Joel 2

1 Støt i basun på Sion og blås alarm på mitt hellige berg, alle som bor i landet, beve! For Herrens dag kommer - den er nær,

Fulabosu (dalabede) dubi amo Saione Goumi (Gode Ea sema agolo) amo da: iya gado sisasu olelema: ne duma. Dilia Yuda fi dunu! Amo fulabobe nabi ea ga: amo nabasea fofogadigili uguguma. Amo da Hina Gode Ea misunu eso gadenebe dafawane ba: mu.

2 en dag med mørke og mulm, en dag med skyer og skodde, utbredt over fjellene som morgenrøde - et stort og sterkt folk, som det ikke har vært make til fra fordums tid og heller ikke siden kommer make til gjennem årene, fra slekt til slekt.

Hina Gode Hina mabe amohaga da gasi bagade ba: mu, amola mu mobi da afadenene bunumai o genesuiai sodomu. Danuba: wa: i bagade misi amo ea bai amo da gegesu dunu gilisisu bagade agoane, ilia da hedolodafa goumi dabua gado heda: i esafulubi sodomu, amola amo da hahabe eso goumi dabua gadodili eso digagala: be agoai ba: mu. Agoai hou da hame ba: su musa: , amola agoai hou da bu hame ba: mu.

3 Foran det fortærer ild, og efter det brenner lue; som Edens have er landet foran det, og efter det er det en øde ørken, og det er intet som slipper unda det.

Danuba: ilia nabe da ha: i manu sagai huluane da laluga nene ebelei agoane ba: sa. Musa: soge da Idini soge agoai ba: i be ilia da ahoasea amo da bu ha: i manu da heda: be hame ba: mu. Huluane da bione dasagia: i ganumu. Ilia da liligi huluanedafa na dagosa.

4 Som hester er det å se til, og som ryttere løper de avsted.

Ilia da hosi agoai ba: sa. Ilia da gegesu hosi agoai hehenasa.

5 Det lyder som larm av vogner når de hopper over fjelltoppene, det lyder som når ildsluen fortærer halm, de er som et sterkt folk, rustet til krig.

Ilia goumi dabua gado heda: le amo da sa: liode emo wagebi ilia genenagenenasa agoai naba. amola laluga samaso bioi nebe ea ga: agoai naba. amola ilia da gegesu gilisisu bagade gegemusa: dadalesa defele ba: sa.

6 Folkeslag skjelver for det; alle ansikter blir blussende røde.

Ilia gadenena mabeba: le, dunu huluane da bagade beda: i amola ilia beda: ga odagi da haliga: la asi agoai ba: sa.

7 Som helter løper de avsted, som krigsmenn stiger de op på murene; de drar frem hver sin vei og bøier ikke av fra sine stier.

Ilia gegena misi amoha wa: i agoai ba: sa. Ilia dobea salidili heda: i amo da gegesu dunu ilia heda: su agoane heda: sa. Ilia mogodigili bulubulusa ahoa amola hame sinidigisa.

8 De trenger ikke hverandre til side; de går frem hver på sin egen vei; mellem kastespyd styrter de frem og stanser ikke i sitt løp.

Amola ilia ahoabe amo enoga hame damusa. Ilia da gagili sali gagoi amo dusa: le ganodini golili daha. Ilia logo hedofamu da hamedei ba: sa.

9 I byen vanker de om, på muren løper de, i husene stiger de op, gjennem vinduene går de inn som tyver.

Ilia da moilai bai bagadema gegemusa: hehenasa. Ilia hehenaia asili gagoiba: le heda: le, ilia diasua doaga: le fo misa: ne agenesi hamoi amo ganodini wamolasu ilia wamolamusa: heda: be agoane heda: sa.

10 Foran dem skjelver jorden og ryster himmelen; sol og måne sortner, og stjernene holder op å lyse.

Ilia afia: beba: le, amo osobo amola mu da fofogosa. Eso amola oubi da gasi agoai ba: sa, amola gasumuni da hame nesa.

11 Og Herren lar sin røst høre foran sin fylking, for hans hær er såre stor, og sterk er den som fullbyrder hans ord; for stor er Herrens dag og såre forferdelig - hvem kan utholde den?

Hina Gode da Ea gegesu wa: i dunuma ha: giwane wele sia: sa, amola Ea sia: amo gugelebe gobagala: be agoai naba. Hina Gode Ea gegesu dunu da gilisisu bagadedafa amola ilia da Ea sia: fa: no bobogesa. Dilia! Hina Gode Ea misunu eso hou da beda: ma: ne hisudafa ba: sa. Amaiba: le, nowa da gasa gala esaloma: bela?

