Jobs 8
1 Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:
E BILDAD Suhita rispose, e disse:
2 Hvor lenge vil du tale så? Hvor lenge skal din munns ord være som et veldig vær?
Infino a quando proferirai tali ragionamenti, E [saranno] le parole della tua bocca [come] un vento impetuoso?
3 Skulde vel Gud forvende retten, eller den Allmektige forvende rettferdigheten?
Iddio pervertirebbe egli il giudicio? L'Onnipotente pervertirebbe egli la giustizia?
4 Har dine sønner syndet mot ham, så har han gitt dem deres brøde i vold.
Se i tuoi figliuoli hanno peccato contro a lui, Egli altresì li ha dati in mano del lor misfatto.
5 Hvis du vender dig til Gud og beder den Allmektige om nåde,
[Ma] quant'è a te, se tu ricerchi Iddio, E chiedi grazia all'Onnipotente;
6 hvis du er ren og opriktig, da vil han våke over dig og gjenreise din rettferds bolig,
Se tu [sei] puro e diritto, Certamente egli si risveglierà di presente in favor tuo, E farà prosperare il tuo giusto abitacolo.
7 og din forrige lykke vil bli ringe mot din senere lykke, for den skal være overmåte stor.
E la tua condizione di prima sarà stata piccola, E l'ultima diventerà grandissima.
8 For spør bare fremfarne slekter og akt på det som deres fedre har gransket ut
Perciocchè domanda pur le età primiere, E disponti ad informarti da' padri loro;
9 - for vi er fra igår og vet intet; for en skygge er våre dager på jorden -
Imperocchè, quant'è a noi, [siamo sol da] ieri in qua, E non abbiamo intendimento; Perchè i nostri giorni [son] come un'ombra sopra la terra;
10 de skal lære dig og si dig det og bære frem ord fra sitt hjerte.
Non insegnerannoti essi, [e non] parlerannoti, E non trarranno essi fuori ragionamenti dal cuor loro?
11 Vokser sivet op hvor det ikke er myrlendt? Blir starrgresset stort uten vann?
Il giunco sorgerà egli senza pantano? L'erba de' prati crescerà ella senz'acqua?
12 Ennu står det friskt og grønt og blir ikke skåret; da visner det før alt annet gress.
E pure, mentre [è] ancor verde, e non [è] ancora segata, Si secca avanti ogni [altra] erba.
13 Således går det alle dem som glemmer Gud, og den gudløses håp går til grunne;
Tali [son] le vie di tutti quelli che dimenticano Iddio, E [così] perirà la speranza dell'ipocrita;
14 hans tillit avskjæres, og det han trøster sig til, er spindelvev.
La cui speranza sarà troncata, E la cui confidanza [sarà] una casa di ragnolo.
15 Han støtter sig på sitt hus, men det står ikke; han holder sig fast i det, men det står ikke fast.
Egli si appoggerà in su la casa sua, ma quella non istarà ferma; Egli si atterrà ad essa, ma ella non istarà in piè.
16 Frodig står han der i solens skinn, og hans skudd breder sig ut over hans have;
[Egli] è verdeggiante al sole, E i suoi rami si spandono fuori in sul giardino, nel quale è piantato;
17 om en stenrøs slynger sig hans røtter, mellem stener trenger han sig frem.
Le sue radici s'intralciano presso alla fonte, Egli mira la casa di pietra.
18 Ryddes han bort fra sitt sted, så kjennes det ikke ved ham, men sier: Jeg har aldri sett dig.
Ma, se alcuno lo manderà in ruina, [divellendolo dal luogo suo], [Questo] lo rinnegherà dicendo: Io non ti vidi [giammai].
19 Se, det er gleden på hans vei, og av mulden spirer andre frem.
Ecco, tale [è] l'allegrezza della sua via, E dalla polvere ne germoglieranno altri.
20 Nei, Gud forkaster ikke en som er ulastelig, og han holder ikke ugudelige ved hånden.
Ecco, Iddio non disdegna l'[uomo] intiero; Ma altresì non presta la mano a' maligni.
21 Ennu vil han fylle din munn med latter og dine leber med jubel.
Ancora empierà egli la tua bocca di riso, E le tue labbra di giubilo.
22 De som hater dig, skal klædes med skam, og de ugudeliges telt skal ikke mere finnes.
Quelli che ti odiano saranno vestiti di vergogna; Ma il tabernacolo degli empi non sarà [più].
