Joel 1

1 Herrens ord som kom til Joel, Petuels sønn:

Daytoy ti sao ni Yahweh nga immay kenni Joel a putot ni Petuel.

2 Hør dette, I gamle! Gi akt, alle som bor i landet! Er sådant skjedd i eders dager eller i eders fedres dager?

Denggenyo daytoy, dakayo a panglakayen, ken dumngegkayo, dakayo amin nga agnanaed iti daga. Adda kadin kastoy a napasamak iti panawenyo wenno iti panawen dagiti kapuonanyo?

3 I skal fortelle om det til eders barn, og eders barn til sine barn, og deres barn til en kommende slekt.

Ibagayo kadagiti annakyo ti maipapan iti daytoy, ken ibaganto met dagiti annakyo kadagiti annakda, ken ibaganto met dagiti annakda kadagiti sumaruno a henerasion.

4 Hvad gnageren har levnet, har vrimleren ett, og hvad vrimleren har levnet, har slikkeren ett, og hvad slikkeren har levnet, har skaveren ett.

Nagsasaruno a pangen ti dudon ti immay nangan kadagiti mula, ti natda ti umuna a pangen dagiti dudon, kinnan dagiti simmaruno a pangen dagiti dudon.

5 Våkn op, I drukne, og gråt, og jamre, alle vindrikkere, fordi mosten er revet bort fra eders munn.

Agriingkayo, dakayo a mammartek, ket agsangitkayo! Aganug-ogkayo, dakayo amin a managinum iti arak, gapu ta naibusankayon kadagiti nasam-it nga arak.

6 For et folk har draget op over mitt land sterkt og talløst; dets tenner er som en løves tenner, og det har jeksler som en løvinne.

Ta adda nasion a nangraut iti dagak, nabileg ken saan a mabilang. Dagiti ngipenna ket kas kadagiti ngipen ti leon, ken addaan isuna iti ngipen ti babai a leon.

7 Det har rent ødelagt mine vintrær og knekket mine fikentrær; det har gjort dem aldeles bare og kastet dem bort; deres grener er blitt hvite.

Pinagbalinna ti kaubasak a nakabutbuteng a lugar ken inukkisanna dagiti kayok nga igos. Inukkisanna sana imbelleng dagitoy; pimmuraw dagiti sangada.

8 Klag som en jomfru som bærer sørgedrakt for sin ungdoms brudgom!

Agladingitkayo a kas iti maysa a birhen a nagkawes iti nakersang a lupot gapu iti ipapatay ti pakayasawaanna.

9 Matoffer og drikkoffer er revet bort fra Herrens hus; prestene, Herrens tjenere, sørger.

Naibusen ti daton a bukel ken daton a mainum iti balay ni Yahweh. Nagladingit dagiti papadi nga adipen ni Yahweh.

10 Marken er ødelagt, jorden sørger; for kornet er ødelagt, mosten er tørket bort, oljen er svunnet inn.

Nadadaelen dagiti taltalon, ket agladladingit ti daga. Ta nadadaelen dagiti bukbukel, natianan ti baro nga arak, ken nabangles ti lana.

11 Akerdyrkerne er skuffet, vingårdsmennene jamrer sig; for hveten og bygget, markens grøde, er gått tapt.

Agbainkayo, dakayo a mannalon, ken aganug-ogkayo, dakayo a mangay-aywan iti kaubasan, gapu iti trigo ken sebada. Ta nadadael ti apit kadagiti taltalon.

12 Vintreet er tørket bort, og fikentreet er visnet; granatepletreet og palmen og epletreet, alle markens trær er tørket bort; ja, all fryd er svunnet bort fra menneskenes barn.

Nalaylay dagiti lanut ken nagango dagiti kayo nga igos, dagiti kayo a granada, kasta met dagiti kayo a palma, ken dagiti kayo a mansanas- nalaylay amin a kayo iti talon. Ta napukawen ti rag-o dagiti kaputotan ti sangkataoan.

13 Klæ eder i sørgedrakt og klag, I prester! Jamre eder, I som gjør tjeneste ved alteret! Gå inn og sitt hele natten i sørgedrakt, I min Guds tjenere! For eders Guds hus må savne matoffer og drikkoffer.

Agkaweskayo iti nakersang a lupot ket agladingitkayo, dakayo a papadi! Aganug-ogkayo, dakayo nga agserserbi iti altar. Umaykayo, agiddakayo nga agpatpatnag a sikakawes iti nakersang a lupot, dakayo nga adipen ti Diosko. Ta naibusen dagiti daton a bukbukel ken dagiti daton a mainum iti balay ti Diosyo.

14 Tillys en hellig faste, utrop en festforsamling, samle de eldste, ja alle som bor i landet, til Herrens, eders Guds hus og rop til Herren!

Mangangaykayo iti nasantoan a panagayunar, ket mangangaykayo iti nasantoan a gimong. Ummongenyo dagiti panglakayen ken dagiti amin nga agnanaed iti daga iti balay ni Yahweh a Diosyo ket umasugkayo kenni Yahweh.

15 Ve oss, for en dag! For Herrens dag er nær og kommer som en ødeleggelse fra den Allmektige.

Anian a nakabutbuteng nga aldaw! Ta umadanin ti aldaw ni Yahweh. Iti daytoy nga aldaw, iyegto ti Mannakabalin-amin ti pannakadadael.

16 Er ikke maten blitt borte for våre øine, glede og fryd fra vår Guds hus?

Saan kadi a napukawen dagiti taraon iti imatangtayo, ken naawanen ti rag-o ken ragsak iti balay ti Diostayo?

17 Sædekornene er tørket inn under mulden som dekker dem; forrådshusene er ødelagt, ladene nedbrutt, for kornet er fordervet.

Nalungtot dagiti bukel kadagiti nakaimulaanda, naibusen ti naggian dagiti sarusa ken narban dagiti kamalig, ta nalaylay dagiti mula.

18 Hvor buskapen stønner! Oksehjordene farer redde omkring, for det finnes intet beite for dem; også fårehjordene må lide.

Anian ti panagasug dagiti ayup! Agsagsagaba dagiti arban ti baka gapu ta awan ti pagarabanda. Agsagsagaba met dagiti arban dagiti karnero.

19 Til dig, Herre, roper jeg; for ild har fortært ørkenens beitemarker, og luer har forbrent alle markens trær.

O, Yahweh, umas-asugak kenka. Ta inkisap ti apuy dagiti pagpaaraban idiay let-ang, ken inuram ti gil-ayab dagiti amin a kayo kadagiti tay-ak.

20 Endog markens dyr skriker op til dig; for bekkene er uttørket, og ild har fortært ørkenens beitemarker.

Uray pay dagiti ayup iti tay-ak ket agpakpakaasi kenka, ta natianan dagiti waig ken inkisap ti apuy dagiti pagpaaraban idiay let-ang.