< Joel 2 >

1 Støt i basun på Sion og blås alarm på mitt hellige berg, alle som bor i landet, beve! For Herrens dag kommer - den er nær,
Zion ah tuki te ueng uh lamtah ka hmuencim tlang ah yuhui uh. BOEIPA kah khohnin he a yoei rhep la a pai dongah diklai khosa boeih loh tlai uh saeh.
2 en dag med mørke og mulm, en dag med skyer og skodde, utbredt over fjellene som morgenrøde - et stort og sterkt folk, som det ikke har vært make til fra fordums tid og heller ikke siden kommer make til gjennem årene, fra slekt til slekt.
Hmaisuep neh khohmuep hnin, cingmai neh yinnah hnin loh pilnam boeiping neh pilnu kah tlang ah mincang bangla yaal coeng. Te bang te khosuen lamloh ana om noek pawt tih a hnukkah thawnpuei neh cadilcahma tue ah khaw khoep mahpawh.
3 Foran det fortærer ild, og efter det brenner lue; som Edens have er landet foran det, og efter det er det en øde ørken, og det er intet som slipper unda det.
A maelhmai ah hmai loh a hlawp tih a hnukah khaw hmaisai a hlawp. A mikhmuh kah te diklai Eden dum bangla om tih a hnuk tah khosoek khopong la om. Te dongah anih lamkah loeihnah khaw om pawh.
4 Som hester er det å se til, og som ryttere løper de avsted.
A mueimae tah marhang mueimae bangla om tih marhang caem bangla yong uh tangloeng.
5 Det lyder som larm av vogner når de hopper over fjelltoppene, det lyder som når ildsluen fortærer halm, de er som et sterkt folk, rustet til krig.
Tlang dong sokah leng ol bangla om. Divawt aka hlawp hmaihluei hmai ol bangla sundaep uh. Pilnu pilnam bangla caemtloek rhong a pai.
6 Folkeslag skjelver for det; alle ansikter blir blussende røde.
Amih mikhmuh ah pilnam loh kilkul tih maelhmai boeih muhut la a om pah.
7 Som helter løper de avsted, som krigsmenn stiger de op på murene; de drar frem hver sin vei og bøier ikke av fra sine stier.
Hlangrhalh bangla yong uh tih caemtloek hlang bangla vongtung dongah luei uh. Te vaengah hlang te amah longpuei ah pongpa uh tih a caehlong te ken uh pawh.
8 De trenger ikke hverandre til side; de går frem hver på sin egen vei; mellem kastespyd styrter de frem og stanser ikke i sitt løp.
Te vaengah hlang loh a manuca te a nen uh moenih. Hlang he amah longpuei ah ni a pongpa uh. Pumcumnah hnuk ah mueluem mueh la cungku uh.
9 I byen vanker de om, på muren løper de, i husene stiger de op, gjennem vinduene går de inn som tyver.
Khopuei kah vongtung soah khaw cu uh tih yong uh. Im lamkhaw bangbuet lamloh yoeng uh tih hlanghuen bangla kun uh.
10 Foran dem skjelver jorden og ryster himmelen; sol og måne sortner, og stjernene holder op å lyse.
A mikhmuh ah diklai khaw tlai tih, vaan khaw hinghuen. Khomik neh hla hmuep tih aisi khaw a aa khum.
11 Og Herren lar sin røst høre foran sin fylking, for hans hær er såre stor, og sterk er den som fullbyrder hans ord; for stor er Herrens dag og såre forferdelig - hvem kan utholde den?
BOEIP A loh A caem mikhmuh ah a ol a huel. A lambong khaw yet muep ngawn, a ol aka vai tah pilnu ngawn, BOEIPA kah khohnin tah len tih rhih om tangkik pai. Te dongah te te aka noeng tah unim?
12 Men endog nu, sier Herren, vend om til mig med hele eders hjerte og med faste og gråt og klage,
Tedae BOEIPA kah olphong om pataeng coeng. Kai taengla na thinko boeih neh, yaehnah nen khaw, rhahnah nen khaw, rhaengsaelung nen khaw ha mael laeh.
13 og sønderriv eders hjerte og ikke eders klær, og vend om til Herren eders Gud! For han er nådig og barmhjertig, langmodig og rik på miskunnhet, og han angrer det onde.
Te dongah na thinko mah phen uh lamtah na himbai phen uh boeh. Na Pathen BOEIPA taengla mael uh laeh. Amah tah thinphoei lungvatnah la om. Thintoek a ueh tih sitlohnah a yet dongah boethae khui lamloh ko a hlawt.
14 Hvem vet? Han torde vende om og angre og la en velsignelse bli igjen efter sig, til matoffer og drikkoffer for Herren eders Gud.
Mael tih ko a hlawt khaw ulong a ming. A hnukah na Pathen BOEIPA hamla yoethennah khocang neh tuisi a paih mai khaming.
15 Støt i basun på Sion, tillys en hellig faste, utrop en festforsamling!
Zion ah tuki te ueng uh, yaehnah te ciim uh, pahong te hoe uh.
16 Samle folket, tillys en hellig sammenkomst, kall de gamle sammen, samle de små barn, endog dem som dier morsbryst! La brudgommen gå ut av sitt rum og bruden av sitt kammer!
Pilnam te coi uh, hlangping te ciim uh. Patong rhoek khaw coi lamtah camoe neh rhangsuk dongkah cahni khaw coi uh laeh. Yulokung khaw a imkhui lamloh, vasanu khaw a imkhui lamloh moe laeh saeh.
17 Mellem forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, stå gråtende og si: Spar, Herre, ditt folk, og overgi ikke din arv til vanære, så hedninger får råde over den! Hvorfor skal de si blandt folkene: Hvor er deres Gud?
