Jobs 8
1 Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:
Allora prese a dire Bildad il Suchita:
2 Hvor lenge vil du tale så? Hvor lenge skal din munns ord være som et veldig vær?
Fino a quando dirai queste cose e vento impetuoso saranno le parole della tua bocca?
3 Skulde vel Gud forvende retten, eller den Allmektige forvende rettferdigheten?
Può forse Dio deviare il diritto o l'Onnipotente sovvertire la giustizia?
4 Har dine sønner syndet mot ham, så har han gitt dem deres brøde i vold.
Se i tuoi figli hanno peccato contro di lui, li ha messi in balìa della loro iniquità.
5 Hvis du vender dig til Gud og beder den Allmektige om nåde,
Se tu cercherai Dio e implorerai l'Onnipotente,
6 hvis du er ren og opriktig, da vil han våke over dig og gjenreise din rettferds bolig,
se puro e integro tu sei, fin d'ora veglierà su di te e ristabilirà la dimora della tua giustizia;
7 og din forrige lykke vil bli ringe mot din senere lykke, for den skal være overmåte stor.
piccola cosa sarà la tua condizione di prima, di fronte alla grandezza che avrà la futura.
8 For spør bare fremfarne slekter og akt på det som deres fedre har gransket ut
Chiedilo infatti alle generazioni passate, poni mente all'esperienza dei loro padri,
9 - for vi er fra igår og vet intet; for en skygge er våre dager på jorden -
perché noi siamo di ieri e nulla sappiamo, come un'ombra sono i nostri giorni sulla terra.
10 de skal lære dig og si dig det og bære frem ord fra sitt hjerte.
Essi forse non ti istruiranno e ti parleranno traendo le parole dal cuore?
11 Vokser sivet op hvor det ikke er myrlendt? Blir starrgresset stort uten vann?
Cresce forse il papiro fuori della palude e si sviluppa forse il giunco senz'acqua?
12 Ennu står det friskt og grønt og blir ikke skåret; da visner det før alt annet gress.
E' ancora verde, non buono per tagliarlo, e inaridisce prima d'ogn'altra erba.
13 Således går det alle dem som glemmer Gud, og den gudløses håp går til grunne;
Tale il destino di chi dimentica Dio, così svanisce la speranza dell'empio;
14 hans tillit avskjæres, og det han trøster sig til, er spindelvev.
la sua fiducia è come un filo e una tela di ragno è la sua sicurezza:
15 Han støtter sig på sitt hus, men det står ikke; han holder sig fast i det, men det står ikke fast.
si appoggi alla sua casa, essa non resiste, vi si aggrappi, ma essa non regge.
16 Frodig står han der i solens skinn, og hans skudd breder sig ut over hans have;
Rigoglioso sia pure in faccia al sole e sopra il giardino si spandano i suoi rami,
17 om en stenrøs slynger sig hans røtter, mellem stener trenger han sig frem.
sul terreno sassoso s'intreccino le sue radici, tra le pietre attinga la vita.
18 Ryddes han bort fra sitt sted, så kjennes det ikke ved ham, men sier: Jeg har aldri sett dig.
Se lo si toglie dal suo luogo, questo lo rinnega: «Non t'ho mai visto!».
19 Se, det er gleden på hans vei, og av mulden spirer andre frem.
Ecco la gioia del suo destino e dalla terra altri rispuntano.
20 Nei, Gud forkaster ikke en som er ulastelig, og han holder ikke ugudelige ved hånden.
Dunque, Dio non rigetta l'uomo integro, e non sostiene la mano dei malfattori.
21 Ennu vil han fylle din munn med latter og dine leber med jubel.
Colmerà di nuovo la tua bocca di sorriso e le tue labbra di gioia.
22 De som hater dig, skal klædes med skam, og de ugudeliges telt skal ikke mere finnes.
I tuoi nemici saran coperti di vergogna e la tenda degli empi più non sarà.
