Jobs 9
1 Da tok Job til orde og sa:
Wasephendula uJobe wathi:
2 Ja visst, jeg vet at det er så; hvorledes skulde en mann kunne ha rett mot Gud?
“Ngeqiniso ngiyazi ukuthi lokhu kuliqiniso. Kodwa umuntu wenyama angalunga yini kuNkulunkulu?
3 Om han hadde lyst til å gå i rette med Gud, kunde han ikke svare ham ett til tusen.
Loba umuntu ubengafisa ukuphikisana laye ngeke amphendule lakanye emibuzweni eyinkulungwane.
4 Vis som han er av hjerte og veldig i styrke - hvem trosset ham og kom vel fra det,
Ukuhlakanipha kwakhe kujulile, amandla akhe makhulu. Ngubani kambe oke wamelana laye wasinda?
5 han som flytter fjell før de vet av det, som velter dem i sin vrede,
Uyazidudula izintaba zona zingazi lutho, azigenqule nxa esezondile.
6 som ryster jorden, så den viker fra sitt sted, og dens støtter bever,
Uyawunyikinya umhlaba endaweni yawo, axukuxe izinsika zawo.
7 som byder solen, så den ikke går op, og som setter segl for stjernene,
Uyalitshela ilanga ukuba lingakhanyi; asibekele ukukhanya kwezinkanyezi.
8 som alene utspenner himmelen og skrider frem over havets høider,
Nguye kuphela owelula amazulu, ohamba phezu kwamagagasi olwandle.
9 som har skapt Bjørnen, Orion og Syvstjernen og Sydens stjernekammere,
UnguMenzi wezinkanyezi iNgulube leZinja, iSilimela lomthala waseningizimu.
10 som gjør store, uransakelige ting og under uten tall?
Wenza imimangaliso engafinyelelekiyo, izimanga ezingelakubalwa.
11 Han går forbi mig, og jeg ser ham ikke; han farer forbi, og jeg merker ham ikke.
Uthi nxa esedlula kimi, ngingamboni; ahambe khonapho ngingezwa lutho.
12 Han griper sitt rov - hvem vil hindre ham, hvem vil si til ham: Hvad gjør du?
Nxa ehluthuna, ngubani ongamalela? Ngubani ongathi kuye, ‘Wenzani wena?’
13 Gud holder ikke sin vrede tilbake; under ham måtte Rahabs hjelpere bøie sig.
UNkulunkulu kalunqandi ulaka lwakhe; labasekeli bakaRahabi besaba bawela ezinyaweni zakhe.
14 Hvorledes skulde da jeg kunne svare ham og velge mine ord imot ham,
Pho mina ngingaphikisana laye njani? Ngingawathatha ngaphi amazwi okujijana laye?
15 jeg som ikke kunde svare om jeg enn hadde rett, men måtte be min dommer om nåde!
Laloba ngingelamlandu, ngeke ngimphendule; ngingancenga uMahluleli wami kuphela ukuthi angihawukele.
16 Om jeg ropte, og han svarte mig, kunde jeg ikke tro at han hørte min røst,
Lanxa bengingambiza asabele, angikholwa ukuthi ubengangilalela.
17 han som vilde knuse mig i storm og uten årsak ramme mig med sår på sår,
Ubengangicobodisa ngesiphepho andise amanxeba ami kungelasizatho.
18 som ikke vilde tillate mig å dra ånde, men vilde mette mig med lidelser.
Ubengasoze angiphe ithuba lokukhokha umoya kodwa ubezahle angincindezele ngosizi.
19 Gjelder det styrke, så sier han: Se, her er jeg! Gjelder det rett: Hvem vil stevne mig?
Nxa kungokwamandla, alamandla amakhulu! Nxa kungokokwahlulela ngokulunga, ngubani ongamthonisisa?
20 Hadde jeg enn rett, skulde dog min egen munn dømme mig skyldig; var jeg enn uskyldig, vilde han dog si at jeg hadde urett.
Loba ngingabe ngimsulwa, umlomo wami ubungangilahla; lanxa ngimsulwa wona ubuzakuthi ngilecala.
21 Skyldløs er jeg; jeg bryr mig ikke om å leve - jeg forakter mitt liv.
Lanxa ngingelacala, angizihluphi ngami; ngiyayeyisa impilo yami.
22 Det kommer ut på ett; derfor sier jeg: Skyldløs eller ugudelig - han gjør dem begge til intet.
Kuyafanana konke; yikho ngisithi, ‘Ubhubhisa bonke abangelacala lababi.’
23 Når svepen brått rammer med død, spotter han de uskyldiges lidelse.
Nxa isifo esibi sibulala ngokuphangisa, uyabahleka abangelacala ngokulahla kwabo ithemba.
24 Jorden er gitt i den ugudeliges hånd; han tilhyller dens dommeres åsyn. Er det ikke han som gjør det, hvem er det da?
Nxa ilizwe liwela ezandleni zababi, wembesa amehlo abahluleli balo. Nxa kungayisuye, pho ngubani?
25 Mine dager har vært hastigere enn en løper; de er bortflyktet uten å ha sett noget godt;
Amalanga ami alesiqubu esidlula esesithunywa; ayaphapha anyamalale kungela mthonselanyana wokuthokoza.
26 de har faret avsted som båter av rør, som en ørn som slår ned på sitt bytte.
Antweza edlule njengezikepe zelala, njengenkozi zisehla zihwitha ezikudlayo.
27 Om jeg sier: Jeg vil glemme min sorg, jeg vil la min mørke mine fare og se glad ut,
Nxa ngingathi, ‘Ngizakubeka eceleni ukusola kwami, ngicitshe ukunyukubala kwami, ngibobotheke,’
28 da gruer jeg for alle mine plager; jeg vet jo at du ikke frikjenner mig.
ngilokhu ngihemahema ngezinhlupho zami, ngoba ngiyazi ukuthi kawuzukungigeza.
29 Jeg skal jo være ugudelig - hvorfor gjør jeg mig da forgjeves møie?
Njengoba ngivele sengibekwe icala, ngizazihluphelani ngokulwela ize na?
30 Om jeg tvettet mig med sne og renset mine hender med lut,
Loba ngingaze ngigeze ngesepa lezandla zami ngesoda yokuhlambulula,
31 da skulde du dyppe mig i en grøft, så mine klær vemmedes ved mig.
uzavele ungiphosele emgodini olodaka ngize ngenyanywe yizigqoko zami.
32 For han er ikke en mann som jeg, så jeg kunde svare ham, så vi kunde gå sammen for retten;
Akasumuntu njengami ukuthi ngingamphendula, ukuthi singamisana emthethwandaba.
33 det er ikke nogen voldgiftsmann mellem oss, som kunde legge sin hånd på oss begge.
Aluba ubengabakhona osilamulayo, abeke isandla sakhe phezu kwethu sobabili,
34 Når han bare tok sitt ris bort fra mig, og hans redsler ikke skremte mig!
omunye nje ongasusa uswazi lukaNkulunkulu kimi, ukuze ngingatshukunyiswa yikwesaba lokhu.
35 Da skulde jeg tale uten å reddes for ham; for slik er jeg ikke, det vet jeg med mig selv.
Lapho-ke bengizakhuluma ngingesabi yena, kodwa okwakhathesi kunje, ngeke.”