12 Men endog nu, sier Herren, vend om til mig med hele eders hjerte og med faste og gråt og klage,

Hina Gode da amane sia: sa, “Dafawane, goe hou da doaga: mu. Amaiba: le dilia wahadafa dilia wadela: i hou yolesili Nama sinidigima. amo dilia ha: i mae nawene amola digini misini, Nama fa: no bobogema.

13 og sønderriv eders hjerte og ikke eders klær, og vend om til Herren eders Gud! For han er nådig og barmhjertig, langmodig og rik på miskunnhet, og han angrer det onde.

Dilia gasa fi hou fisili, da: i dioiwane masa. Dilia abula gadelabe fawane da dabua gado hou fawane amola Na da amo da defele hame ba: sa. Dilia Hina Godema sinidigili misa. Ea hou da asigidafa amola asigiba: le gogolema: ne olofosu dawa: E da mae ougili noga: le ouesala, amola Ea ilegele imunu sia: i amo didili hamosa. E da eso huluane dunu ilia wadela: i hou amo gogolema: ne olofomusa: olelesa amola hame se nabasimu iaha.

14 Hvem vet? Han torde vende om og angre og la en velsignelse bli igjen efter sig, til matoffer og drikkoffer for Herren eders Gud.

Be dilia bu Hina Godema sinidigili masea, Hina Gode Ea da Ea ilegesu afadenema: bela: ? Amola dilima hahawane ba: mu, amola ha: i manu bagade imunu. Amasea, dilia gagoma amola waini hano amo Hina Godema gobele salasu hamomu.

15 Støt i basun på Sion, tillys en hellig faste, utrop en festforsamling!

Dilia Saione Goumi dabua gado dalabede fulaboma amola ha: i mae nawane gilisisu hamoma: ne wele sia: ma.

16 Samle folket, tillys en hellig sammenkomst, kall de gamle sammen, samle de små barn, endog dem som dier morsbryst! La brudgommen gå ut av sitt rum og bruden av sitt kammer!

Dunu fi huluane amo Godema fada: i sia: sa: ima ia adomusa: gilisima: ne sia: ma. Dunu da: i hamoi, mano fonobahadi, mano dudubu amola uda gaheabolo lai dunu huluanedafa ilia diasu yolesili misa: ne sia: ma.

17 Mellem forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, stå gråtende og si: Spar, Herre, ditt folk, og overgi ikke din arv til vanære, så hedninger får råde over den! Hvorfor skal de si blandt folkene: Hvor er deres Gud?

Gobele Salasu dunu huluane ilia da Debolo diasu ganodini oloda amola logo holeiga sogebiga dogoa Hina Gode Ea hawa: hamonana, ilia da misini amola Hina Godema sia: ne gadomu amola dini imunu da defea amane, “Hina Gode! Dia fidafa dunuma asigima! Fifi asi gala eno ilia da nini higasa amola ninima da: da: losa. Ilia da amane sia: sa, “Dilia Gode da habi esalabala?” Amaiba: le, ilia logo hedofama!

18 Da blir Herren nidkjær for sitt land, og han sparer sitt folk.

Amalalu, Hina Gode da bu Ea soge amo dawa: i. Ea da Ea dunu ilima bu asigi.

19 Og Herren svarer og sier til sitt folk: Se, jeg sender eder korn og most og olje, så I blir mette; og jeg vil ikke mere overgi eder til vanære blandt hedningene.

E da ilia sia: ne gadosu amoma bu amane adole i, “Waha Na da diligili waini amola olife susuligi dili sadima: ne imunu. Amola dunu fifi asi gala oda ilia da dili hame higale ba: mu.

20 Og fienden fra Norden vil jeg drive langt bort fra eder og jage ham avsted til et tørt og øde land, hans fortropp til havet i øst og hans baktropp til havet i vest; og det skal stige op en stank fra ham, en motbydelig lukt; for altfor store ting har han tatt sig fore.

Na da danuba: gilisisu goega mabe amo lale galagamu. Na ili mogili hafoga: i soge badilia amoga sefasimu. Ilia bisili danuba: dadalesu, Na da amo huluane Bogoi Hano amoga lale sanasimu, amola fa: no mabe amo da Medidela: inia Wayabo Bagade sali hano amoga ladili ha: digimu. Ilia bogogia: i da: i amo da dasale gaha bagade nabimu. Ilia da dilima se bagade iabeba: le, Na da ili huluane gugunufinisimu.

21 Frykt ikke, du land! Fryd dig og vær glad! For store ting har Herren gjort.

Bugili nasu soge huluane! Mae beda: ma! Be hahawane galoma amola nodoma! Abuliba: le? Hina Gode Hi fawane da amo hou hahamoi.

