Joel 3
1 For se, i de dager og på den tid, når jeg gjør ende på Judas og Jerusalems fangenskap,
Hiche thilsoh laitah ding chu Pakaiyin aseije, “Chuteng chuleh keiman Juda gamsung leh Jerusalem khopi hamphatna kasemphat teng,
2 da vil jeg samle alle hedningefolk og føre dem ned i Josafats dal, og jeg vil der gå i rette med dem for mitt folks og min arvs, Israels skyld, fordi de spredte dem blandt hedningene og delte mitt land;
Leiset pumpia galmi jouse Jehosaphet phaichama kakhop khom ding, Hichea chu thu katan ding ahi. Ajeh chu amahon Israel nam hi namtin vaipi laha alhoh thangsoh keiuvin, ka gamsung geijin akihomtauve”.
3 om mitt folk kastet de lodd, de gav en gutt for en skjøge, de solgte en pike for vin, og den drakk de op.
Chuleh kamite chu soh dingin vang asanuvin, pasal chapang ho jong numei noti ho toh akilhehjiuvin, nungah khat geijin jong lengpitwi man din akijohjiuve, chule lengpitwi chu akham sasan adon jiuve.
4 Og I, Tyrus og Sidon og alle Filisterlands bygder! Hvad vil mig? Er det noget I vil gjengjelde mig, eller vil I gjøre mig noget? Snart, i en hast, skal jeg la eders gjerning falle tilbake på eders eget hode,
Kei douna a ipibol nahiuvem, Tur le Sidon gam chule Philistia? Kei dinga nangho hi ipia kibol nahiuvem? Kei chunga phula dinga kigong nahiuvem? Nanghon kachunga phulah ding nagotuva ahileh, keiman jong natohnau chu hetman loukaha nachunguva ka sunlhahpeh diu ahi.
5 I som tok mitt sølv og gull og førte mine dyreste skatter bort til eders templer,
Ajeh chu nanghon keima dangka leh sana nalauvin, kakhol tupsa thil manlutah tah ho jeng jong na pomanguvin gamchom mite indoi houna a na koitauve.
6 og Judas barn og Jerusalems barn solgte I til Javans barn for å få dem langt bort fra sitt land.
Nanghon Juda mite le Jerusalem khomite chu Greek mite henga na joh monguvin, gamgi kal lang peha nathah mong sohtauve.
7 Se, jeg kaller dem fra det sted som I har solgt dem til, og lar eders gjerning falle tilbake på eders eget hode.
Ahin lah keiman na johmong namun uva kona ka nung lah kit ding ahi.
8 Og jeg vil selge eders sønner og døtre til Judas barn, og de skal selge dem til sabeerne, et folk som bor langt borte; for Herren har talt.
Keiman nachateu numeiho le pasalho jong Juda mite koma ka joh doha, amahon Jong hetphah lou Seba gam mite henga ajoh mong kit diu ahi. Ajeh chu Pakai keiman kana seisa ahitai.
9 Rop dette ut blandt hedningefolkene, rust eder til en hellig krig, kall på heltene, la alle krigsmenn stige frem og dra ut!
Gaphong jaluvin hiche namtin vaipi laha. “Galsat dingin kigontauvin, gollhang thahat jouse kikoudohun, mithahat gollhang jouse kitilkhou soh kei’uvin.
10 Smi eders hakker om til sverd og eders vingårdskniver til spyd! Den veke si: Jeg er en helt!
Na sehcha’u chemjamin kikhenun, na kangkuiju chu tengchan kikhen unlang, milhasam tah jong chun “Galhat kahije” tin seijuhen.
11 Skynd eder og kom, alle I hedningefolk fra alle kanter, og samle eder sammen! Dit la du, Herre, dine helter stige ned!
Kintahin kikhom loiyun, akimvella um natin vaipi jouse phaichama hung kihom loiyun. Chuleh tun, Aw Pakai nagal mite koudoh in.
12 Hedningefolkene skal våkne op og dra til Josafats dal; for der vil jeg sitte og dømme alle hedningefolk fra alle kanter.
Namtin vaipi amaho leh amaho hungkon uhen, Jehosaphet phaicham a Kijot uhen, Keima, Pakai in hichea chu katouva Thu katan ding ahi.
13 Send sigden ut, for høsten er moden! Kom og tred vinpersen, for den er full, persekarene flyter over, deres ondskap er stor!
Koite kigotin chang-at ding aminin akuitai. Hung inlang lengpiga hung chilin, lengpiga chilna adimsoh tai. Bel le kong jouse jong aletlha soh tai. Ajeh chu hiche mite agit louna’u anasa behseh jengin ahi.
14 Skare på skare samler sig i avgjørelsens dal. For nær er Herrens dag i avgjørelsens dal.
Thutanna phaicham a asang asangin angah tai, Pakai nikho chu hung lhungvah ding ahitai.
15 Sol og måne sortner, og stjernene holder op å lyse.
Nisa le lhathah hung thim ding, chule ahsi ho jong vahta louding ahi.
16 Og Herren skal brøle fra Sion og la sin røst høre fra Jerusalem, og himmel og jord skal skjelve; men Herren er en tilflukt for sitt folk og et vern for Israels barn.
Pakai Awgin Ziona kithong ding chuleh Jerusalema kona keh lhading chuleh Van le leiset kiling ding, ahin Pakai chu amite kiselna hiding, Israel mite dinga kiselna kulpi hiding ahi.
17 Og I skal kjenne at jeg er Herren eders Gud, som bor på Sion, mitt hellige berg; og Jerusalem skal være et hellig sted, og fremmede skal ikke mere trenge inn der.
Hiteng chuleh keima na Pakai na Pathenu, Zion lhang thenga cheng kahi neihetdoh dingu ahi. Jerusalem a imatih chana theng jing jeng ding, chuleh gamchoma galmiten imatih chana ajo lou ding ahi.
18 Og det skal skje på den dag at fjellene skal dryppe av most, og haugene flyte over av melk, og alle bekker i Juda strømme med vann; og det skal utgå en kilde fra Herrens hus og vanne Sittims dal.
Hiche nikho teng chuleh mol chunga kona Lengpitwi lhum hung longa, lhangdung jouse jong bongnoi hung long ding. Juda gamsung’a vacha hom jouse twi dim soha, Jerusalem Pakai Hou in Thenga kona, Acacias phaicham geija hung long lha ding ahi.
19 Egypten skal bli til en ødemark og Edom til en øde ørken for deres vold mot Judas barn, fordi de har utøst uskyldig blod i sitt land.
Ahinlah Egyp gamsung ahom keova hung lum ding, Edom jong ahom keova Gamthip hung soh ding, ajeh chu amahon Juda mite chu pumhat jengin anaboluvin, agamsung uva themmona bei mite thisan anasouvin ahi.
20 Men Juda skal bli til evig tid, og Jerusalem fra slekt til slekt.
“Ahinlah Juda gamhi a imatih chana amite dimset ding, chuleh Jerusalem Jong akhang khanga amiten kichenpi ding ahi.
21 Og jeg vil hevne deres blod, det som jeg ikke før har hevnet. Og Herren bor på Sion.
Keiman kamite asuhkhel nau ka ngaidam ding chuleh keima Pakai in Jerusalem a, ka mite jouse toh ka in ka sah ding ahi.”