Ngalha laklo neh hmueihtuk taengah BOEIPA kah tueihyoeih khosoih rhoek te rhap uh saeh. Te vaengah, “BOEIPA aw na pilnam te rhen mai, na rho te kokhahnah la, amih lakli kah namtom taengah la khueh boel mai. Balae tih pilnam taengah, 'Amih kah Pathen te melae?' a ti eh?,” ti saeh.
18 Da blir Herren nidkjær for sitt land, og han sparer sitt folk.
BOEIP A tah a khohmuen ham thatlai vetih a pilnam soah lungma a ti pueng ni.
19 Og Herren svarer og sier til sitt folk: Se, jeg sender eder korn og most og olje, så I blir mette; og jeg vil ikke mere overgi eder til vanære blandt hedningene.
BOEIP A loh a doo vetih a pilnam taengah, “Kai loh nangmih ham cangpai neh misur thai khaw, situi khaw kan tueih vetih te te na cung bitni. Nangmih te namtom taengah kokhahnah la koep kang khueh mahpawh.
20 Og fienden fra Norden vil jeg drive langt bort fra eder og jage ham avsted til et tørt og øde land, hans fortropp til havet i øst og hans baktropp til havet i vest; og det skal stige op en stank fra ham, en motbydelig lukt; for altfor store ting har han tatt sig fore.
Tlangpuei te nangmih taeng lamloh kan lakhla sak vetih anih te rhamrhae neh khopong hmuen la ka heh ni. A hmai kah khocuk tuipuei duela, a bawtnah ah khobawt tuipuei duela a rhongbo cet vetih a thanghapbo cet ni. A saii ham khaw pantai ngawn coeng.
21 Frykt ikke, du land! Fryd dig og vær glad! For store ting har Herren gjort.
Khohmuen nang rhih boeh, omngaih lamtah kohoe sak. BOEIPA loh a saii ham te a rhoeng sak.
22 Frykt ikke, I markens dyr! For ørkenens beitemarker grønnes, trærne bærer sin frukt, fikentreet og vintreet gir sin kraft.
Khohmuen rhamsa na rhih uh voel mah pawh, khosoek toitlim te poe coeng, thing te a thaih cuen ni. Thaibu neh misur khaw a thadueng sai ni.
23 Og I, Sions barn, fryd og gled eder i Herren eders Gud! For han gir eder læreren til rettferdighet; og så sender han regn ned til eder, høstregn og vårregn, først.
Zion ca rhoek na Pathen BOEIPA dongah omngaih uh lamtah kohoe uh. Duengnah dongah cangpa tue te nang taengah m'paek. Nang hamla cangpa khonal neh lamhma kah tlankhol te kan suntlak bitni.
24 Treskeplassene blir fulle av korn, og persekarene flyter over av most og olje.
Cangtilhmuen ah cangpai bae vetih va-am ah misur thai neh situi baepet ni.
25 Og jeg godtgjør eder de år da vrimleren åt op alt, og slikkeren og skaveren og gnageren, min store hær, som jeg sendte mot eder.
Nangmih taengah kaisih, lungang, phol neh kamah kah lungmul caem muep kan tueih ti a caak te nang taengah a kum kum ah kan thuung bitni.
26 Og I skal ete og bli mette og prise Herrens, eders Guds navn, han som har stelt så underfullt med eder, og mitt folk skal aldri i evighet bli til skamme.
A caak khaw na caak uh vetih na hah uh bitni. Te vaengah na Pathen BOEIPA ming te thangthen uh. Amah loh nangmih ham khobaerhambae la a saii dongah ka pilnam he kumhal duela yah a poh.
27 Og I skal kjenne at jeg bor midt i Israel, og at jeg er Herren eders Gud, og ingen annen; og mitt folk skal aldri i evighet bli til skamme.
Kai tah Israel khui kah la nan ming uh bitni. Te dongah kai he nangmih kah Pathen BOEIPA coeng tih a tloe om pawh. Ka pilnam tah kumhal duela yahpok mahpawh.
28 Og derefter skal det skje at jeg vil utgyde min Ånd over alt kjød, og eders sønner og eders døtre skal tale profetiske ord; eders oldinger skal ha drømmer, eders unge menn skal se syner;
He phoeiah om vetih pumsa cungkuem soah ka mueihla he ka lun ni. Na capa rhoek neh na canu rhoek tonghma uh ni. Nangmih kah patong rhoek loh mang a man uh vetih nangmih kah tongpang rhoek loh olphong a hmuh uh ni.
29 ja, endog over trælene og over trælkvinnene vil jeg i de dager utgyde min Ånd.
Te khohnin ah salpa so neh sal huta soah pataeng ka mueihla ka lun ni.
30 Og jeg vil gjøre underfulle tegn på himmelen og på jorden: blod og ild og røkstøtter.
Vaan ah kopoekrhai, diklai ah khaw thii neh hmai neh hmaikhu tung ka tueng sak ni.
31 Solen skal omskiftes til mørke, og månen til blod, før Herrens dag kommer, den store og forferdelige.
Boeilen neh rhih om BOEIPA kah khohnin a pai tom vaengah khomik te hmaisuep la, hla te thii la poeh ni.
32 Og det skal skje: Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst; for på Sions berg og i Jerusalem skal det være en flokk av undkomne, således som Herren har sagt, og blandt de undslopne skal de være som Herren kaller.
BOEIP A ming aka khue boeih te loeih ni. Zion tlang neh Jerusalem ah loeihnah om ni. Te te BOEIPA loh a thui coeng dongah BOEIPA loh rhaengnaeng khuikah te khaw a khue.

< Joel 2 >