Joel 2

1 Støt i basun på Sion og blås alarm på mitt hellige berg, alle som bor i landet, beve! For Herrens dag kommer - den er nær,

Hagi Saioni agonareti ufena nereta, Nagri ruotage agonaretira kezatinke'za ana mopafima nemaniza vahe'mo'za zamagogogu nehu'za, zamahirahiku hiho. Na'ankure Ra Anumzamofo knamo'a hago ne-eankino, hago erava'o hu'ne.

2 en dag med mørke og mulm, en dag med skyer og skodde, utbredt over fjellene som morgenrøde - et stort og sterkt folk, som det ikke har vært make til fra fordums tid og heller ikke siden kommer make til gjennem årene, fra slekt til slekt.

Hagi e'i ana knama fore'ma haniana tusi'a hanintiri hanigeno, komanetigeno agonaregama rumsama nehiankna huno hanavenentake sondia vahe'mo'za ruherafiramiza egahaze. Anama hanazana kora anahukna zana forera osu'neanknaza fore hugahiankino, henka'a forehu anante anante'ma hu'za vanaza vahepina, anahukna zana forera osugahie.

3 Foran det fortærer ild, og efter det brenner lue; som Edens have er landet foran det, og efter det er det en øde ørken, og det er intet som slipper unda det.

Hagi tevemo'a maka zana teno zamavuga nevigeno, zamefira tevemo'a hagana hagana huno mika zana tefanane huno vu'ne. Hagi zamavuga maka zamo'a Ideni hozagna hu'neanagi, zamefira mago zana omanetfa higeno kugusopa fore hu'ne.

4 Som hester er det å se til, og som ryttere løper de avsted.

Hagi ana kenumo'za hosi afu kna hu'nazankino, hosi afumo'zama hate'ma zamagama reza nevazankna hu'za zamagare'za e'naze.

5 Det lyder som larm av vogner når de hopper over fjelltoppene, det lyder som når ildsluen fortærer halm, de er som et sterkt folk, rustet til krig.

Hate'ma nevia karisimo'ma neriankna zamagasasa ru'za ana kenutmimo'za agona morusapina takaure takaure nehu'za mugafu afe'ma neregeno, tarage tregema hiaza hu'za tusi'a sondia vahe'mo'za hahunaku avazuhumpi hu'za vazankna hu'naze.

6 Folkeslag skjelver for det; alle ansikter blir blussende røde.

Hagi kokankoka vahe'mo'zama ana kenutamima nege'za, tusi zamatagu nehu'za koro zamavugosa hu'naze.

7 Som helter løper de avsted, som krigsmenn stiger de op på murene; de drar frem hver sin vei og bøier ikke av fra sine stier.

Hagi ana kenumo'za hanave sondi'a vahe kna hu'za ne-eza, ran kumamofo kuma keginarera sondia vahe'mo'zama nehazaza hu'za mareri'naze. Hagi zamagra vuganti kama osu'za zamagra'a kanteke vu fatgo hu'za vu'naze.

8 De trenger ikke hverandre til side; de går frem hver på sin egen vei; mellem kastespyd styrter de frem og stanser ikke i sitt løp.

Hagi anama vu'nazana, magomofo kana ome rehiza eme rehiza hu'za ovu'nazanki, zamagra'a kante vu fatgo huza kuma kegina anafe hu'za vutere hu'za vu'naze.

9 I byen vanker de om, på muren løper de, i husene stiger de op, gjennem vinduene går de inn som tyver.

Ana nehu'za ana kenumo'za ran kuma'ma me'nerega zamagare'za vu'za, kegina agofetu mareri'naze. Ana nehu'za maka nontmimpina mareneri'za, musufama nesazaza hu'za zahoma eri kampinti'ene nompina umareri'naze.

10 Foran dem skjelver jorden og ryster himmelen; sol og måne sortner, og stjernene holder op å lyse.

Hagi nevazageno'a imi enerigeno, monamo'a ahirahiku nehigeno, zagene ikanemokea rehanintiri nehakeno, hanafimo'za remasa osu'naze.

11 Og Herren lar sin røst høre foran sin fylking, for hans hær er såre stor, og sterk er den som fullbyrder hans ord; for stor er Herrens dag og såre forferdelig - hvem kan utholde den?

Hagi Ra Anumzamo'a monagema hiaza huno kea nehuno, ohampriga'a sondia vahetmina vugota huzmanteno zamavareno nevie. Ra Anumzamo'ma keagama refkoma hania knamo'a, knare osu kna fore hugahiankino iza knarera hu'nesia vahemo ana knazupa oti hankavetigahie?

