< Jobs 8 >

1 Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:
Felelt a Súachbeli Bildád és mondta:
2 Hvor lenge vil du tale så? Hvor lenge skal din munns ord være som et veldig vær?
Meddig beszélsz efféléket? hatalmas szél szádnak mondásai!
3 Skulde vel Gud forvende retten, eller den Allmektige forvende rettferdigheten?
Vajon Isten jogot ferdít-e, avagy igazságot ferdít-e a Mindenható?
4 Har dine sønner syndet mot ham, så har han gitt dem deres brøde i vold.
Ha fiaid vétkeztek ellene, odabocsátotta őket bűnük kezébe.
5 Hvis du vender dig til Gud og beder den Allmektige om nåde,
Ha te keresve fordulnál Istenhez s a Mindenhatóhoz könyörögnél;
6 hvis du er ren og opriktig, da vil han våke over dig og gjenreise din rettferds bolig,
ha tiszta és egyenes vagy: bizony most virrasztana feletted s békét adna igazságos hajlékodnak;
7 og din forrige lykke vil bli ringe mot din senere lykke, for den skal være overmåte stor.
s ha csekély volt múltad, a te jövőd felette nagy lesz.
8 For spør bare fremfarne slekter og akt på det som deres fedre har gransket ut
Mert kérdezd csak az előbbi nemzedéket s figyelj őseik kutatására;
9 - for vi er fra igår og vet intet; for en skygge er våre dager på jorden -
mert mi tegnapiak vagyunk és nincs tudomásunk, mert árnyék napjaink a földön!
10 de skal lære dig og si dig det og bære frem ord fra sitt hjerte.
Nemde ők oktatnak majd téged, megmondják neked és szivökből fakasztanak szavakat:
11 Vokser sivet op hvor det ikke er myrlendt? Blir starrgresset stort uten vann?
Magasra nő-e a sás mocsár nélkül, nagyra-e a káka víz híján?
12 Ennu står det friskt og grønt og blir ikke skåret; da visner det før alt annet gress.
Még rügyében van, le nem szakítható, és minden fűnél előbb szárad el.
13 Således går det alle dem som glemmer Gud, og den gudløses håp går til grunne;
Ilyenek az útjai mind az Istenről feledkezőknek s az istentelennek reménye elvész.
14 hans tillit avskjæres, og det han trøster sig til, er spindelvev.
A kinek megszakad a bizodalma és pókháló a menedéke;
15 Han støtter sig på sitt hus, men det står ikke; han holder sig fast i det, men det står ikke fast.
rátámaszkodik házára, de meg nem áll, hozzá kapaszkodik, de nem marad meg.
16 Frodig står han der i solens skinn, og hans skudd breder sig ut over hans have;
Nedvében álló ő a nap előtt, s kertjén túl tejed a hajtása;
17 om en stenrøs slynger sig hans røtter, mellem stener trenger han sig frem.
kőhalmon fonódnak össze gyökerei, kőházat szemel ki magának.
18 Ryddes han bort fra sitt sted, så kjennes det ikke ved ham, men sier: Jeg har aldri sett dig.
Ha kipusztítják helyéből, megtagadja őt: nem láttalak!
19 Se, det er gleden på hans vei, og av mulden spirer andre frem.
Lám, az az útjának a vígsága s a porból mások sarjadnak ki.
20 Nei, Gud forkaster ikke en som er ulastelig, og han holder ikke ugudelige ved hånden.
Lám, Isten nem veti még a gáncstalant s nem fogja kézen a gonosztevőket.
21 Ennu vil han fylle din munn med latter og dine leber med jubel.
A míg nevetéssel tölti szájadat s ajkaidat rivalgással,
22 De som hater dig, skal klædes med skam, og de ugudeliges telt skal ikke mere finnes.
gyűlölőid szégyent öltenek, s nincs meg a gonoszoknak sátra.

< Jobs 8 >