Jobs 9
1 Da tok Job til orde og sa:
And Job answers and says:
2 Ja visst, jeg vet at det er så; hvorledes skulde en mann kunne ha rett mot Gud?
“Truly I have known that [it is] so, But how is man righteous with God?
3 Om han hadde lyst til å gå i rette med Gud, kunde han ikke svare ham ett til tusen.
If he delights to strive with Him—He does not answer him one of a thousand.
4 Vis som han er av hjerte og veldig i styrke - hvem trosset ham og kom vel fra det,
Wise in heart and strong in power—Who has hardened toward Him and is at peace?
5 han som flytter fjell før de vet av det, som velter dem i sin vrede,
Who is removing mountains, And they have not known, Who has overturned them in His anger.
6 som ryster jorden, så den viker fra sitt sted, og dens støtter bever,
Who is shaking earth from its place, And its pillars move themselves.
7 som byder solen, så den ikke går op, og som setter segl for stjernene,
Who is commanding to the sun, and it does not rise, And the stars He seals up.
8 som alene utspenner himmelen og skrider frem over havets høider,
Stretching out the heavens by Himself, And treading on the heights of the sea,
9 som har skapt Bjørnen, Orion og Syvstjernen og Sydens stjernekammere,
Making the Great Bear, Orion, and the Pleiades, And the inner chambers of the south.
10 som gjør store, uransakelige ting og under uten tall?
Doing great things until there is no searching, And wonderful, until there is no numbering.
11 Han går forbi mig, og jeg ser ham ikke; han farer forbi, og jeg merker ham ikke.
Behold, He goes over by me, and I do not see, And He passes on, and I do not attend to it.
12 Han griper sitt rov - hvem vil hindre ham, hvem vil si til ham: Hvad gjør du?
Behold, He snatches away, who brings it back? Who says to Him, What [are] You doing?
13 Gud holder ikke sin vrede tilbake; under ham måtte Rahabs hjelpere bøie sig.
God does not turn back His anger, Proud helpers have bowed under Him.
14 Hvorledes skulde da jeg kunne svare ham og velge mine ord imot ham,
How much less do I answer Him? Choose out my words with Him?
15 jeg som ikke kunde svare om jeg enn hadde rett, men måtte be min dommer om nåde!
Whom, though I were righteous, I do not answer, For my judgment I make supplication.
16 Om jeg ropte, og han svarte mig, kunde jeg ikke tro at han hørte min røst,
Though I had called and He answers me, I do not believe that He gives ear [to] my voice.
17 han som vilde knuse mig i storm og uten årsak ramme mig med sår på sår,
Because He bruises me with a storm, And has multiplied my wounds for nothing.
18 som ikke vilde tillate mig å dra ånde, men vilde mette mig med lidelser.
He does not permit me to refresh my spirit, But fills me with bitter things.
19 Gjelder det styrke, så sier han: Se, her er jeg! Gjelder det rett: Hvem vil stevne mig?
If of power, behold, the Strong One; And if of judgment—who convenes me?
20 Hadde jeg enn rett, skulde dog min egen munn dømme mig skyldig; var jeg enn uskyldig, vilde han dog si at jeg hadde urett.
If I am righteous, my mouth declares me wicked; [If] I am perfect, it declares me perverse.
21 Skyldløs er jeg; jeg bryr mig ikke om å leve - jeg forakter mitt liv.
I am perfect; I do not know my soul, I despise my life.
22 Det kommer ut på ett; derfor sier jeg: Skyldløs eller ugudelig - han gjør dem begge til intet.
It is the same thing, therefore I said, He is consuming the perfect and the wicked.
23 Når svepen brått rammer med død, spotter han de uskyldiges lidelse.
If a scourge puts to death suddenly, He laughs at the trial of the innocent.
24 Jorden er gitt i den ugudeliges hånd; han tilhyller dens dommeres åsyn. Er det ikke han som gjør det, hvem er det da?
Earth has been given Into the hand of the wicked. He covers the faces of her judges, If not—where, who [is] he?
25 Mine dager har vært hastigere enn en løper; de er bortflyktet uten å ha sett noget godt;
My days have been swifter than a runner, They have fled, they have not seen good,
26 de har faret avsted som båter av rør, som en ørn som slår ned på sitt bytte.
They have passed on with ships of reed, As an eagle darts on food.
27 Om jeg sier: Jeg vil glemme min sorg, jeg vil la min mørke mine fare og se glad ut,
Though I say, I forget my talking, I forsake my corner, and I brighten up!
28 da gruer jeg for alle mine plager; jeg vet jo at du ikke frikjenner mig.
I have been afraid of all my griefs, I have known that You do not acquit me.
29 Jeg skal jo være ugudelig - hvorfor gjør jeg mig da forgjeves møie?
I become wicked; why [is] this? I labor [in] vain.
30 Om jeg tvettet mig med sne og renset mine hender med lut,
If I have washed myself with snow-water, And purified my hands with soap,
31 da skulde du dyppe mig i en grøft, så mine klær vemmedes ved mig.
Then You dip me in corruption, And my garments have detested me.
32 For han er ikke en mann som jeg, så jeg kunde svare ham, så vi kunde gå sammen for retten;
But if a man like myself—I answer Him, We come together into judgment.
33 det er ikke nogen voldgiftsmann mellem oss, som kunde legge sin hånd på oss begge.
If there were a mediator between us, He places his hand on us both.
34 Når han bare tok sitt ris bort fra mig, og hans redsler ikke skremte mig!
He turns aside His rod from off me, And His terror does not make me afraid,
35 Da skulde jeg tale uten å reddes for ham; for slik er jeg ikke, det vet jeg med mig selv.
I speak, and do not fear Him, but I am not right with myself.”