12 Men endog nu, sier Herren, vend om til mig med hele eders hjerte og med faste og gråt og klage,

Hagi Ra Anumzamo'a huno, ne'zana a'o nehuta, zavira neteta, mika tamagu'areti huta Nagritega eho.

13 og sønderriv eders hjerte og ikke eders klær, og vend om til Herren eders Gud! For han er nådig og barmhjertig, langmodig og rik på miskunnhet, og han angrer det onde.

Hagi kasunku'ma hanunka amega kavufgare kukena tagatora osunka, tumokamo'a netanena kasunka hunka Ra Anumzana kagra'a Anumzamofontera eno. Na'ankure Agra asunku Anumzana mani'neno, ame huno arimpa ohe Anumzankino, vahe'ma avesinte zamo'a Agripina avite'ne. Ana hu'neankino Agra ame hunora vahera knazana zamino, zamazeri havizana osugahie.

14 Hvem vet? Han torde vende om og angre og la en velsignelse bli igjen efter sig, til matoffer og drikkoffer for Herren eders Gud.

Hagi Agra arimpa fru huramanteno, asomu huramantesigeta witi ofane waini ofanena erita Ra Anumzana tamagra'a Anumzantera ofa eme hugahazafi? tagra ontahi'none.

15 Støt i basun på Sion, tillys en hellig faste, utrop en festforsamling!

Hagi Saioni agonareti ufena nereta, ne'zana a'o huta nunamu nehuta, vahera kehutru huta monora hiho.

16 Samle folket, tillys en hellig sammenkomst, kall de gamle sammen, samle de små barn, endog dem som dier morsbryst! La brudgommen gå ut av sitt rum og bruden av sitt kammer!

Hagi mika vahera zamazeri atru hiho, ranra vahe'ene mofavreramine, aminte'ma mani'nesnaza mofavreraminena zamavare atru hiho. Hagi kasefa vene a'enema menima aravema huke maninena'a vene a'enena nompintira atirami'o.

17 Mellem forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, stå gråtende og si: Spar, Herre, ditt folk, og overgi ikke din arv til vanære, så hedninger får råde over den! Hvorfor skal de si blandt folkene: Hvor er deres Gud?

Hagi Ra Anumzamofo eri'zama eneriza pristi vahe'mo'za, ra mono nomofo avugane, kresramana vu itama me'nea kankamumpi mani'neza amanage hu'za zamasunkura hu'za zavi krafage hiho. Ra Anumzamoka vaheka'a zamagu nevazinka, atrege'za kiza zokago kea huozmanteho. Zamatrege'za megi'a vahe'mo'za huhavizana hunezmante'za kiza zokago kea hu'za iga mono'ma hunentaza Anumzana mani'ne hu'za osiho.

18 Da blir Herren nidkjær for sitt land, og han sparer sitt folk.

Hagi Ra Anumzamo'a mopa'ama agu'ma vazi'sanigura tusi agesa nentahino, vahe'agura asunku huzmantegahie.

19 Og Herren svarer og sier til sitt folk: Se, jeg sender eder korn og most og olje, så I blir mette; og jeg vil ikke mere overgi eder til vanære blandt hedningene.

Hagi anante Ra Anumzamo'a amanage huno vahe'a kenona huzamante'ne, keho Nagra rama'a witine wainine, olivi masavenena tami'nugeta rama'a neza ante avite'nageno, ru kumapi vahe'mo'za mago'enena hunte'za kiza zokago kea huoramantegahaze.

20 Og fienden fra Norden vil jeg drive langt bort fra eder og jage ham avsted til et tørt og øde land, hans fortropp til havet i øst og hans baktropp til havet i vest; og det skal stige op en stank fra ham, en motbydelig lukt; for altfor store ting har han tatt sig fore.

Hagi Nagra noti kazigatima e'naza sondia vahetamina zamahe vararisanuge'za hagege kokampi vugahaze. Hagi tamavugama mani'naza sondia vahetamina zamarotago hanuge'za zage hanati kaziga Fri hagerimpi urami vagaregahaze. Hagi kamefima mani'naza sondia vahetamina zamarotago hanuge'za zage fre kaziga Mediterenia hagerimpi uramigahaze. Ana hanugeno zamavufagamo'ma kasri'nia zamo'a tusi'a himna vuno ama mopa refitegahie. Tamage Ra Anumzamo'a raza erifore hu'ne.

21 Frykt ikke, du land! Fryd dig og vær glad! For store ting har Herren gjort.

Hagi nagri mopamoka korera osunka, musenkase huo. Na'ankure tamage huno Ra Anumzamo'a raza erifore hu'ne.

22 Frykt ikke, I markens dyr! For ørkenens beitemarker grønnes, trærne bærer sin frukt, fikentreet og vintreet gir sin kraft.

