Jobs 8
1 Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:
Então respondeu Bildad o suhita, e disse:
2 Hvor lenge vil du tale så? Hvor lenge skal din munns ord være som et veldig vær?
Até quando fallarás taes coisas, e as razões da tua bocca serão como um vento impetuoso?
3 Skulde vel Gud forvende retten, eller den Allmektige forvende rettferdigheten?
Porventura perverteria Deus o direito? e perverteria o Todo-poderoso a justiça?
4 Har dine sønner syndet mot ham, så har han gitt dem deres brøde i vold.
Se teus filhos peccaram contra elle, tambem elle os lançou na mão da sua transgressão.
5 Hvis du vender dig til Gud og beder den Allmektige om nåde,
Mas, se tu de madrugada buscares a Deus, e ao Todo-poderoso pedires misericordia,
6 hvis du er ren og opriktig, da vil han våke over dig og gjenreise din rettferds bolig,
Se fôres puro e recto, certamente logo despertará por ti, e restaurará a morada da tua justiça.
7 og din forrige lykke vil bli ringe mot din senere lykke, for den skal være overmåte stor.
O teu principio, na verdade, terá sido pequeno, porém o teu ultimo estado crescerá em extremo.
8 For spør bare fremfarne slekter og akt på det som deres fedre har gransket ut
Porque, pergunta agora ás gerações passadas: e prepara-te para a inquirição de seus paes
9 - for vi er fra igår og vet intet; for en skygge er våre dager på jorden -
Porque nós somos de hontem, e nada sabemos; porquanto nossos dias sobre a terra são como a sombra.
10 de skal lære dig og si dig det og bære frem ord fra sitt hjerte.
Porventura não te ensinarão elles, e não te fallarão, e do seu coração não tirarão razões?
11 Vokser sivet op hvor det ikke er myrlendt? Blir starrgresset stort uten vann?
Porventura sobe o junco sem lodo? ou cresce a espadana sem agua?
12 Ennu står det friskt og grønt og blir ikke skåret; da visner det før alt annet gress.
Estando ainda na sua verdura, ainda que a não cortem, todavia antes de qualquer outra herva se secca.
13 Således går det alle dem som glemmer Gud, og den gudløses håp går til grunne;
Assim são as veredas de todos quantos se esquecem de Deus: e a esperança do hypocrita perecerá.
14 hans tillit avskjæres, og det han trøster sig til, er spindelvev.
Cuja esperança fica frustrada: e a sua confiança será como a teia d'aranha.
15 Han støtter sig på sitt hus, men det står ikke; han holder sig fast i det, men det står ikke fast.
Encostar-se-ha á sua casa, mas não se terá firme: apegar-se-ha a ella, mas não ficará em pé.
16 Frodig står han der i solens skinn, og hans skudd breder sig ut over hans have;
Está sumarento antes que venha o sol, e os seus renovos saem sobre o seu jardim;
17 om en stenrøs slynger sig hans røtter, mellem stener trenger han sig frem.
As suas raizes se entrelaçam junto á fonte, para o pedregal attenta.
18 Ryddes han bort fra sitt sted, så kjennes det ikke ved ham, men sier: Jeg har aldri sett dig.
Absorvendo-o elle do seu logar, negal-o-ha este, dizendo: Nunca te vi?
19 Se, det er gleden på hans vei, og av mulden spirer andre frem.
Eis que este é alegria do seu caminho, e outros brotarão do pó.
20 Nei, Gud forkaster ikke en som er ulastelig, og han holder ikke ugudelige ved hånden.
Eis que Deus não rejeitará ao recto; nem toma pela mão aos malfeitores:
21 Ennu vil han fylle din munn med latter og dine leber med jubel.
Até que de riso te encha a bocca, e os teus labios de jubilação.
22 De som hater dig, skal klædes med skam, og de ugudeliges telt skal ikke mere finnes.
Teus aborrecedores se vestirão de confusão, e a tenda dos impios não existirá mais.
