< Jobs 8 >
1 Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:
Bilidadi, moto ya Shuwa, azwaki maloba mpe alobaki:
2 Hvor lenge vil du tale så? Hvor lenge skal din munns ord være som et veldig vær?
« Kino tango nini okokoba koloba makambo ya boye? Maloba na yo ezali te lokola mopepe makasi?
3 Skulde vel Gud forvende retten, eller den Allmektige forvende rettferdigheten?
Boni, Nzambe abukaka mibeko, Nkolo-Na-Nguya-Nyonso abalolaka penza bosembo?
4 Har dine sønner syndet mot ham, så har han gitt dem deres brøde i vold.
Soki bana na yo basalaki masumu liboso na Ye, apesaki nde bango etumbu mpo na mabe na bango!
5 Hvis du vender dig til Gud og beder den Allmektige om nåde,
Kasi yo, soki oluki Nzambe, soki osengi ngolu epai na Nkolo-Na-Nguya-Nyonso,
6 hvis du er ren og opriktig, da vil han våke over dig og gjenreise din rettferds bolig,
soki ozali peto, soki ozali sembo, akotelema Ye moko, ata sik’oyo, mpo na kokata likambo na yo mpe kozongisela yo libula na yo, kolanda bosembo na yo.
7 og din forrige lykke vil bli ringe mot din senere lykke, for den skal være overmåte stor.
Bozwi na yo ya kala ekomonana moke, pamba te bozwi oyo ekoya na sima ekozala monene koleka.
8 For spør bare fremfarne slekter og akt på det som deres fedre har gransket ut
Nabondeli yo, tuna bato oyo baleka liboso, kanisa mpe landela malamu bwanya ya batata na bango,
9 - for vi er fra igår og vet intet; for en skygge er våre dager på jorden -
pamba te, biso, tozali bato ya lobi oyo ewuti koleka, toyebi eloko te, mpe mikolo na biso, awa na se, ezali kaka lokola elili.
10 de skal lære dig og si dig det og bære frem ord fra sitt hjerte.
Bato ya kala bakoteya yo, bakoloba na yo, mpe, na bwanya na bango, bakobimisela yo mateya oyo:
11 Vokser sivet op hvor det ikke er myrlendt? Blir starrgresset stort uten vann?
Boni, nzete ya papirisi ekoki penza kobota na esika oyo ezangi potopoto? Nzete oyo ebotaka na mayi ekoki solo kobota na esika ekawuka?
12 Ennu står det friskt og grønt og blir ikke skåret; da visner det før alt annet gress.
Ekawukaka liboso ya matiti nyonso, wana makasa na yango ezali nanu mobesu, ata bapikoli yango te.
13 Således går det alle dem som glemmer Gud, og den gudløses håp går til grunne;
Ndenge wana nde ezalaka, bomoi ya bato nyonso oyo babosanaka Nzambe; boye, elikya ya bato mabe ebebaka.
14 hans tillit avskjæres, og det han trøster sig til, er spindelvev.
Eloko oyo batielaka motema ekokatana, pamba te elikya na bango ezali lokola ndako ya limpulututu.
15 Han støtter sig på sitt hus, men det står ikke; han holder sig fast i det, men det står ikke fast.
Ata batieli ndako na bango motema, esimbaka te; Ezala bakangami na yango, esimbaka kaka te.
16 Frodig står han der i solens skinn, og hans skudd breder sig ut over hans have;
Bazali lokola nzete ya mobesu na tango ya moyi makasi; mandalala na yango ezipaka elanga,
17 om en stenrøs slynger sig hans røtter, mellem stener trenger han sig frem.
elingaka misisa na yango zingazinga ya mabanga mpe epasolaka nzela kati na mabanga;
18 Ryddes han bort fra sitt sted, så kjennes det ikke ved ham, men sier: Jeg har aldri sett dig.
kasi soki bapikoli nzete yango na esika na yango, esika yango ewanganaka nzete mpe elobaka: ‹ Natikala komona yo te! ›
19 Se, det er gleden på hans vei, og av mulden spirer andre frem.
Ndenge wana nde suka na yango ekozala; mpe banzete mosusu ekobota kaka na mabele wana.
20 Nei, Gud forkaster ikke en som er ulastelig, og han holder ikke ugudelige ved hånden.
Solo, Nzambe abwakaka te bato ya sembo, mpe alendisaka te maboko ya bato mabe.
21 Ennu vil han fylle din munn med latter og dine leber med jubel.
Nzokande, akotondisa monoko na yo na koseka, mpe bibebu na yo na banzembo ya esengo.
22 De som hater dig, skal klædes med skam, og de ugudeliges telt skal ikke mere finnes.
Banguna na yo bakotondisama na soni, mpe bandako ya bato mabe ekozala lisusu te. »