwegi gima usetimo.
8 Og jeg vil selge eders sønner og døtre til Judas barn, og de skal selge dem til sabeerne, et folk som bor langt borte; for Herren har talt.
Abiro miyo jo-Juda ngʼiewo yawuotu, gin to giniusgi ne jo-Sabea, ma en piny mabor miwuoro,” Jehova Nyasaye osewacho.
9 Rop dette ut blandt hedningefolkene, rust eder til en hellig krig, kall på heltene, la alle krigsmenn stige frem og dra ut!
Landuru wachni e dier pinje, Ikreuru ne lweny! Jolweny magu duto oikre ne kedo! Jokedo duto mondo osudre machiegni mondo gitug lweny.
10 Smi eders hakker om til sverd og eders vingårdskniver til spyd! Den veke si: Jeg er en helt!
Thedhuru kwe mau olokre ligengni, to rabeti mau obed tonge. Ngʼat ma ngoro mondo owach niya, “An gi teko!”
11 Skynd eder og kom, alle I hedningefolk fra alle kanter, og samle eder sammen! Dit la du, Herre, dine helter stige ned!
Biuru piyo, un ogendini duto moa kuonde duto, mondo uchokru kanyo. Yaye Jehova Nyasaye kel jokedo magi olor kanyo!
12 Hedningefolkene skal våkne op og dra til Josafats dal; for der vil jeg sitte og dømme alle hedningefolk fra alle kanter.
“Pinje mondo owakre, gichom Holo mar Jehoshafat, nikech anabed kanyo mondo angʼad bura ne pinje duto moa koni gi koni.
13 Send sigden ut, for høsten er moden! Kom og tred vinpersen, for den er full, persekarene flyter over, deres ondskap er stor!
Runduru musmeno, nikech cham ochiek. Biuru, unyon yiend Zeituni nikech kar biyo mzabibu opongʼ, kendo degni opongʼ mopukore. Mano kaka timbegi maricho dongo!”
14 Skare på skare samler sig i avgjørelsens dal. For nær er Herrens dag i avgjørelsens dal.
Mano oganda maduongʼ manade, mano kaka gingʼeny ka ginie holo ma en kar ngʼado bura! Nikech odiechieng Jehova Nyasaye chiegni chopo e holo mar ngʼado paro.
15 Sol og måne sortner, og stjernene holder op å lyse.
Chiengʼ gi dwe nolokre mudho, kendo sulwe ok nochak orieny.
16 Og Herren skal brøle fra Sion og la sin røst høre fra Jerusalem, og himmel og jord skal skjelve; men Herren er en tilflukt for sitt folk og et vern for Israels barn.
Jehova Nyasaye noruti koa Sayun kendo nomor koa Jerusalem. Piny gi Polo noyiengni; to Jehova Nyasaye nobed kar pondo mar joge; nobed ragengʼ ne jo-Israel.
17 Og I skal kjenne at jeg er Herren eders Gud, som bor på Sion, mitt hellige berg; og Jerusalem skal være et hellig sted, og fremmede skal ikke mere trenge inn der.
“Eka unungʼe ni An, Jehova Nyasaye, ma Nyasachu, adak e Sayun, goda maler. Jerusalem nobed kama ler, ogendini mamoko ok nochak omonje kendo.
18 Og det skal skje på den dag at fjellene skal dryppe av most, og haugene flyte over av melk, og alle bekker i Juda strømme med vann; og det skal utgå en kilde fra Herrens hus og vanne Sittims dal.
“Odiechiengʼno divai manyien nochwer kawuok ewi gode; kendo chak nomol kawuok ewi thuche, holo mag pi nopongʼ chuth. Soko nomol koa e od Jehova Nyasaye kendo pi moaye sokono biro mol e holo mar Shitim.
19 Egypten skal bli til en ødemark og Edom til en øde ørken for deres vold mot Judas barn, fordi de har utøst uskyldig blod i sitt land.
Misri nobed piny ma ji odar oweyo, kendo Edom nobed piny ongoro maonge tich, nikech timbe mahundu mane otimone jo-Juda, mane gichweroe remo maonge ketho e pinygi.
20 Men Juda skal bli til evig tid, og Jerusalem fra slekt til slekt.
Juda nobed kama ji odakie nyaka chiengʼ kendo Jerusalem bende tienge gi tienge.
21 Og jeg vil hevne deres blod, det som jeg ikke før har hevnet. Og Herren bor på Sion.
Kethogi mar chwero remo mapok aweyonegi, abiro weyonegi.”