Hagi afi zagagafamota korera osiho, na'ankure hagege kokampina kofta huno trazamo'a afovage huno tretre hugahie. Hagi zafamo'za ete raga rentenageno, fiki zafamo'zane grepi nofimo'zanena rama'a raga rentegahaze.

23 Og I, Sions barn, fryd og gled eder i Herren eders Gud! For han gir eder læreren til rettferdighet; og så sender han regn ned til eder, høstregn og vårregn, først.

Hagi Saioni kumate vahe'mota muse hiho. Ra Anumzana tamagri Anumzamo'ma huneramantea zankura musena hunteho. Agra knare avu'ava zama'a eri ama huno ese ata kora atregeno etegeno, rugnare henka kora ete atregeno ne-e.

24 Treskeplassene blir fulle av korn, og persekarene flyter over av most og olje.

Hagi witi hona'ama refuzafupe kumapina witimo'a avinetesnigeno, waini tima regatatima hunentaza kerifine olivi masavema regatati'ma hunentaza kerifina waini timo'ene olivi masavemo'enena aviteno varehiramigahie.

25 Og jeg godtgjør eder de år da vrimleren åt op alt, og slikkeren og skaveren og gnageren, min store hær, som jeg sendte mot eder.

Hagi ohampriga'a sondia nagania, tra'zama akafri'za nenaza kenutamine, magopima manumanuma hu'za hare'za vanoma nehaza kenutamine, takaure takaure'ma hu'za vanoma nehaza kenutamima huzmantoge'za, nama'a kafufi emani'neza mika zama vatri'zama nehana'ma hu'naza zantera ete nona huramantegahue.

26 Og I skal ete og bli mette og prise Herrens, eders Guds navn, han som har stelt så underfullt med eder, og mitt folk skal aldri i evighet bli til skamme.

Ne'zamo'a amporena ne'zana neramu nehuta, knare zama huramantoa zankura Ra Anumzana tamagri Anumzamo'na ra nagi namigahaze. Ana hanuge'za ru vahe'mo'za mago'enena vahe'nimota tamazeri tamagazea osugahaze.

27 Og I skal kjenne at jeg bor midt i Israel, og at jeg er Herren eders Gud, og ingen annen; og mitt folk skal aldri i evighet bli til skamme.

Hagi ana hanugetma Nagrikura Israeli vahe amunompi mani'ne huta tamagra keta antahita hugahaze. Nagra Ra Anumzana tamagri Anumza mani'noankino, nagrikna anumzana magore huno omani'ne. Ana hu'neankino ru'enena vahe'mo'za nagri vahera zamazeri zamagaze osugahaze.

28 Og derefter skal det skje at jeg vil utgyde min Ånd over alt kjød, og eders sønner og eders døtre skal tale profetiske ord; eders oldinger skal ha drømmer, eders unge menn skal se syner;

Ana zantamima evu vagamaretena Nagra Avamuni'a maka vahepi eri herafi atresugeno, tamagri ne'mofatamimo'za, kasnampa kea huama nehanageno, kasefa vahe'mo'za avana'gnaza negenageno, ranafa tamimo'za ava'na kegahaze.

29 ja, endog over trælene og over trælkvinnene vil jeg i de dager utgyde min Ånd.

Ana knafina kazokazo eri'za venenere'ene a'nere'enena Nagra Avamu'ni'a eri herafi atregahue.

30 Og jeg vil gjøre underfulle tegn på himmelen og på jorden: blod og ild og røkstøtter.

Hagi Nagra monafina ruzahu ru'zahu kaguvaza eri fore nehu'na, ama mopafina kaguvaza erifore hanugeno korane, tevene, toki'enena hugahie.

31 Solen skal omskiftes til mørke, og månen til blod, før Herrens dag kommer, den store og forferdelige.

Zagemo'a rukrahe huno hani hanigeno, ikamo'a rukrahe huno kora fore hanigeno henka tusi'a hanave'nentake Ra Anumzamofo kna egahie. (Matiu 24:29 Maki 13:24, 25, Luku 21:25 Hufo hu'nea naneke 6:12,13.)

32 Og det skal skje: Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst; for på Sions berg og i Jerusalem skal det være en flokk av undkomne, således som Herren har sagt, og blandt de undslopne skal de være som Herren kaller.

Hianagi e'i ana knafina iza'o Ra Anumzamofo agima ahesia vahe'mofona agu'vazigahie. Na'ankure mago'a vahe'ma Jerusalemi kumapima Saoni agonare'ma mani'naza vahe'mo'za Ra Anumzamo'ma hu'nea kante ante'za knare hu'za manigahaze. Hagi e'ina vahetamina Ra Anumzamo'ma kema hige'za e'naza vahekiza knare hu'za manigahaze.