22 Frykt ikke, I markens dyr! For ørkenens beitemarker grønnes, trærne bærer sin frukt, fikentreet og vintreet gir sin kraft.

Ohe fi! Mae beda: ma! Ohe fofole nasu soge da mola: ya: i, ifa da fage legesa, figi ifa amola waini efe da gilisili fage bagohame legesa.

23 Og I, Sions barn, fryd og gled eder i Herren eders Gud! For han gir eder læreren til rettferdighet; og så sender han regn ned til eder, høstregn og vårregn, først.

Saione fi dunu! Dilia Hina Gode da dili fidima: ne gasa bagade hou hamoi dagoiba: le, hahawane bagade nodoma! Ea da anegagi oubi gibu defele i dagoi amola anegagi oubi dagoloba musa: gibu iasu defele dilima i.

24 Treskeplassene blir fulle av korn, og persekarene flyter over av most og olje.

Gala: ine dabimusa: diasu da gagoma amola eno gala: ine amoga nabai ba: mu. Amola uli dogoi amo da waini hano banenesisu dafululi gala amo da waini amola olife susuligi ifa amoga nabane adugagala: i ba: mu.

25 Og jeg godtgjør eder de år da vrimleren åt op alt, og slikkeren og skaveren og gnageren, min store hær, som jeg sendte mot eder.

Liligi dia adi fisi amo Na bu imunu amola danuba: ilia ode musa: ga na ebelei, amo gegesu wa: i amo da Na dilima gegema: ne asunasi.

26 Og I skal ete og bli mette og prise Herrens, eders Guds navn, han som har stelt så underfullt med eder, og mitt folk skal aldri i evighet bli til skamme.

Waha dilia da ha: i manu bagade ba: mu amola sadimu. amola dilia da dilia Hina Godema bagade nodomu. Bai E da dili fidima: ne hou noga: idafa hahamoi. amola eno dunu fi ilia da Na dunu fi bu hamedafa higale ba: mu.

27 Og I skal kjenne at jeg bor midt i Israel, og at jeg er Herren eders Gud, og ingen annen; og mitt folk skal aldri i evighet bli til skamme.

Amaiba: le, Isala: ili fi dilia da dawa: mu amo Na da dili amo gilisili esala, amola Na da Hina Gode. Na da dilia Hina Gode amola goe da Hina Gode eno hame. Dunu fi oda da Na dunu fi bu eno hame higale ba: mu.

28 Og derefter skal det skje at jeg vil utgyde min Ånd over alt kjød, og eders sønner og eders døtre skal tale profetiske ord; eders oldinger skal ha drømmer, eders unge menn skal se syner;

Hobea, Na da Na A: silibu Hadigidafa Gala dunu huluanema soga: digimu. Dilia dunu mano amola didiwi ilia da Na sia: olelemu amola dilia da: i hamoi dunu ilia da simasia ba: mu amola goi ayeligi amola uda a: fini ilia da esalawane siga ba: su sodomu.

29 ja, endog over trælene og over trælkvinnene vil jeg i de dager utgyde min Ånd.

Amo esoga Na da Na A: silibu Hadigidafa Gala, amo hawa: hamosu dunu (dunu amola uda defele) ilima amolawane sogadigimu.

30 Og jeg vil gjøre underfulle tegn på himmelen og på jorden: blod og ild og røkstøtter.

Na da dawa: ma: ne sisasu hou amo esoga hahamomu. Muagado amola osobo bagadega, musa: hame ba: su dawa: digima: ne olelesu hou, amo maga: me, laluga nebe amola mobi heda: be ba: mu.

31 Solen skal omskiftes til mørke, og månen til blod, før Herrens dag kommer, den store og forferdelige.

Eso digagala: i da gasi agoane ba: mu amola oubi da afadenene maga: me agoane ba: mu. Hina Gode da misunu gala be hidadea amo sisasu da ba: mu.

32 Og det skal skje: Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst; for på Sions berg og i Jerusalem skal det være en flokk av undkomne, således som Herren har sagt, og blandt de undslopne skal de være som Herren kaller.

Be nowa dunu da Hina Godema, E fidima: ne wele sia: sea e da Hina Gode Ea gaga: su ba: mu. Hina Gode Ea sia: i defele, Saione Goumi amola Yelusaleme moilai bai bagadega amola da Gode Ea gaga: su ba: mu. Mogili da gugunufinisisu hame ba: mu. Amola nowa dunu Hina Gode da ilegei, amo da gaga: su ba: mu.”