Joel 3
1 For se, i de dager og på den tid, når jeg gjør ende på Judas og Jerusalems fangenskap,
Hatnae tueng navah, yampa vah man lah kaawm e Judahnaw khocanaw hoi Jerusalem khocanaw bout ka thokhai toteh,
2 da vil jeg samle alle hedningefolk og føre dem ned i Josafats dal, og jeg vil der gå i rette med dem for mitt folks og min arvs, Israels skyld, fordi de spredte dem blandt hedningene og delte mitt land;
miphun pueng ka pâkhueng vaiteh, Jehoshaphat yon koe ka kaw han. Ahnimouh ni ka ram heh a kârei awh teh, ram tangkuem dawk kâkayei e kaie râw tami Isarelnaw koe lah, ka kampangkhai vaiteh lawk ka ceng han.
3 om mitt folk kastet de lodd, de gav en gutt for en skjøge, de solgte en pike for vin, og den drakk de op.
Ka taminaw hah cungpam lah a rayu awh toe. Tongpa camonaw hah a tak kâyawtnaw hoi thoseh napui camonaw hah a nei awh hane misurtui hoi thoseh, athung awh toe.
4 Og I, Tyrus og Sidon og alle Filisterlands bygder! Hvad vil mig? Er det noget I vil gjengjelde mig, eller vil I gjøre mig noget? Snart, i en hast, skal jeg la eders gjerning falle tilbake på eders eget hode,
Oe, Taire kho, Sidon kho, Filistin ram hoi kâhnai e ramnaw, kai hah na taran awh han namaw. Kai na taran awh pawiteh, hote taran hah nangmouh koe bout ka pha sak han.
5 I som tok mitt sølv og gull og førte mine dyreste skatter bort til eders templer,
Nangmouh ni kaie sui ngun hah na la teh, ka ngai kawi e hnonaw hah namamae bawkim dawk na hruek awh dawk thoseh,
6 og Judas barn og Jerusalems barn solgte I til Javans barn for å få dem langt bort fra sitt land.
Judahnaw, Jerusalem khocanaw hah amamae kho thung hoi kho hlanae koe a kampuen awh nahanlah Jentelnaw koe na yo awh dawk thoseh,
7 Se, jeg kaller dem fra det sted som I har solgt dem til, og lar eders gjerning falle tilbake på eders eget hode.
nangmouh ni na yonae hmuen koehoi ka kangdue vaiteh ahnimouh koe na sak awh e naw hah nangmae lû dawk ka pha sak han.
8 Og jeg vil selge eders sønner og døtre til Judas barn, og de skal selge dem til sabeerne, et folk som bor langt borte; for Herren har talt.
Nangmae canu capanaw hai Judahnaw koe ka yo vaiteh ahnimouh ni kho hlanae koe, Sheba ram lah na yo awh han. Hottelah BAWIPA ni a dei toe.
9 Rop dette ut blandt hedningefolkene, rust eder til en hellig krig, kall på heltene, la alle krigsmenn stige frem og dra ut!
Hete hno heh alouke miphunnaw koe pathang loe. Taran tuk hanelah kârakueng awh nateh athakaawme taminaw hah pâhlaw awh leih. Ransanaw abuemlah pâkhueng nateh tho awh naseh.
10 Smi eders hakker om til sverd og eders vingårdskniver til spyd! Den veke si: Jeg er en helt!
Thenaw hah tahloi lah, tangkounnaw hah tahroe lah, dei awh. Tha kayoun e tami ni a thakasai poung e lah kâdei naseh.
11 Skynd eder og kom, alle I hedningefolk fra alle kanter, og samle eder sammen! Dit la du, Herre, dine helter stige ned!
Tengpam kaawm e miphunnaw pueng kamkhueng awh nateh tho awh haw. Kâpâkhueng awh haw. Kamkhuengnae hmuen koe nangmae athakaawme taminaw hah BAWIPA ni rahimlah a pabo han.
12 Hedningefolkene skal våkne op og dra til Josafats dal; for der vil jeg sitte og dømme alle hedningefolk fra alle kanter.
Alouke miphunnaw, Jehoshaphat yawn koe tho awh naseh. Tengpam kaawm e miphunnaw pueng lawkceng hanelah hote hmuen koe kai ka tahung han.
13 Send sigden ut, for høsten er moden! Kom og tred vinpersen, for den er full, persekarene flyter over, deres ondskap er stor!
Cang a hmin toung dawkvah, a nahanelah tangkoun lat leih. Misur katinnae a kawi teh, Maroi dawk misurtui a poum toung dawkvah, tho nateh kum awh. Bangkongtetpawiteh, ahnimae yonnae teh a len poung toe.
14 Skare på skare samler sig i avgjørelsens dal. For nær er Herrens dag i avgjørelsens dal.
Lawkcengnae ayawn dawk taminaw teh a kamkhueng awh. Lawkcengnae ayawn dawk BAWIPA e hnin teh a hnai toe.
15 Sol og måne sortner, og stjernene holder op å lyse.
Kanî hoi thapa a hmo han. Âsinaw hai ang laipalah ao awh han.
16 Og Herren skal brøle fra Sion og la sin røst høre fra Jerusalem, og himmel og jord skal skjelve; men Herren er en tilflukt for sitt folk og et vern for Israels barn.
BAWIPA ni Zion mon dawk hoi a huk toteh Jerusalem khothung hoi lawk a pathang toteh kalvan hoi talai ni a pâyaw han. Hatei BAWIPA teh a taminaw e kâuepnae, Isarelnaw hanlah thaonae lah ao han.
17 Og I skal kjenne at jeg er Herren eders Gud, som bor på Sion, mitt hellige berg; og Jerusalem skal være et hellig sted, og fremmede skal ikke mere trenge inn der.
Kathounge Zion mon dawk kaawm e ka tamikathoungnaw e BAWIPA lah ka o e a panue awh han. Jerusalem khopui hai a thoung han. Hote khopui teh Jentelnaw ni bout coungroe awh mahoeh.
18 Og det skal skje på den dag at fjellene skal dryppe av most, og haugene flyte over av melk, og alle bekker i Juda strømme med vann; og det skal utgå en kilde fra Herrens hus og vanne Sittims dal.
Hote atueng navah ka radip poung e misurtui mon dawk hoi a yu han. Monrui dawk hoi sanutui a tâco han. Judah tuipui pueng tui a lawng han. BAWIPA e Imthungkhu dawk hoi tuihnu a phuek vaiteh Shittim yawn a duk sak han.
19 Egypten skal bli til en ødemark og Edom til en øde ørken for deres vold mot Judas barn, fordi de har utøst uskyldig blod i sitt land.
Judah ram dawk, yon ka tawn hoeh e taminaw hah a thei awh teh, Judahnaw hah a rektap awh dawkvah, Izip ram teh tami kingkadi lah ao han. Edom ram haiyah kahrawng patetlah kingdi han.
20 Men Juda skal bli til evig tid, og Jerusalem fra slekt til slekt.
Judah ram teh yungyoe e ram, Jerusalem khopui teh a yungyoe kangning e khopui lah ao han.
21 Og jeg vil hevne deres blod, det som jeg ikke før har hevnet. Og Herren bor på Sion.
BAWIPA teh Zion mon dawk ao dawkvah, hote khocanaw a thei awh dawkvah ka khang sak hoeh rae Judahnaw e thiphu hah bout ka pathung han.
