Jobs 9

1 Da tok Job til orde og sa:

Then Job answered and said,

2 Ja visst, jeg vet at det er så; hvorledes skulde en mann kunne ha rett mot Gud?

I know of a truth that it is so: for how shall a mortal man be just before the Lord?

3 Om han hadde lyst til å gå i rette med Gud, kunde han ikke svare ham ett til tusen.

For if he would enter into judgement with him, [God] would not listen to him, so that he should answer to one of his charges of a thousand.

4 Vis som han er av hjerte og veldig i styrke - hvem trosset ham og kom vel fra det,

For he is wise in mind, and mighty, and great: who has hardened himself against him and endured?

5 han som flytter fjell før de vet av det, som velter dem i sin vrede,

Who wears out the mountains, and [men] know it not: who overturns them in anger.

6 som ryster jorden, så den viker fra sitt sted, og dens støtter bever,

Who shakes the [earth] under heaven from its foundations, and its pillars totter.

7 som byder solen, så den ikke går op, og som setter segl for stjernene,

Who commands the sun, and it rises not; and he seals up the stars.

8 som alene utspenner himmelen og skrider frem over havets høider,

Who alone has stretched out the heavens, and walks on the sea as on firm ground.

9 som har skapt Bjørnen, Orion og Syvstjernen og Sydens stjernekammere,

Who makes Pleias, and Hesperus, and Arcturus, and the chambers of the south.

10 som gjør store, uransakelige ting og under uten tall?

Who does great and unsearchable things; glorious also and excellent things, innumerable.

11 Han går forbi mig, og jeg ser ham ikke; han farer forbi, og jeg merker ham ikke.

If ever he should go beyond me, I shall not see him: if he should pass by me, neither thus have I known [it].

12 Han griper sitt rov - hvem vil hindre ham, hvem vil si til ham: Hvad gjør du?

If he would take away, who shall turn him back? or who shall say to him, What have you done?

13 Gud holder ikke sin vrede tilbake; under ham måtte Rahabs hjelpere bøie sig.

For [if] he has turned away [his] anger, the whales under heaven have stooped under him.

14 Hvorledes skulde da jeg kunne svare ham og velge mine ord imot ham,

Oh then that he would listen to me, or judge my cause.

15 jeg som ikke kunde svare om jeg enn hadde rett, men måtte be min dommer om nåde!

For though I be righteous, he will not listen to me: I will entreat his judgement.

16 Om jeg ropte, og han svarte mig, kunde jeg ikke tro at han hørte min røst,

And if I should call and he should not listen, I can’t believe that he has listened to my voice.

17 han som vilde knuse mig i storm og uten årsak ramme mig med sår på sår,

Let him not crush me with a dark storm: but he has made by bruises many without cause.

18 som ikke vilde tillate mig å dra ånde, men vilde mette mig med lidelser.

For he suffers me not to take breath, but he has filled me with bitterness.

19 Gjelder det styrke, så sier han: Se, her er jeg! Gjelder det rett: Hvem vil stevne mig?

For indeed he is strong in power: who then shall resist his judgement?

20 Hadde jeg enn rett, skulde dog min egen munn dømme mig skyldig; var jeg enn uskyldig, vilde han dog si at jeg hadde urett.

For though I should seem righteous, my mouth will be profane: and though I should seem blameless, I shall be proved perverse.

21 Skyldløs er jeg; jeg bryr mig ikke om å leve - jeg forakter mitt liv.

For even if I have sinned, I know it not [in] my soul: but my life is taken away.

22 Det kommer ut på ett; derfor sier jeg: Skyldløs eller ugudelig - han gjør dem begge til intet.

Therefore I said, Wrath slays the great and mighty man.

23 Når svepen brått rammer med død, spotter han de uskyldiges lidelse.

For the worthless die, but the righteous are laughed to scorn.

24 Jorden er gitt i den ugudeliges hånd; han tilhyller dens dommeres åsyn. Er det ikke han som gjør det, hvem er det da?

For they are delivered into the hands of the unrighteous [man]: he covers the faces of the judges [of the earth]: but if it be not he, who is it?

25 Mine dager har vært hastigere enn en løper; de er bortflyktet uten å ha sett noget godt;

But my life is swifter than a post: [my days] have fled away, and they knew it not.

26 de har faret avsted som båter av rør, som en ørn som slår ned på sitt bytte.

Or again, is there a trace of [their] path [left] by ships? or is there one of the flying eagle as it seeks [its] prey?

27 Om jeg sier: Jeg vil glemme min sorg, jeg vil la min mørke mine fare og se glad ut,

And if I should say, I will forget to speak, I will bow down my face and groan;

28 da gruer jeg for alle mine plager; jeg vet jo at du ikke frikjenner mig.

I quake in all my limbs, for I know that you will not leave me alone [as] innocent.

29 Jeg skal jo være ugudelig - hvorfor gjør jeg mig da forgjeves møie?

But since I am ungodly, why have I not died?

30 Om jeg tvettet mig med sne og renset mine hender med lut,

For if I should wash myself with snow, and purge myself with pure hands,

31 da skulde du dyppe mig i en grøft, så mine klær vemmedes ved mig.

you had thoroughly plunged me in filth, and my garment had abhorred me.

32 For han er ikke en mann som jeg, så jeg kunde svare ham, så vi kunde gå sammen for retten;

For you are not man like me, with whom I could contend, that we might come together to judgement.

33 det er ikke nogen voldgiftsmann mellem oss, som kunde legge sin hånd på oss begge.

Would that [he] our mediator were [present], and a reprover, and one who should hear [the cause] between both.

34 Når han bare tok sitt ris bort fra mig, og hans redsler ikke skremte mig!

Let him remove [his] rod from me, and let not his fear terrify me:

35 Da skulde jeg tale uten å reddes for ham; for slik er jeg ikke, det vet jeg med mig selv.

so shall I not be afraid, but I will speak: for I am not thus conscious [of guilt].