Jobs 9
1 Da tok Job til orde og sa:
E GIOBBE rispose e disse:
2 Ja visst, jeg vet at det er så; hvorledes skulde en mann kunne ha rett mot Gud?
Veramente io so ch'[egli è] così; E come si giustificherebbe l'uomo appo Iddio?
3 Om han hadde lyst til å gå i rette med Gud, kunde han ikke svare ham ett til tusen.
Se [Iddio] vuol litigar con lui, Egli non gli potrà rispondere d'infra mille [articoli] ad un solo.
4 Vis som han er av hjerte og veldig i styrke - hvem trosset ham og kom vel fra det,
[Egli è] savio di cuore, e potente di forza; Chi si è [mai] indurato contro a lui, ed è prosperato?
5 han som flytter fjell før de vet av det, som velter dem i sin vrede,
[Contro a lui], che spianta i monti, Senza che si possa sapere come egli li abbia rivolti sottosopra nella sua ira;
6 som ryster jorden, så den viker fra sitt sted, og dens støtter bever,
Che crolla la terra, [e la smuove] dal luogo suo; E [da cui] le colonne di essa sono scosse;
7 som byder solen, så den ikke går op, og som setter segl for stjernene,
Che parla al sole, ed esso non si leva; Che tiene suggellate le stelle;
8 som alene utspenner himmelen og skrider frem over havets høider,
Che distende tutto solo i cieli, E calca le sommità del mare;
9 som har skapt Bjørnen, Orion og Syvstjernen og Sydens stjernekammere,
Che ha fatto i [segni del] Carro, dell'Orione, delle Gallinelle, E quelli [che sono in] fondo all'Austro;
10 som gjør store, uransakelige ting og under uten tall?
Che fa cose tanto grandi, che non si possono investigare; E tante cose maravigliose che non si possono annoverare.
11 Han går forbi mig, og jeg ser ham ikke; han farer forbi, og jeg merker ham ikke.
Ecco, egli passerà davanti a me, ed io nol vedrò; Ripasserà, ed io non lo scorgerò.
12 Han griper sitt rov - hvem vil hindre ham, hvem vil si til ham: Hvad gjør du?
Ecco, egli rapirà, [e] chi gli farà far restituzione? Chi gli dirà: Che fai?
13 Gud holder ikke sin vrede tilbake; under ham måtte Rahabs hjelpere bøie sig.
Iddio non raffrena l'ira sua; Sotto lui sono atterrati i bravi campioni.
14 Hvorledes skulde da jeg kunne svare ham og velge mine ord imot ham,
Quanto meno gli risponderei io, Ed userei parole scelte contro a lui?
15 jeg som ikke kunde svare om jeg enn hadde rett, men måtte be min dommer om nåde!
Io, che quantunque fossi giusto, non risponderei, [Anzi] chiederei grazia al mio Giudice.
16 Om jeg ropte, og han svarte mig, kunde jeg ikke tro at han hørte min røst,
Se io grido, ed egli mi risponde, Pur non potrò credere ch'egli abbia ascoltata la mia voce;
17 han som vilde knuse mig i storm og uten årsak ramme mig med sår på sår,
Conciossiachè egli mi abbia conquiso con un turbo, E mi abbia date di molte battiture senza cagione.
18 som ikke vilde tillate mig å dra ånde, men vilde mette mig med lidelser.
Egli non mi permette pur di respirare; Perciocchè egli mi sazia di amaritudini.
19 Gjelder det styrke, så sier han: Se, her er jeg! Gjelder det rett: Hvem vil stevne mig?
Se si tratta di forza, ecco, [egli è] potente; Se di giudicio, chi mi citerà?
20 Hadde jeg enn rett, skulde dog min egen munn dømme mig skyldig; var jeg enn uskyldig, vilde han dog si at jeg hadde urett.
Benchè io sia giusto, la mia bocca mi condannerà; [Quantunque] io [sia] intiero, ella mi dichiarerà perverso.
21 Skyldløs er jeg; jeg bryr mig ikke om å leve - jeg forakter mitt liv.
[Benchè] io [sia] intiero, io non riconoscerò me stesso; Io avrò a sdegno la vita mia.
22 Det kommer ut på ett; derfor sier jeg: Skyldløs eller ugudelig - han gjør dem begge til intet.
Egli [è] tutt'uno; perciò ho detto: Egli distrugge ugualmente l'[uomo] intiero e l'empio.
23 Når svepen brått rammer med død, spotter han de uskyldiges lidelse.
Se [è] un flagello, egli uccide in un momento; [Ma] egli si beffa della prova degl'innocenti.
24 Jorden er gitt i den ugudeliges hånd; han tilhyller dens dommeres åsyn. Er det ikke han som gjør det, hvem er det da?
La terra è data in mano all'empio, [Il qual] copre la faccia de' giudici di essa. Ora, se [Iddio] non [fa questo], chi [è] egli [dunque?]
25 Mine dager har vært hastigere enn en løper; de er bortflyktet uten å ha sett noget godt;
Ma i miei giorni sono stati più leggieri che un corriero; Son fuggiti via, non hanno goduto il bene;
26 de har faret avsted som båter av rør, som en ørn som slår ned på sitt bytte.
Son trascorsi come saette, Come un'aquila che vola frettolosa al pasto.
27 Om jeg sier: Jeg vil glemme min sorg, jeg vil la min mørke mine fare og se glad ut,
Se io dico: Io dimenticherò il mio lamento, Io lascerò il mio cruccio, e mi rinforzerò;
28 da gruer jeg for alle mine plager; jeg vet jo at du ikke frikjenner mig.
Io sono spaventato di tutti i miei tormenti, Io so che tu non mi reputerai innocente.
29 Jeg skal jo være ugudelig - hvorfor gjør jeg mig da forgjeves møie?
Io sarò reo; Perchè adunque mi affaticherei in vano?
30 Om jeg tvettet mig med sne og renset mine hender med lut,
Quando io mi fossi lavato con acque di neve, E nettatomi le mani col sapone;
31 da skulde du dyppe mig i en grøft, så mine klær vemmedes ved mig.
Allora pure tu mi tufferesti in una fossa, E i miei vestimenti mi avrebbero in abbominio.
32 For han er ikke en mann som jeg, så jeg kunde svare ham, så vi kunde gå sammen for retten;
Perciocchè egli non [è] un uomo, come [son] io, [perchè] io gli risponda, [E perchè] noi veniamo insieme a giudicio.
33 det er ikke nogen voldgiftsmann mellem oss, som kunde legge sin hånd på oss begge.
Ei non v'è niuno che possa dar sentenza fra noi, [Che] possa metter la mano sopra amendue noi.
34 Når han bare tok sitt ris bort fra mig, og hans redsler ikke skremte mig!
[Ma] rimuova egli pur la sua verga d'addosso a me, E non mi conturbi il suo spavento.
35 Da skulde jeg tale uten å reddes for ham; for slik er jeg ikke, det vet jeg med mig selv.
[Allora] io parlerò, e non avrò paura di lui; Perciocchè in questo stato io non [sono] in me stesso.
