Jobs 9
1 Da tok Job til orde og sa:
Joob answeride, and seide, Verili Y woot, that it is so,
2 Ja visst, jeg vet at det er så; hvorledes skulde en mann kunne ha rett mot Gud?
and that a man comparisound to God schal not be maad iust.
3 Om han hadde lyst til å gå i rette med Gud, kunde han ikke svare ham ett til tusen.
If he wole stryue with God, he may not answere to God oon for a thousynde.
4 Vis som han er av hjerte og veldig i styrke - hvem trosset ham og kom vel fra det,
He is wiys in herte, and strong in myyt; who ayenstood hym, and hadde pees?
5 han som flytter fjell før de vet av det, som velter dem i sin vrede,
Which bar hillis fro o place to anothir, and thei wisten not; whiche he distriede in his strong veniaunce.
6 som ryster jorden, så den viker fra sitt sted, og dens støtter bever,
Which stirith the erthe fro his place, and the pilers therof schulen `be schakun togidere.
7 som byder solen, så den ikke går op, og som setter segl for stjernene,
Which comaundith to the sunne, and it risith not; and he closith the sterris, as vndur a signet.
8 som alene utspenner himmelen og skrider frem over havets høider,
Which aloone stretchith forth heuenes, and goith on the wawis of the see.
9 som har skapt Bjørnen, Orion og Syvstjernen og Sydens stjernekammere,
Which makith Ariture, and Orionas, and Hiadas, `that is, seuene sterris, and the innere thingis of the south.
10 som gjør store, uransakelige ting og under uten tall?
Which makith grete thingis, and that moun not be souyt out, and wondurful thingis, of whiche is noon noumbre.
11 Han går forbi mig, og jeg ser ham ikke; han farer forbi, og jeg merker ham ikke.
If he cometh to me, `that is, bi his grace, Y schal not se hym; if he goith awey, `that is, in withdrawynge his grace, Y schal not vndurstonde.
12 Han griper sitt rov - hvem vil hindre ham, hvem vil si til ham: Hvad gjør du?
If he axith sodeynli, who schal answere to hym? ethir who may seie to hym, Whi doist thou so?
13 Gud holder ikke sin vrede tilbake; under ham måtte Rahabs hjelpere bøie sig.
`God is he, whos wraththe no man may withstonde; and vndur whom thei ben bowid, that beren the world.
14 Hvorledes skulde da jeg kunne svare ham og velge mine ord imot ham,
Hou greet am Y, that Y answere to hym, and speke bi my wordis with hym?
15 jeg som ikke kunde svare om jeg enn hadde rett, men måtte be min dommer om nåde!
Which also schal not answere, thouy Y haue ony thing iust; but Y schal biseche my iuge.
16 Om jeg ropte, og han svarte mig, kunde jeg ikke tro at han hørte min røst,
And whanne he hath herd me inwardli clepynge, Y bileue not, that he hath herd my vois.
17 han som vilde knuse mig i storm og uten årsak ramme mig med sår på sår,
For in a whirlewynd he schal al to-breke me, and he schal multiplie my woundis, yhe, without cause.
18 som ikke vilde tillate mig å dra ånde, men vilde mette mig med lidelser.
He grauntith not, that my spirit haue reste, and he fillith me with bittirnesses.
19 Gjelder det styrke, så sier han: Se, her er jeg! Gjelder det rett: Hvem vil stevne mig?
If strengthe is souyt, `he is moost strong; if equyte of doom is souyt, no man dar yelde witnessynge for me.
20 Hadde jeg enn rett, skulde dog min egen munn dømme mig skyldig; var jeg enn uskyldig, vilde han dog si at jeg hadde urett.
If Y wole make me iust, my mouth schal dampne me; if Y schal schewe me innocent, he schal preue me a schrewe.
21 Skyldløs er jeg; jeg bryr mig ikke om å leve - jeg forakter mitt liv.
Yhe, thouy Y am symple, my soule schal not knowe this same thing; and it schal anoye me of my lijf.
22 Det kommer ut på ett; derfor sier jeg: Skyldløs eller ugudelig - han gjør dem begge til intet.
O thing is, which Y spak, he schal waste `bi deth also the innocent and wickid man.
23 Når svepen brått rammer med død, spotter han de uskyldiges lidelse.
If he betith, sle he onys, and leiye he not of the peynes of innocent men.
24 Jorden er gitt i den ugudeliges hånd; han tilhyller dens dommeres åsyn. Er det ikke han som gjør det, hvem er det da?
The erthe is youun in to the hondis of the wickid; he hilith the face of iugis; that if he is not, who therfor is?
25 Mine dager har vært hastigere enn en løper; de er bortflyktet uten å ha sett noget godt;
Mi daies weren swiftere than a corour; thei fledden, and sien not good.
26 de har faret avsted som båter av rør, som en ørn som slår ned på sitt bytte.
Thei passiden as schippis berynge applis, as an egle fleynge to mete.
27 Om jeg sier: Jeg vil glemme min sorg, jeg vil la min mørke mine fare og se glad ut,
Whanne Y seie, Y schal not speke so; Y chaunge my face, and Y am turmentid with sorewe.
28 da gruer jeg for alle mine plager; jeg vet jo at du ikke frikjenner mig.
Y drede alle my werkis, witynge that thou `woldist not spare the trespassour.
29 Jeg skal jo være ugudelig - hvorfor gjør jeg mig da forgjeves møie?
Sotheli if Y am also thus wickid, whi haue Y trauelid in veyn?
30 Om jeg tvettet mig med sne og renset mine hender med lut,
Thouy Y am waischun as with watris of snow, and thouy myn hondis schynen as moost cleene,
31 da skulde du dyppe mig i en grøft, så mine klær vemmedes ved mig.
netheles thou schalt dippe me in filthis, and my clothis, `that is, werkis, schulen holde me abhomynable.
32 For han er ikke en mann som jeg, så jeg kunde svare ham, så vi kunde gå sammen for retten;
Trewli Y schal not answere a man, which is lijk me; nether that may be herd euenli with me in doom.
33 det er ikke nogen voldgiftsmann mellem oss, som kunde legge sin hånd på oss begge.
`Noon is, that may repreue euer eithir, and sette his hond in bothe.
34 Når han bare tok sitt ris bort fra mig, og hans redsler ikke skremte mig!
Do he awei his yerde fro me, and his drede make not me aferd.
35 Da skulde jeg tale uten å reddes for ham; for slik er jeg ikke, det vet jeg med mig selv.
Y schal speke, and Y schal not drede hym; for Y may not answere dredynge.
