Jobs 9
1 Da tok Job til orde og sa:
Mas Jó respondeu, dizendo:
2 Ja visst, jeg vet at det er så; hvorledes skulde en mann kunne ha rett mot Gud?
Na verdade sei que é assim; mas como pode o ser humano ser justo diante de Deus?
3 Om han hadde lyst til å gå i rette med Gud, kunde han ikke svare ham ett til tusen.
Ainda se quisesse disputar com ele, não conseguiria lhe responder uma coisa sequer em mil.
4 Vis som han er av hjerte og veldig i styrke - hvem trosset ham og kom vel fra det,
Ele é sábio de coração, e poderoso em forças. Quem se endureceu contra ele, e teve paz?
5 han som flytter fjell før de vet av det, som velter dem i sin vrede,
Ele transporta as montanhas sem que o saibam; e as transtorna em seu furor.
6 som ryster jorden, så den viker fra sitt sted, og dens støtter bever,
Ele remove a terra de seu lugar, e faz suas colunas tremerem.
7 som byder solen, så den ikke går op, og som setter segl for stjernene,
Ele dá ordem ao sol, e ele não brilha; e sela as estrelas.
8 som alene utspenner himmelen og skrider frem over havets høider,
Ele é o que sozinho estende os céus, e anda sobre as alturas do mar.
9 som har skapt Bjørnen, Orion og Syvstjernen og Sydens stjernekammere,
Ele é o que fez a Usra, o Órion, as Plêiades, e as constelações do sul.
10 som gjør store, uransakelige ting og under uten tall?
Ele é o que faz coisas grandes e incompreensíveis, e inúmeras maravilhas.
11 Han går forbi mig, og jeg ser ham ikke; han farer forbi, og jeg merker ham ikke.
Eis que ele passa diante de mim, sem que eu não o veja; ele passará diante de mim, sem que eu saiba.
12 Han griper sitt rov - hvem vil hindre ham, hvem vil si til ham: Hvad gjør du?
Eis que, quando ele toma, quem pode lhe impedir? Quem poderá lhe dizer: O que estás fazendo?
13 Gud holder ikke sin vrede tilbake; under ham måtte Rahabs hjelpere bøie sig.
Deus não reverterá sua ira, e debaixo dele se encurvam os assistentes de Raabe.
14 Hvorledes skulde da jeg kunne svare ham og velge mine ord imot ham,
Como poderia eu lhe responder, e escolher minhas palavras contra ele?
15 jeg som ikke kunde svare om jeg enn hadde rett, men måtte be min dommer om nåde!
A ele, ainda que eu fosse justo, não lhe responderia; a meu juiz pediria misericórdia.
16 Om jeg ropte, og han svarte mig, kunde jeg ikke tro at han hørte min røst,
Ainda que eu lhe chamasse, e ele respondesse, mesmo assim não creria que ele tivesse dado ouvidos à minha voz.
17 han som vilde knuse mig i storm og uten årsak ramme mig med sår på sår,
Pois ele tem me quebrantado com tempestade, e multiplicado minhas feridas sem causa.
18 som ikke vilde tillate mig å dra ånde, men vilde mette mig med lidelser.
Ele não me permite respirar; em vez disso, me farta de amarguras.
19 Gjelder det styrke, så sier han: Se, her er jeg! Gjelder det rett: Hvem vil stevne mig?
Quanto às forças, eis que ele é forte; e quanto ao juízo, [ele diria]: Quem me convocará?
20 Hadde jeg enn rett, skulde dog min egen munn dømme mig skyldig; var jeg enn uskyldig, vilde han dog si at jeg hadde urett.
Ainda que eu seja justo, minha boca me condenaria; se eu fosse inocente, então ela me declararia perverso.
21 Skyldløs er jeg; jeg bryr mig ikke om å leve - jeg forakter mitt liv.
Mesmo se eu for inocente, não estimo minha alma; desprezo minha vida.
22 Det kommer ut på ett; derfor sier jeg: Skyldløs eller ugudelig - han gjør dem begge til intet.
É tudo a mesma coisa; por isso digo: ele consome ao inocente e ao perverso.
23 Når svepen brått rammer med død, spotter han de uskyldiges lidelse.
Quando o açoite mata de repente, ele ri do desespero dos inocentes.
24 Jorden er gitt i den ugudeliges hånd; han tilhyller dens dommeres åsyn. Er det ikke han som gjør det, hvem er det da?
A terra está entregue nas mãos dos perversos. Ele cobre o rosto de seus juízes. Se não é ele, então quem é?
25 Mine dager har vært hastigere enn en løper; de er bortflyktet uten å ha sett noget godt;
Meus dias foram mais rápidos que um homem que corre; fugiram, e não viram o bem.
26 de har faret avsted som båter av rør, som en ørn som slår ned på sitt bytte.
Passaram como barcos de papiro, como a águia que se lança à comida.
27 Om jeg sier: Jeg vil glemme min sorg, jeg vil la min mørke mine fare og se glad ut,
Se disser: Esquecerei minha queixa, mudarei o aspecto do meu rosto, e sorrirei,
28 da gruer jeg for alle mine plager; jeg vet jo at du ikke frikjenner mig.
[Ainda] teria pavor de todas as minhas dores; [pois] sei que não me terás por inocente.
29 Jeg skal jo være ugudelig - hvorfor gjør jeg mig da forgjeves møie?
Se eu já estou condenado, então para que eu sofreria em vão?
30 Om jeg tvettet mig med sne og renset mine hender med lut,
Ainda que me lave com água de neve, e limpe minhas mãos com sabão,
31 da skulde du dyppe mig i en grøft, så mine klær vemmedes ved mig.
Então me submergirias no fosso, e minhas próprias vestes me abominariam.
32 For han er ikke en mann som jeg, så jeg kunde svare ham, så vi kunde gå sammen for retten;
Pois ele não é homem como eu, para que eu lhe responda, e venhamos juntamente a juízo.
33 det er ikke nogen voldgiftsmann mellem oss, som kunde legge sin hånd på oss begge.
Não há entre nós árbitro que ponha sua mão sobre nós ambos,
34 Når han bare tok sitt ris bort fra mig, og hans redsler ikke skremte mig!
Tire de sobre mim sua vara, e seu terror não me espante.
35 Da skulde jeg tale uten å reddes for ham; for slik er jeg ikke, det vet jeg med mig selv.
[Então] eu falaria, e não teria medo dele. Pois não está sendo assim comigo.
