Joel 1
1 Herrens ord som kom til Joel, Petuels sønn:
This is the word of Yahweh that came to Joel son of Pethuel.
2 Hør dette, I gamle! Gi akt, alle som bor i landet! Er sådant skjedd i eders dager eller i eders fedres dager?
Hear this, you elders, and listen, all you inhabitants of the land. Has anything like this happened in your days or in the days of your ancestors?
3 I skal fortelle om det til eders barn, og eders barn til sine barn, og deres barn til en kommende slekt.
Tell your children about it, and let your children tell their children, and their children the next generation.
4 Hvad gnageren har levnet, har vrimleren ett, og hvad vrimleren har levnet, har slikkeren ett, og hvad slikkeren har levnet, har skaveren ett.
What the swarming locust has left the great locust has eaten; what the great locust has left the grasshopper has eaten; and what the grasshopper has left the caterpillar has eaten.
5 Våkn op, I drukne, og gråt, og jamre, alle vindrikkere, fordi mosten er revet bort fra eders munn.
Wake up, you drunkards, and weep! Wail, all you drinkers of wine, because the sweet wine has been cut off from you.
6 For et folk har draget op over mitt land sterkt og talløst; dets tenner er som en løves tenner, og det har jeksler som en løvinne.
For a nation has come up upon my land, strong and without number. His teeth are the teeth of a lion, and he has the teeth of a lioness.
7 Det har rent ødelagt mine vintrær og knekket mine fikentrær; det har gjort dem aldeles bare og kastet dem bort; deres grener er blitt hvite.
He has made my vineyard into a desolate place and has stripped my fig tree bare. He has stripped its bark and thrown it away; the branches are bare white.
8 Klag som en jomfru som bærer sørgedrakt for sin ungdoms brudgom!
Mourn like a virgin dressed in sackcloth for the death of her young husband.
9 Matoffer og drikkoffer er revet bort fra Herrens hus; prestene, Herrens tjenere, sørger.
The grain offering and the drink offering have been cut off from Yahweh's house. The priests, Yahweh's servants, mourn.
10 Marken er ødelagt, jorden sørger; for kornet er ødelagt, mosten er tørket bort, oljen er svunnet inn.
The fields are ruined, the ground is mourning because the grain has been destroyed. The new wine has dried up, the oil fails.
11 Akerdyrkerne er skuffet, vingårdsmennene jamrer sig; for hveten og bygget, markens grøde, er gått tapt.
Be ashamed, you farmers, and wail, you vine growers, for the wheat and the barley. For the harvest of the fields has perished.
12 Vintreet er tørket bort, og fikentreet er visnet; granatepletreet og palmen og epletreet, alle markens trær er tørket bort; ja, all fryd er svunnet bort fra menneskenes barn.
The vines have withered and the fig trees have dried up, the pomegranate trees, also the palm trees, and the apple trees— all the trees of the field have withered. For joy has withered away from the descendants of mankind.
13 Klæ eder i sørgedrakt og klag, I prester! Jamre eder, I som gjør tjeneste ved alteret! Gå inn og sitt hele natten i sørgedrakt, I min Guds tjenere! For eders Guds hus må savne matoffer og drikkoffer.
Put on sackcloth and mourn, you priests! Wail, you servants of the altar. Come, lie all night in sackcloth, you servants of my God. For the grain offering and the drink offering have been withheld from the house of your God.
14 Tillys en hellig faste, utrop en festforsamling, samle de eldste, ja alle som bor i landet, til Herrens, eders Guds hus og rop til Herren!
Call for a holy fast, and call a holy assembly. Gather the elders and all the inhabitants of the land to the house of Yahweh your God, and cry to Yahweh.
15 Ve oss, for en dag! For Herrens dag er nær og kommer som en ødeleggelse fra den Allmektige.
Alas for the day! For the day of Yahweh is almost here. With it will come destruction from the Almighty.
16 Er ikke maten blitt borte for våre øine, glede og fryd fra vår Guds hus?
Has not food been cut off from before our eyes, and joy and gladness from the house of our God?
17 Sædekornene er tørket inn under mulden som dekker dem; forrådshusene er ødelagt, ladene nedbrutt, for kornet er fordervet.
The seeds rot under their clods, the granaries are desolate, and the barns have been broken down, for the grain has withered.
18 Hvor buskapen stønner! Oksehjordene farer redde omkring, for det finnes intet beite for dem; også fårehjordene må lide.
How the animals groan! The herds of cattle are suffering because they have no pasture. Also, the flocks of sheep suffer.
19 Til dig, Herre, roper jeg; for ild har fortært ørkenens beitemarker, og luer har forbrent alle markens trær.
Yahweh, I cry to you. For fire has devoured the pastures of the wilderness, and flames have burned all the trees of the fields.
20 Endog markens dyr skriker op til dig; for bekkene er uttørket, og ild har fortært ørkenens beitemarker.
Even the animals of the fields pant for you, for the water brooks have dried up, and fire has devoured the pastures of the wilderness.
